Sånn opplevde Drammens ordfører invasjonen

Karl Gunderssen var ordfører i Drammen fra 1935-1940 og fra 1945-1957, og skrev dagbok under invasjonen og dagene som fulgte. Her skildrer han time for time og dag for dag hva han som ordfører gjør og tenker i de begivenhetsrike aprildagene i 1940.

Boka «Ordførerens Dagbok 1940» ble utgitt av Drammen kommune i 1947 og trykt i 1200 eksemplarer, og Dagsavisen Fremtiden har fått tillatelse til å gjengi deler av innholdet i boken av ordførerens oldebarn Karl-Henrik Gunderssen.

Tirsdag 9. april 1940:

Da jeg om morgenen denne dag våknet og fikk høre hva som var skjedd, var jeg klar over at formannskapet måtte innkalles så snart råd var for å treffe de nødvendige vedtak som situasjonen krevet. Hele formiddagen gikk med til konferanser og klokken 13.00 ble fulltallig formannskapsmøte satt.

Dessuten måtte fagsjefene innkalles og av disse møtte følgende: Stadsingeniøren, Bygningssjefen, overlege Nicolaysen og ingeniør Hagemann. Fagsjefene ga rapport om hva der fra deres side var foretatt for å sikre kommunen og dens innvånere så mye som mulig på alle hold, beskyttelsesrom, førstehjelpsstasjoner, sikring av strøm- og gasstilførselen med mer.

Formannskapet besluttet å bemyndige Administrasjonskomiteens medlemmer v/ redaktør i Fremtiden; Henry Karlsen, Ing. Arthur L. Mosness, Rådmann Ragnar Kvam sammen med rådmannen til å handle på formannskapets vegne og å treffe beslutninger i de saker som den nye situasjon måtte gjøre det påkrevet.

Der ble besluttet å sende ut et opprop til publikum med henstilling om at enhver må ta situasjonen med ro og sindighet og rette seg etter de pålegg som ble gitt. De forannevnte fagsjefer ble bemyndiget til å iverksette de tiltak som var mulig for å beskytte publikum. Tilfluktsrom og beskyttelsesgraver ble straks påbegynt rundt omkring i byen og på de steder hvor det ansåes for mest påkrevet.

Blant annet ble Administrasjonsbyggets kjeller ryddet til bruk som tilfluktsrom. Umiddelbart etter formannskapsmøtet holdt Administrasjonskomiteen møte for å drøfte forskjellige forholdsregler som måtte tas.

LES OGSÅ: Reddet kunsten fra tyskerne: Edvard Munchs krigsdrama (+)

Av hendinger for øvrig om dagen kan nevnes:

Klokken 11 om formiddagen hadde man besøk av et tysk krigsfly som gikk over bybrua i lav høyde fram og tilbake 3 ganger. Om ettermiddagen klokken 19 kom to biler med tyske soldater. De stoppet utenfor politikammeret, uten å stige av, og returnerte rundt Bragernes Torg og ned Torggata.

Administrasjonskomiteen oppholdt seg hele dagen i formannskapets lokale, med en kort middagspause. Man har hatt flere konferanser med luftvernsjefen. For øvrig har man besvart forskjellige henvender fra såvel private som fra kommunens tjenestemenn.

Jeg gikk hjem klokken 23.00

Onsdag 10. april 1940:

Klokken 08.30 var det innkalt til konferanse hos luftvernsjefen angående evakueringen som var påbegynt i går ved frivillig utflytting fra byen. Flere tog brakte 2 x 3000 mennesker, mest kvinner og barn, ut i distriktene. Det gikk de utroligste rykter om at hele byen Drammen skulle bombes kl 16.00. Første tog gikk i dag kl 0915.

Den første krigsskadde var i går kl 07.00 innlagt på sykehuset. Dette var en engelsk pilot som hadde vært i kamper mot 2 tyske fly oppe ved Sollihøgda.

Torsdag 11. april 1940:

Klokken 16.15 kom det ti lastebiler med tyske soldater til Drammen. Først to offiserer (senere i alt sju) kom opp i formannsalen og meddelte at de skulle besette og bevokte byen, dens bruer og bygninger.

Det ble videre formet en publikasjon av tyskerne til byens innbyggere som de forlangte at byens ordfører skulle underskrive. Ordføreren nektet, og til slutt erklærte tyskerne seg villig til å underskrive alene!

