Det er tidlig kveld og stekende varmt i hovedstaden. Birger Magnus kommer foroverlent inn svingdøra i NRK TV-resepsjonen, høy, brun og blid. Han er iført grå dress, lyseblå skjorte uten slips og med håndtrykk som en grizzlybjørn. Som nyvalgt styreleder har han høye mål og lave skuldre av den typen som kun er forunt folk med lang erfaring. Det han derimot ikke har, er fri adgang i statskanalens lokaler, i hvert fall ikke denne kvelden. Men etter litt fram og tilbake med vaktene i resepsjonen får vi lov til å finne oss en plass i en av de høyryggede sofaene som er plassert på rekke og rad i gangene utenfor store studio og ofte rommer en og annen slumrende programleder eller TV-gjest.
Helt siden det nye styret i NRK ble presentert på en pressekonferanse i Kulturdepartementet forrige uke, har Birger Magnus, som i dag er uavhengig styreleder og styremedlem i en rekke bedrifter, nesten konsekvent blitt omtalt som styregrossisten.
- Er det en tittel du føler deg komfortabel med?
- Jeg synes ikke det er så beskrivende. Jeg har ikke noe godt kallenavn på det jeg driver med, men hva med profesjonell styreleder? Det profesjonelle kan du jo tolke på flere måter, både at man er dyktig, og at det er noe man faktisk lever av.
Om det er ett ord som kunne oppsummere førsteinntrykket av denne kjernesunne, syklende og Birken-løpende bergenseren så må det være trygg.
- I dette yrket så vet man jo at det alltid kommer mange overraskelser, men jeg har jo fått litt erfaring i å håndtere det, sier han og drar hånden gjennom den blonde luggen.
- Nå strutter du av selvtillit?
- Jeg har vært mye sjenert, men det hjelper selvfølgelig å få en liten boost som tilbudet om dette vervet har gitt. Plutselig tror du liksom at du er noe, ler han spøkefullt.
Det skal mye til for å vippe Birger Magnus av pinnen, men det er mulig. I forrige uke var det en ung jypling som klarte det. Under en presentasjon av NRKs nye programkonsepter i Bergen skulle han intervjues av en ung programleder.
- Jeg var forberedt på å være seriøs, og snakke om redaksjonell uavhengighet og kvalitet og sånne ting, og så er det første spørsmålet: «Hvorfor holder du etternavnet ditt hemmelig?» Og der står du liksom der foran hundre mennesker og vet ikke helt hva du skal si … Da ble jeg satt ut, ler han høyt og hjertelig så det rykker i føttene på fyren som sover på nabosofaen.
Da Magnus ble tilbudt å overta jobben etter William Nygaard med å lede NRKs styre brukte han ikke lang tid på å bestemme seg. En telefon og ett møte var nok.
- Hva slags type må man være for å ville jobbe i mediebransjen i dag?
- Jeg tror man må like utfordringer og like forandring. Dessuten bør man være samfunnsinteressert. Og når jeg ser på mine tidligere kollegaer i Schibsted, så er det dem som liker forandring som har lykkes best. Slik vil det vel også kanskje være i NRK.
- Dere bergensere har medfødt selvtillit?
- Vel, jeg har nå alltid forsøkt å framstille meg selv som noe så sært som en ydmyk bergenser, og tror folk oppfatter meg slik. Jeg er forhåpentligvis ikke den typisk brautende bergenseren, men jeg har alltid likt å ta utfordringer.
Hans fortid som konserndirektør og stedfortredende konsernsjef i Schibsted er ved flere anledninger blitt trukket fram. Skeptikere har stilt seg kritiske til at en tidligere Schibsted-topp skal være med og begrense NRKs dominans overfor kommersielle aktører, spesielt på nett - aktører som i stor grad er eid av Schibsted.
- Kulturminister Thorhild Widvey har signalisert at hun vil kunne vurdere å se på mulighetene til å begrense NRKs dominans overfor de kommersielle aktørene, hva tenker du om det?
