Drammen

Venninnene er viktigst

DRAMMEN: Runi Fosseie (70) og Berit Kvam (79) er aktive og sosiale pensjonister. Deres beste råd mot ensomhet er å pleie gode vennskap - hele livet.

- Vi startet syforeningen da vi var omtrent 14 år gamle. Siden har vi møttes annenhver mandag - i 65 år. Og fortsatt er fem av de opprinnelige medlemmene med. I tillegg har tre nye kommet til, forteller Berit Kvam.

En av de nye er Runi Fosseie, som «bare» har vært med i gjengen de siste 50 årene. Sammen reiser den voksne jentegjengen på utenlandsturer, de går på kino, teater og spisesteder. De to damene som Dagsavisen Fremtiden møter på en kafé i Drammen, regner seg selv som heldige. Ingen av dem bor alene, og de har mange venner rundt seg. De er også aktive i henholdsvis Danseklubben og Seniordansen. Men naturligvis kjenner de til flere eldre som ikke har det samme nettverket av familie og venner å støtte seg til.

Dødelig ensomhet

Ensomhet i alderdommen kan forkorte livet med rundt 14 prosent, viser nye studier fra USA. Som beskrevet på svt.se søndag, mener man nå at ensomhet faktisk øker risikoen for å dø en for tidlig død dobbelt så mye som overvekt. Professor i psykologi John Cacioppo, ved universitetet i Chicago, baserte sine funn på en studie der han har fulgt 2.100 eldre gjennom seks år. Han har kommet fram til at ensomhet blant eldre er et nesten like stort problem som lave inntekter og lav sosial status, da det kan medføre både dårlig søvn, forhøyet blodtrykk, økt nivå av stresshormoner og et svekket immunforsvar. Det er med andre ord all mulig grunn til å gå inn for å komme seg ut av en ufrivillig, ensom tilværelse.

Trenger flere tilbud

Både Runi og Berit har vært med i en rekke forskjellige lag og foreninger opp gjennom årene, men de fleste av dem har etter hvert måttet legge ned. Det er så få som er villige til å ta på seg ansvarsverv, spesielt ikke når de fleste av medlemmene begynner å dra på årene - uten at nye begynner.

- Men her synes jeg faktisk kommunen kunne vært flinkere, altså - til å opprette noen tilbud i kommunal regi. For det er ikke akkurat flust av aktiviteter og møteplasser for eldre her i byen, påpeker Fosseie.

Selv mistet hun mannen sin forholdsvis tidlig, og opplevde at mange av deres felles venner - som par - «skled bort».

- Heldigvis hadde jeg venninnene mine. De er jo egentlig den familien man velger selv. Det er liksom ikke den samme valgfriheten i forhold til den familien man er født med, ler Runi.

Ta initiativ

Hun innrømmer at hun selv ville ha følt det litt vanskelig å skulle delta på diverse arrangementer om hun ikke kunne ha gått sammen med samboeren eller venninner, men synes likevel de eldre må ta et visst ansvar selv for å komme seg ut blant folk.

- Man er nok nødt til å ta initiativet selv, nikker Berit enig.

Men hun tror ikke det er helt lett, for innad i foreninger og klubber har det gjerne dannet seg klikker opp gjennom årene - og det gjør det vanskelig for eventuelt nye å bli kjent. Begge tror likevel at det meste går lettere bare man først kommer seg ut av huset. Dessuten ser de det som en stor fordel å være bosatt relativt sentralt.

Bli frivillig

Damene ser helt klart at det kan være vanskelig å skulle stifte nye bekjentskaper på sine eldre dager, men umulig er det dog ikke.

- Men man kan jo bli besøksvenn. Da reiser man rundt og besøker andre ensomme - samtidig som man kommer seg ut selv, møter nye mennesker og gjør noe for andre, påpeker Fosseie.

- Ja, det må jo være en god løsning - i hvert fall så lenge man er i stand til å komme seg litt rundt. Ellers kan man jo søke om å få besøk av en besøksvenn selv, avslutter Berit Kvam.

pernille.vestengen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen