Vil fjerne fire direktørstillinger – alle kvinnene omdisponeres

Onsdag skrev Dagsavisen Fremtiden at rådmannen i Drammen planla å kutte kraftig i direktørleddet i kommunen.

Direktør for samfunn (tilsvarer dagens direktør for kultur, by- og stedsutvikling, Einar Jørstad), direktør for styring og eierskap (Trond Julin), og direktør for utvikling og digitalisering (Fredrik Holtan) er de tre som blir igjen sammen med rådmann Elisabeth Enger på topp.

De fire andre nåværende direktørstillingene avvikles.  Det samme gjør direktørstillingen for arbeid og inkludering, som har vært ubesatt siden Manuela Ramin-Osmundsen sluttet.

– Jeg gjør ikke disse kuttene med lett hjerte, men med de økonomiske utfordringene i kommunen er det naturlig at ledelsen også må gjennom innsparinger. Det er viktig å sikre stabilitet i driften av kommunen, og heller se på innsparinger i det øverste ledernivået, sier rådmann Elisabeth Enger.

Hovedverneombud John Ole Olsen har ikke snakket med noen av personene som kan bli omdisponert n¨å. Men han er tydelig på hva hans beskjed til rådmannen har vært:

– Min rolle har vært å si at de som blir berørt i endring av arbeidsoppgaver må ivaretas slik alle ansatte i Drammen skal. Alle skal ivaretas på lik linje, enten de er pleieassistenter eller direktører. Det forutsetter jeg vil skje.

Kun mannlige direktører

Forslaget innebærer også at toppledernivået, foruten rådmannen, kun består av menn. 

Rådmann Elisabeth Enger erkjenner at dette er langt fra ideelt, men påpeker at man må se helhetlig på kjønnsbalansen på de øverste ledernivåene i kommunen.

– Tar man med våre dyktige kommunalsjefer, er kvinnene i overtall.

Hun understreker at det viktigste hensynet heller ikke skal være om de som innehar stillingene er menn eller kvinner.

– Det viktigste hensynet jeg har tatt er hvilke funksjoner som er viktigst å ha med i rådmannsfunksjonen. At det er tre menn igjen er ikke ideelt, men tilfeldig.

Fem direktørroller forsvinner

Det betyr at direktørstillingene for folkehelse,  arbeid og inkludering; helse og miljø; omsorg; utdanning; admin. og effektivisering og for kultur, by- og stedsutvikling tas ut av kabalen.

Dette er rådmannens forslag - men det er ikke vedtatt. Rådmannen skal første legge saka fram for drøfting, så skal hun ta en avgjørelse senere i høst.

Hovedverneombud Olsen understreker at det ikke har vært noen misnøye med direktørene eller at de har gjort en dårlig jobb.

– Dette handler overhodet ikke personene som har vært ansatt i jobbene. Men om funksjonene. Jeg har bare gode ting å si om alle direktørene, sier han.

Olsen er glad for at linja internt i kommunen avklares tydelig.

– Sånn jeg leser notatet som kommer nå, er jeg trygg på de ansattes ve og vel. Det vil ikke rokkes ved dette. Hvis ikke linja, fra kommunalsjef og nedover, ikke utøver sitt ansvar godt nok overfor ansatte, står det nå at det er rådmannen selv som er deres sjef. Det har vært uklart.

Valgte å trekke seg

Kirsti Aas Olsen, direktør for administrativ effektivisering, forteller til Dagsavisen Fremtiden at hun står i en særstilling av direktørene som nå foreslår å kuttes. Hun valgte i sommer å trekke seg som direktør, for å gå over til en rådgiverstilling der hun skal jobbe med lederutvikling på kompetansesenteret til kommunen.

Aas Olsen forteller at hun støtter rådmannens innstilling om å kutte antallet direktører.

– Mitt oppdrag som direktør var administrativ effektivisering inn mot den nye kommunen. Det resulterte i et kutt i administrasjonen med 15 prosent færre ledere. Da tenker jeg at mye av det som var oppraget mitt er gjennomført.

De resterende personene som fyller direktørstillingene som forsvinner ønsker ikke å uttale seg torsdag formiddag

Uklar fordeling

Rådmannen begrunner endringene blant annet med at det tidvis har vært litt uklart hvem som har hatt ansvaret for hva. Hun beskriver usikkerhet om roller, inkludert ansvar og myndighet.

– Vi er ti måneder inn i ny kommune. Etter to etableringsmåneder preget av oppstart, gikk vi inn i kriseledelse i mars. Vi har rett og slett ikke hatt nok tid til å prioritere utviklingsoppgaver og få strukturen til å fungere godt.

Endringene kommer som en følge av samtaler med både direktørene selv, tillitsvalgte, og ledere på andre nivåer.

Personene som har jobbene skal omdisponeres til andre jobber i kommunen, skriver rådmannen i sitt drøftingsnotat. Dette innebærer trolig en nedgang i lønn - i hvert fall konkluderer rådmannen med at det vil føre til innsparinger:

Hva er poenget med disse direktørene?

Mens kommunalsjefene skal konsentrere seg om driften av de kommunale tjenester for innbyggerne, som utdanning, helse og omsorg, skal direktørene jobbe med å sikre at kommunen når utviklingsmålene sine.

– Noen har ment at vi ikke burde ha direktører i det hele tatt, men da blir vi en ren driftsorganisasjon, som blir slukt av at fokuset på alt skal fungere fra dag til dag. Vi vil ikke nå målene vi har satt oss om å ha en sterk regional posisjon, styrke forholdet til næringslivet, jobbe for bedre levevilkår, utvikle nye samhandlingsformer med innbyggerne og redusere barnefattigdom.

Drammen var den første kommunen i landet som hadde en egen direktør for arbeid og inkludering. Nettopp denne direktørstillingen synes Enger det var tøffest å sette på kuttlista.

– Å skape jobber til flest mulig er grunnlaget for å redusere barnefattigdom, som er et område vi i Drammen jobber med. Jeg sier ikke at vi nå ikke skal prioritere å skape jobber, men vi må gjøre det på en annen måte.