- Da jeg fikk spørsmål om jeg ville ta dette vervet - eller utfordringen - så måtte jeg spørre statsråden om hvilken retningsendringer for NRK de så får seg. Hun var veldig tydelig på at ja, selvfølgelig må NRK være innstilt på å forandre seg, men det måtte ikke være slik at det som blir bestemt nå i denne regjeringen umiddelbart kan bli reversert av en annen regjering. Dette har hun også sagt eksternt. Det var viktig for meg å få på plass at NRK ikke skal bli noen kasteball selv om vi må tilpasse oss. Hva som konkret skal skje og hvilke tilpasninger som må gjøres, vil i stor grad avgjøres av den stortingsmeldingen som kommer til neste år.
Birger Magnus er et engasjert menneske som forstår samfunnet rundt seg. Ingen kan mediebransjen bedre, blir det hevdet. Med ham ved enden av bordet har NRK fått en styreleder som vet viktigheten av å være relevant i en bransje der teknologien er i mer eller mindre konstant endring. På 90-tallet var han mannen som fikk Schibsted til å satse på internett. I oppstarten ble selskapet idioterklært, men 10 år senere ble de genierklært da det ble kjent at 50 prosent av selskapets overskudd kunne hentes fra nettsatsingen. Senere er han blitt hentet til prestisjetunge universiteter som Harvard for å foredra om nettopp denne satsingen, og mange forbinder ham stadig med Schibsted.
- Er du komfortabel med at du forbindes så sterkt med din tidligere arbeidsplass?
- Jeg forstår bakgrunnen til spekulasjonene, men mitt forhold til dette er helt avklart. Jeg sluttet i Schibsteds konsernledelse for 5 år siden, har solgt Schibstedaksjene mine og har i ikke hatt oppdrag eller verv i Schibsted siden jeg sluttet. Jeg vil få deler av pensjonen min fra Schibsted, men har ingen bindinger til selskapet.
- Fikk du forresten noe å skryte av for de aksjene?
- Jada, det gjorde jeg. Det var gode aksjer å ha.
- Du er kjent for å våge å tenke nytt - føler du deg modig?
- Nei, det tror jeg ikke, men jeg er utholdende. Når det gjaldt satsingen på internett, så visste vi at det kom til å komme. Det tror jeg mange andre gjorde også. Utfordringen var å tørre å ødelegge litt av det man selv hadde, utfordre det bestående, for å kunne skape noe nytt og eventuelt større på sikt. Schibsted og Kodak benyttes som case på Harvard for å illustrerer forskjellen i strategi. Kodak gikk konkurs til tross for at de alt på midten av 90-tallet så hvilken vei det gikk med digital utvikling. Likevel torde de ikke tenke tilstrekkelig langsiktig i frykt for å ødelegge neste års inntjening. Men det torde vi i Schibsted. Det ble etablert en visjon i 1995 om at vi skulle være der hvor kundene var, selv om de beveget seg vekk fra papir. Det var vi veldig tro mot og vi kunne være tro mot det fordi vi var støttet av et langsiktig eierskap.
- Man kan med andre ord ikke være redd for å gjøre feil?
- Det er kanskje det viktig i denne type forandringer, at du må ikke bare bli målt på feilene du gjør. Du må også bli målt på at du tør å gjøre noe. Vi torde ta sjanser, og vi fikk lov til å ta sjanser siden vi hadde et styre og et eierskap som støttet oss.
- Hva blir den største utfordringen i NRK tror du?
- Det er vel noen paralleller her. Vi må tørre å ta noen sjanser, og både ønske og tørre å omstille oss. Det å like å gjøre tingene litt bedre og litt annerledes enn i går er et godt utgangspunkt.
I 2008 kåret nettstedet Kampanje Birger Magnus til Medie-Norges mektigste. Året etter var det over og ut. Da det skulle velges ny konsernleder ble han vraket til fordel for Rolv Erik Ryssdal.
- Jeg valgte selv å gå. Da Rolf Erik ble valgt som konsernsjef, så var vi begge enige om at det ikke ville fungere, vi var gode venner og jeg hadde vært hans sjef og støtte og så skulle vi liksom snu helt rundt på dette. Da måtte jeg blitt en helt annen enn den jeg er og det tror jeg ikke at jeg hadde greid.
- Ble du sur?
- Jeg ble jo litt skuffet. Jeg hadde lyst på den jobben, jeg - det er en ærlig sak. Men jeg var ikke bitter. Samtidig tror jeg du har godt av å forandre litt miljø. Da får du nye impulser og nye ideer. Jeg har opplevd og lært mye i årene etter Schibsted som jeg ikke ville vært foruten, og i dag føler jeg meg både heldig og privilegert som får så mange forskjellige muligheter.