Klokken 20.00 kom en ung «Quisling-soldat» fra Oslo og ønsket politiets beskyttelse i anledning at han skulle oppsøke «fylkeslederen« Warendorph i Strømsgodset. Det fikk han ikke.

Klokken 23.30 gikk jeg fra kontoret. På torget var det kommet 300 nye soldater, som tok oppstilling fra Sparebanken mot Braathens gård. Plutselig gikk det av tre-fire skudd. Det hørtes jammerskrik blant soldatene, og folk som sto omkring løp for livet. Det var helt mørkt og vanskelig å se hva som hadde skjedd. Det gikk litt tid, så kom en tysker tilbake og fortalte at det hele var vådeskudd blant soldatene.

Tre soldater var skadd, og deres tilstand er ukjent for meg. Kjørte hjem kl 00.30 men fikk ikke sove før kl 02.00 og senere bare korte stunder av gangen. Skuddene og skrikene fulgte meg til slutt inn i en urolig søvn.

Fredag 12. april 1940:

Ing Mosness ringte til oberstløytnant Krumbholtz og beklaget at flere tyske soldater hadde benyttet tyske penger, og ikke Reichskassenkretdittschein ved kjøp av av varer i butikkene. Oberstløytnanten beklaget dette, og skulle på ny gi beskjed om at ordinære penger ikke skal benyttes av tyske soldater.

Ved 17.00-tiden og utover var tyskerne i hektisk virksomhet for å skaffe seg biler av enhver art til militærtransport ut i distriktet hvor det var trefninger mellom tyske og norske tropper. Brua ved Vikersund var sprengt av norske tropper og det var harde kamper der oppe.

Likeså ved «Skaret» hvor fjellet skal være sprengt ut for å hindre tyskernes framrykking. Tyskerne er desperate. Jakten på biler foregikk rundt om i byen med tyske soldater som løp med opp-plantet bajonett og geværet skuddklart for å stoppe enhver bil, enten frivillig eller med tvang.

Tyske tropper beileiret Drammen torsdag 11. april på ettermiddagen, og okkuperte Bragernes Torg.

Lørdag 13. april 1940:

Kl 1730 møtte vi den tyske kommandant på Strømsø skole. Han fortalte at det i kveld vil komme 2000 norske fanger og 50 norske offiserer. Likeledes vil det komme 1000 tyske spesialtropper.

Fangene vil trenge mat. Lottene ved fru Lydia Lyche tok seg av matspørsmålet. Det ble rekvirert 1000 bokser med seikaker fra grosserer K. Chr. Knudsen. Fru Lyche skulle skaffe nødvendig personale.

Søndag 14. april 1940:

Redaktør i Fremtiden viste meg følgende som avisene hadde fått på fjernskriveren:

«Flere lokale aviser gjør ennå forsøk på illoyal og landsskadelig reportasje. Jeg nevner eksempelvis Fremtiden, Varden, Tønsberg Blad, Skiensfjordenes Presse og Telemark Arbeiderblad. Hvis disse og andre illoyale aviser tror de kan fortsette denne trafikk, tar de feil. Rikspressesjefen».

Stortingsmann K. Chr. Knudsen kom en tur oppom kontoret og fortalte litt av hvert om begivenhetene omkring Stortingets og regjeringens flytting fra Oslo. Hundseid og Knudsen reiste til Lillehammer for å komme i forbindelse med Stortinget, som skulle holde møte på Hamar. De rakk ikke lenger enn til Lillehammer og måtte gjøre vendereise på grunn av krigerske begivenheter omkring Hamar og særlig Elverum.

Jeg gikk hjem kl 23.

LES OGSÅ: Evakuerte redaktører med 80 års mellomrom

Mandag 15. april 1940:

I følge radiomelding i dag kl 18.00 er Quisling gått av som regjeringssjef, og et «administrasjonsråd» er oppnevnt av høyesterett. Dette er en seier for de - og særlig avisen Fremtiden - som ikke bøyet kne for den ulovlige regjering.

Mandag 22. april 1940:

Fylkesmannen har hatt en konferanse med den tyske komandant - situasjonen har forverret seg betydelig. Det var skutt en tysk soldat i bakhold ved Hønefoss, og kanskje det vil bli tatt represalier, og skyte seks sivile borgere.

