Vargtimmen slutt

Hvem: Trond Espen Seim

Hvorfor: Spiller Varg Veum for siste gang i filmen «Kalde hjerter» og debuterer som ­regissør og ­manusforfatter.

- Hva føler du nå?

- Endelig kan jeg også få det spørsmålet, jeg som er så glad i sport. Jeg er veldig spent på hva folk syns om noe som man har lagt ned så mye arbeid i og som jeg har veldig lyst til å vise fram. Så det er spennende. Selv om det er en bredt anlagt filmserie, og man jo er så sær som man er, så føler jeg likevel ikke at jeg har måttet gå med på noen kompromisser og lage noe hubba-bubba heller. Jeg vil ikke skremme bort de som har vært trofaste mot serien hele veien, men kanskje også få med noen nye, kanskje folk på min alder.

- Har du lyst til å regissere mer?

- Jeg syns jeg har vært best til å samarbeide med folk nå når jeg har vært sjef selv. Og jeg har vært mest ydmyk når jeg selv fikk bestemme. Og det er interessant. For vanligvis når jeg går inn i et rom med mye folk, så har jeg aldri hatt særlig selvtillit på det, jeg pleier å titte veldig mye ned. Men regissørrollen opplevde jeg som overraskende naturlig. Hvordan de andre opplevde det får du nesten spørre dem om. Jeg følte at jeg trengte å ta kontroll, ja rett ut sagt fortjente det. Og jeg tror jeg klarte å få folk til å bidra med noe personlig.

- Du debuterer som manusforfatter også, hvordan var det?

- Jeg har skrevet manus sammen med Geir Moum Olsen, men jeg tok over da det var en og en halv måned igjen, så dialogen er meg. Det er mye å tenke over. Men jeg merker at det å skrive tekster til Bjørn Floberg og meg har gått veldig bra. Jeg syns at tidligere manusforfattere burde ha fulgt litt mer med på hva Bjørn og jeg har drevet med, for vi har satt oss ned og skrevet om dialogen veldig ofte. Å nå stå der og plutselig få lov til å være den som faktisk skriver dialogen, og samtidig etterpå se hvor lite av den Bjørn forandret på det - det gjorde meg usedvanlig stolt og glad. Han er en usedvanlig ydmyk og profesjonell fyr. Er det noen som vet hva en filminnspilling er avhengig av, så er det han.

- Varg Veum skal bli far i filmen, forandrer det folk? Forandret det for eksempel deg?

- Jeg kan godt skjønne Anne Kat. når hun sier at nei, hun vil ikke ha barn, det er ikke noe for meg. For det er helt individuelt. Men for meg har det berika livet mitt enormt, du må liksom oppdra deg selv litt. Jeg har for eksempel hatt mye angst for å dø og alt mulig rart, og når du får barn så må du lære deg å holde sånt under kontroll. Du kan jo ikke projisere det over på dem. Vi står alle midt i sentrum for våre egne liv, det kan vi ikke gjøre noe med, men når du får barn er det i hvert fall viktig at du lærer deg å skue litt ut slik at du ser barna dine og kan ta ordentlig vare på dem. Og sånn er det med Varg også, han har fått et større perspektiv.

- Varg er ekstra redd i denne filmen fordi han skal bli far?

- Ja, men alle er vel redde for å dø? Jeg husker den gangen jeg fridde til kona mi og skulle fly fra London etterpå. Da fikk jeg plutselig flyskrekk. Da hadde jeg noe å tape, liksom. Det er sånt som bare kommer, livet får en enda større verdi. For meg var det sånn i hvert fall.

- 12 filmer med Veum, er det litt deilig at det er slutt?

- Først og fremst så er det en gave for en skuespiller å få lov til å være med på en sånn suksess som Veum-filmene tross alt har vært. Og hvis jeg aldri får lov til å lage film igjen, kommer jeg til å savne denne gjengen og det vi har drevet med. Men som skuespiller er jeg også tilhenger av at man skal jobbe på steder kun i begrensede tidsrom, og jeg har aldri jobbet på samme teater mer enn to og et halvt år. Du må nemlig ikke bli for husvarm, ikke bli redd for å overraske eller bli for tilbakelent. Når det gjelder Varg Veum, så har Bjørn vært veldig god å ha, for ellers har det forekommet at jeg noen ganger har kjedet meg litt. Og sånt syns på resultatet, ikke sant. Det er noe jeg bare må innrømme.

- Blir du for typecast som Vargen nå slik at du ikke vil få andre filmroller?

- Jeg tror ikke publikum ville ha problemer med det, men produsenter og regissører tenker nok sånn. I hvert fall for en stund.

- Hva skal du gjøre nå?

- Nå skal jeg spille i Spamalot på Folketeateret sammen med Anders Baasmo Christiansen, Espen Beranek Holm, Trond Fausa Aurvåg, Håvard Bakke og Kim Sulocki. Og så er jeg blitt ansatt i produksjonsselskapet 41/2 for å jobbe med reklamefilmregi.

- Hvilken replikk i filmen er du mest stolt av?

- Jeg har alltid vært mer opptatt av hva som skjer i hodet på den som skyter enn den som blir skutt. Og en av replikkene som jeg er særlig fornøyd fikk jeg ideen til da jeg gikk på jobb og hadde Arcade Fire på øret. I sangen «Intervention» synger de «Singing hallelujah with fear in your heart» - og da slo det meg: «å sønge halleluja med frykten i hjertet» er jo en fantastisk replikk. Å la Kim Sørensen si det på nordnorsk, det er jo bare en gedigen homage til Bjørn Sundquist.