To år senere så kona Siri Hatlen seg nødt til å trekke seg fra seg sin stilling som administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus på grunn av uenigheter med Helse Sør-Østs økonomistyring.
- Hjalp det at du kunne støtte henne med din erfaring fra Schibsted?
- Jo, men jeg tror hennes situasjon var litt tøffere. Hun følte tross alt at hele grunnlaget for jobben hennes forsvant, at hun var kommet i en situasjon der hun ikke kunne jobbe videre fordi de som hadde ansatt henne ikke ville gi henne nødvendig støtte. Hun hadde hatt en flott tid med lederteamet sitt og hadde de fleste forutsetninger for å kunne lykkes.
I dag jobber også hun som styreleder for blant annet Teknologirådet, NMBU, Entra, Sevan Marine ASA, Ungdoms OL 2016 og DNT OO. De to møttes under studietiden, og han hevder hardnakket at han slett ikke fikk snøret i bunn umiddelbart. Han måtte jobbe for det. Begge har gått samme franske topplederskole, Insead i Fontainebleau utenfor Paris, der også Kristin Skogen Lund, Rolv Erik Ryssdal, Helge Lund, Jens P. Heyerdahl og Birger Steen har gått.
- Dere er to toppledere under samme tak - hvem er sjefen hjemme?
- Godt spørsmål. Hun hevder at hun må ordne alt det små og så tar jeg de store avgjørelsene, men jeg tror hun hevder seg godt der også.
Han har kun to Hugo Boss dresser og hater å shoppe. Men løper selvfølgelig Birken. Han har syklet den òg. Og selvfølgelig har han signalgul og blå kondomdrakt, akkurat som alle de andre lederne, meglerne og finansgutta som hver dag sykler langs Frognerkilen, eller «tour de finans» som strekket kalles på folkemunne. Birger Magnus sykler mer enn gjerne hjemmefra Bærum, over Røa og inn til Oslo og tilbake hver dag. Når han kommer hjem i fem-sekstiden, er ikke jobben nødvendigvis ferdig, men han har fått kjørt seg fysisk, ristet litt løs.
- Over Røa er en litt safere rute enn «tour de finans». Hjemover sykler jeg kanskje innom Tryvann for å få med en ekstra bakke. Jeg syns det løsner tankene, jeg får tømt ut. Og så kan jeg spise middag og eventuelt tenke noen nye tanker før jeg fortsetter å gå gjennom mail og jobber litt til. Å sitte på kontoret fra åtte til åtte blir for monotont, da tror jeg man etter hvert vil få problemer med å tenke nye ting.
Han har alltid likt å utfolde seg fysisk, det er mentalhygiene. Helt fra han som guttunge sparket fotball sammen med kameratene på jordet hjemme, har han vært litt sportsgal. Den gangen kunne det være en kvige eller to som ble irritert og kom rautende mot dem mens de lekte brasilianere og danset rundt med ballen.
- Det var et flott og trygt sted å vokse opp, litt landlig i nærheten av Trollhaugen. Det var et veldig sammensatt miljø der du hadde noen av dem med best økonomi i Bergen, en bondegård i full drift og arbeiderboliger for dem som jobbet på tekstilfabrikken. De hadde utedo, og en av de gløggeste gutta i klassen min delte seng med broren fordi de hadde så liten plass og dårlig råd. Dette ga jo både sosial læring og påvirket mitt samfunnssyn.
- Men du kom fra et møblert hjem med flygel?
- Jeg gjorde nok det. Men vi brukte aldri mye penger. Jeg fikk også mange sunne holdninger og interesser med i bagasjen.
- Men dere hadde flygel?
- Ja, vi hadde mer enn flygel. Jeg spilte fiolin. Min far spilte fløyte og bratsj. Han har vært en god amatørmusiker og spilte i orkester til han ble 89, selv ga jeg meg da jeg var 16.
- Så du hørte mest på klassisk musikk, du da?
- Nei, jeg vokste opp med Beatles, det var de som var de største. Creedence Clearwater Revival var også ganske store. Og etter hvert Deep Purple. Da ble vi litt mer rocka, humrer han.
På skolen var han veslevoksen og det han kaller i overkant samfunnsengasjert.