Tirsdag 23. april 1940:

På reise inn til Oslo pr bil opplevet vi på veien å se virkningene av et nattlig bombeangrep på Fornebo flyplass siste natt. Engelske eller norske fly hadde om natta bombet flyplassen som var besatt av tyskere.

Torsdag 25. april 1940:

Administrasjonskomiteen og jeg tok en rask beslutning på kvelden om å reise inn til Oslo for å diskutere avisen Fremtidens utfordringer med tyskerne. Vi passerte ved inngangen fra Løvebakken en tysk vaktsoldat som viste oss på vei inn i Stortingets mørke korridor. Med stavlampe som eneste belysning banet vi oss vei til løytnant Johnsens kontor, nr 10.

Vi avtalte møte med ham. Han stilte med tre tyske offiserere, som pratet perfekt norsk, så konferansen foregikk derfor på morsmålet vårt. Johnsen og de andre beklaget at det var oppstått en kompetansestrid mellom tyskerne om stopp-ordre av avisen Fremtiden. De var alle enige om at orderen skulle stoppes, men det var general von Falkenhorst som hadde grepet inn, og da måtte alle bøye seg for hans avgjørelse.

Foranledningen hadde vært at Fremtidens leder hadde vært uforskammet mot tyskerne. For øvrig var tendensen i Fremtiden artikler tydelig rettet mot tyskerne. Vi forsøkte å forklare for de tyske herrer at ingen kunne være tjent med at avisen Fremtiden ble stoppet, og at dette ville skape uro blant avisens 70 000 faste lesere. Dette var tyskerene enige i, og sa at avisen kunne komme ut alt i morgen.

Med dette løfte reiste vi hjem. Vi var enige om at dette antagelig kan innregistreres som det mest merkelige møte i Norges Stortings historie!

Tirsdag 30 april 1940:

Klokken 1230 heiser tyskerne hakekorsflagget for første gang på Grand hotell, hvor kommandanten bor. Flagget ble heist i anledning besøk av høyere tyske offiserer.

Lørdag 31 august 1940:

Avisen Fremtiden ble i dag stoppet av de tyske myndigheter. Redaktør Henry Karlsen ble arrestert.

Onsdag 25. september 1940:

Reichskommissær Josef Terboven holdt i dag klokken 19.00 en tale gjennom Kringkastingen, hvori han meddelte at forhandlingene med Stortingets presidentskap og førerne for de store partier var avbrutt. Han meddelte videre at Kongen og regjerningen Nygaardsvold var avsatt, og istedet var der dannet en ny riksregjering.

Alle politiske partier skulle oppløses, unntatt «Nasjonal Samling». Landet skulle nå styres etter dette partis program. Ordningen trådte i kraft straks, og Administrasjonsrådets virksomhet opphørte samtidig. Dette var statsstyrelsen, men hvordan vil kommuneforvaltningen bli? Man får avvente begivenhetenes gang og se.

LES OGSÅ: Seieren var bare noen timer unna. Så kom den tunge beskjeden.

Mandag 30. september 1940:

Det er nå gått nesten 6 måneder siden den tyske hærmakt rykket inn i Norge. Kort tid, men allikevel så lang for mange av oss. Fremtiden er fortsatt usikker, ingen vet hvordan det vil utvikle seg, men alle håper naturligvis på det beste. Ett er sikkert, og det er at denne tid vil få en framtredende plass i vårt lands historie.

Etterord:

18, 19, 20 og 21 desember 1940 kom det til oppløp og sammenstøt i byens sentrum mellom publikum og hirden. Folk ble slått overende i gaten.

Mange ble innbragt på politikammeret og mishandlet av unge hirdgutter med både knyttneveslag i ansiktet og rapp av gummibatonger. Urolighetene kulminerte 21. desember da Drammenshirden fikk hjelp av 25 hirdgutter fra Oslo.

Torgeir Vraa var politiker og redaktør i Fremtiden på starten av 1900-tallet. Natt til lillejulaften 1940 ble Vraa-statuen revet ned fra sin sokkel, og kastet i Drammenselva av tyske og norske nazister i fellesskap.

LES OGSÅ: Konge og nasjon ved nullpunktet