Schwartzgate til etterfølgelse

- Jeg kommer nok aldri hjem til huset mitt igjen. Men jeg har det bra her altså. Jeg føler meg trygg, forteller en av de 16 beboerne i bofellesskapet til Ørmen Johnsen (H) og hennes partifelle Tone Wilhelmsen Trøen fra Eidsvoll, som begge sitter i helse- og omsorgskomiteen.

Bofellesskapet består av mennesker med mild til moderat demens, og er et pilotprosjekt innen bruk av velferdsteknologi innen eldreomsorgen. Faktisk er bofellesskapet i Drammen sannsynligvis Skandinavias fremste innen sitt felt.

Nytt og annerledes

Stortingsrepresentantene har tatt turen til Drammen, sammen med helsepolitisk rådgiver Maria Bjerke og Kine Strand Bye, som er ansatt i Buskerud Høyre, som et ledd i arbeidet med de kommende stortingsmeldingene Nasjonal helse- og omsorgsplan og Nasjonal sykehusplan.

- Vi ønsket å se konkrete eksempler på velferdsteknologi i praktisk bruk og institusjoner som gjør noe nytt og annerledes. Her i Schwartzgate har de kommet veldig langt i så måte, og dermed er det viktig for oss å få vite mer om hvilke løsninger som fungerer og hva slags hindringer de har støtt på i løpet av dette første driftsåret, forklarer Ørmen Johnsen.

Nyvinninger

- Fortell oss hva dere synes vi bør vite. Hvilke av deres erfaringer bør vi ta med oss videre, spør Ørmen Johnsen i møte med forsknings- og utviklingsleder for pleie- og omsorgstjenesten Bjørg Landmark og Kjersti Linneberg fra utviklingsenheten, og tidligere avdelingsleder ved bofellesskapet.

Landmark og Linneberg har begge vært med på utviklingen av bofellesskapet fra starten av, og kan fortelle om tekniske innretninger som gjør beboernes, og de ansattes, hverdag enklere. Sensorer inne i leilighetene sier fra om noen er oppe og går om natten, regulerer lyset, varsler om noen har falt, eller om det skulle oppstå fukt i sengen. I sanseportalen kan de oppleve kjente stemmer og bilder som gir assosiasjoner og minner om andre tider og andre steder. Skulle noen vandre av gårde kan de spores opp ved hjelp av GPS.

Stort kompetansebehov

- Det tekniske utstyret har vært gjennom noen «barnesykdommer», og vi fant fort ut at organiseringen blir langt mer krevende dess flere som er utstyrt med GPS-sender. Skulle alarmen gå hos hjemmetjenesten - midt i en hektisk ettermiddagstime, er det ikke sikkert de har mulighet til å rykke ut. En annen soleklar utfordring er å sørge for nok kompetanse hos de ansatte, påpeker Linneberg.

Landmark, som tidligere var førstelektor ved Høgskolen i Buskerud, og fortsatt har en 20 prosent stilling der, mener utdanningene innen helsefag ikke utvikler seg like fort som teknologien.

- Dessuten har rundt 30 prosent av de ansatte innen dette feltet ingen formell kompetanse å vise til i det hele tatt, derfor jobber vi også med å utvikle egne opplæringsprogrammer, forteller lektoren, som jobber mye med å få organisert en systematisk kunnskapsutvikling i alle ledd av kommunehelsetjenesten.

Større enheter

For å finne fram til en design på tjenesten som fungerer, slik at ikke hver eneste kommune som tar i bruk de nye hjelpemidlene behøver å møte på de samme problemene, ser lederne både til andre byer og andre land etter smarte løsninger. I Trondheim har man for eksempel opprettet en egen «call sentral» for mottak av diverse alarmer, med stor kompetanse så vel på det tekniske feltet som vedrørende hvem som bør rykke ut når, eller om det kanskje er nok med en telefonsamtale til «alarmutløseren».

- En slik sentral er imidlertid avhengig av en befolkning av en viss størrelse. Bærum kommune sier eksempelvis at de alene er for små til å kunne opprette en egen call-sentral nå. Så i denne sammenhengen ville de foreslåtte kommunesammenslåingene være velkomne. Det ville gjøre samordning og organisering enklere for mange små og sårbare kommuner, mener Landmark.

Ressurskrevende

De to stortingsrepresentantene synes de får med seg mye nyttig informasjon fra Schwartzgate.

- Vi står helt klart foran store og nødvendige omveltninger innen eldreomsorgen. Det vil bli utfordrende og ressurskrevende, med tanke på investeringer i både teknologi og kompetanse, men det vil lønne seg på sikt. Uansett er det viktig at noen går foran, som her i Schwartzgate, så det blir enklere for dem som kommer etter, konstaterer Wilhelmsen Trøen.

- Et veldig nyttig besøk. Vi har fått identifisert utfordringer så vel på detalj- som på systemnivå. Dette tar vi helt klart med oss videre, avslutter Ørmen Johnsen, før de to haster videre.

pernille.vestengen@dagsavisen.no