- Jeg var nok en sånn som rakk opp hånda ofte. Litt for ofte kanskje. Men jeg var interessert i veldig mye, og kunne sikkert være irriterende for klassekameratene av og til.
Det var i studietiden i Trondheim at Birger Magnus ble ordentlig tøff. I møte med engasjerte ungdomspolitikere og en politisk bevegelse han oppfattet mer som en religion enn politisk ideologi, tvang han ut på banen.
- Jeg husker første gang jeg gikk ut på gulvet i Studentersamfunnet i Trondheim for å fighte med ML’erne, det var en forferdelig følelse. Jeg hadde ikke noe selvtillit og syns det var utrolig guffent. Men jeg bare måtte gjøre det, sant? Men så trener du deg opp og blir vant til det, og etter hvert er det ikke så skummelt lenger.
- Du var selv veldig engasjert?
- Jeg ble det, jeg brukte mesteparten av studietiden min på det, jeg. Å drive politikk var definitivt det jeg lærte mest av i studietiden. På gymnaset hadde jeg vært litt anti Unge Høyre, helte mer mot de miljøvennlige grønne. Men da jeg kom til Trondheim og Stalin og Mao hang på veggene, skjønte jeg at dette var ordentlig krig, så da meldte jeg meg inn i den konservative studentforeningen. Den var for øvrig veldig innholdsrik og favnet folk fra mange forskjellige partier. Det var ikke så mye tradisjonell partipolitikk det gikk i for å si det sånn, og mer spørsmål om rettsstaten, menneskerettigheter og internasjonale spørsmål, slike ting. Vi ble tvunget til å ta stilling til en del fundamentale politiske spørsmål.
- ML-erne var knallskolerte i å debattere?
- Og i å mobbe. Vi som tenkte annerledes ble mobbet og hengt ut og ja, jeg vet ikke hva. AKP-ML var et religionssubstitutt som blindet folk. Jeg syns det var farlig og følte at jeg måtte ta fatt. I dag skjønner ikke folk dette, mine barn, for eksempel, kan ikke forstå hvor kraftfullt dette var. Men ML‘erne var veldig dyktige, utrolig godt organisert og alt lå til rette for at de kunne fått stor oppslutning.
Fra og med neste uke tar han ferie. Men skal han ligge paddeflat på ei strand innsmurt i kokosolje og drikke paraplydrinker? Å nei du, da skal han klore seg rundt i Pyreneene sammen med kona og et vennepar. Det er liksom blitt en tradisjon dette, prosjektet har vært å gå fra Atlanterhavskysten til Middelhavet via alle fjelltoppene. Det skal helst være bratt.
- Tar dere det med ro eller løper av gårde som fjellgeiter?
- Det tror jeg avhenger helt av hvem du spør, klukker han.
- Vi har alt gått nesten hele fjellrekken bortover. 49 etapper. Nå plukker vi bare kremtoppene. Det går helt fint, spesielt med deilig fransk eller spansk husmannskost og tilstrekkelig med god vin til. Forresten trenger ikke vinen være så veldig god, alt smaker godt på fjellet. Desserten er å bade i sjøen ved kysten etterpå, og da kommer guttene våre nedover.
- Hva gjør du når du ikke klatrer?
- Da leser jeg. Og så er jeg er med i en hyggelig kokkeklubb.
- Er du god på saus?
- Ikke så verst. Men å tilberede festmat til helgen er én ting. Det er å lage virkelig gode hverdagsmåltider på 20 minutter som er utfordringen.
Vi tusler utenfor for å ta bilder. Fotograf Mimsy Møller er høyt og lavt, jobber intenst for å forevige styrelederen. Da utbryter Birger Magnus:
- Dere har jammen en mye tøffere jobb en meg. Jeg trenger jo bare fortelle Gjermund hvor skapet skal stå. Og så må han flytte det.
sissel.hoffengh@dagsavisen.no
5 favoritter
MUSIKK: Favorittstykket er Schuberts strykekvintett i C-dur.
FILM: En klassiker til - «Citizen Kane». Den er veldig bra.
BOK: Tolstojs episke «Krig og fred». Den tror jeg gir veldig forskjellig inntrykk om du er voksen eller barn, kvinne eller mann.
MAT: Torsk på en seng av noe godt - alt fra chorizopølser til noe annet. Med rødvin til.
STED: På hytta i Sunnmørsalpene.
