«Alt det gamle vi med jorden jevner ...»

Fra det høye nord hadde en sett at Europa gikk under, at millioner av arbeidere ble drept på slagmarkene i øst og vest, at sivilbefolkningen led og trolig sto foran hungersnød.

Norge greide så vidt å holde seg utenfor krigen, men i befolkningen var det en dyp uro for at hungersnøden også skulle ramme den. Fra arbeiderklassens side hersket det dyp mistro til borgerskapet og dets evne til å styre folk og land. Med innlevelse og begeistring sang en Internasjonalen: «Alt det gamle vi med jorden jevner, opp, slaver nå til frihet frem! Vi intet var, men alt vi evner til rydning for vårt samfunns hjem.».

«Misnøien, ja raseriet over den borgerlige regjerings politik er nu saa stor ute blandt folkets masser at socialisterne bare behøver at organisere misnøien og lede den in i de rette kanaler for at bringe det borgerlige styre til fald». Denne kraftsalven sto sitert i arbeideravisen Fremtiden 3. januar 1918. Og løsningen var ifølge det videre sitat at «en ville følge Russlands eksempel, danne arbeiderråd, gripe makten og gjennomføre revolusjonen».

Fremtiden kunne videre melde at det 2. juledag ble holdt et møte i regi av Øvre Ekers arbeiderpartis representantskap der samtlige fag- og partiforeninger på Vestfossen, Skotselv og Haugsund var representert. Dette møtet besluttet enstemmig at det skulle sammenkalles til massemøter på de tre stedene med formål å opprette arbeiderråd.

Fremtiden skrev videre at det også ville bli trommet sammen til massemøter i Mjøndalen, Krokstadelva og Solbergelva med det samme formål. Det samme ville skje i Drammen og på Modum. Det ble dannet arbeiderråd på alle disse stedene, men også i Modum; Gustadhøgda, Geithus, Vikersund. Røyken kom også til, men ikke Kongsberg og Hønefoss.

Etter krigsutbruddet juli 1914 ble det straks innført rasjonering på matvarer og det ble vedtatt maksimalpriser for å forsøke å unngå svartebørshandel og børsing på andre livsnødvendigheter. Jo vanskeligere det ble med matvarer, jo strengere ble rasjoneringen. Kontrollutvalg hadde ansvaret for at prisforskriftene ble fulgt.

De fleste av protokollene til arbeiderbevegelsen i Drammensdistriktet ble konfiskert av tyskerne i 1940 og er gått tapt. Men noen er bevart, blant dem originalprotokollen for Strømsgodset Arbeiderråd. Den gir et svært godt innblikk hvordan arbeiderrådene i praksis fungerte her i distriktet. Det var Drammen Arbeiderparti som finansierte arbeiderrådenes virksomhet. Strømsgodset søkte om og fikk bevilget 100 kroner til frimerker og annet materiale. Rådet fulgte nøye med på kontrollutvalgenes arbeide og påpekte misforhold: Melkeutsalgene måtte ikke forfordele melka og begunstige noen. Det ble utdelt skarp advarsel til et par kjøpmenn som hadde gått ut over maksimalprisen på snus og landsøl!

Da Drammen Arbeiderråd ble dannet, ble en kvinne, Alma Kjeldseth, valgt til formann. En kvinne i en slik posisjon på den tid var noe helt uvanlig. Alma var frilansjournalist og skrev blant annet for Fremtiden. Hennes artikler preges av revolusjonsbegeistring og agitasjon for at arbeiderne skulle gå til direkte aksjon. Men først og fremst krevde arbeiderrådene i Buskerud at alle levnetsmidler skulle konfiskeres og dermed sikres. Dernest krevdes det sløyfing av alle våpenøvelser og innstilling av alt militært arbeid. Rådene hadde vind i seilene første halvår 1918, men så etter hvert bredde betenkelighetene seg: kamporganer utenom arbeiderbevegelsens ordinære organer mente en var uhensiktsmessig og uheldig. Fremtidens redaktør, Torgeir Vraa, sto for dette synet.

Også soldatråd ble dannet. De opptrådte som egne organer, men i Drammen ble det valgt en egen antimilitær komité innen rådet. Denne komiteen kom med følgende opprop i Fremtiden 20. februar 1918:

«Soldatrådet vil bli de første stene i den fredsbygning som arbeiderne vil reise paa ruinene av det gamle samfund. Soldaterraadets opgave vil bli, i samarbeid arbeiderraadet, at bringe og sprede forstaaelsen av at ikke krigen, men freden er samfundets lykke, at ikke hensigts- og nytteløs lek med vaaben, men det produktive arbeide bygger og trygger samfundet. De borgerlige har sine skytterlag, hvor medlemmerne oplæres i den edle sport at kunne træffe sit maal - altsaa et medmenneske - er sikkert. Soldaterraadene vil være det første skridt til en almindelig avvæbning. Det er proletariatet der lider mest under militarismen; soldateraadene bør derfor være en kraftig protest mot videre utpining».

Men som tiden gikk endret forholdene seg: 11. november 1918 ble verdenskrigen bokstavelig talt avblåst den franske trompeter Cheron. En hel verden pustet lettet ut, millioner av soldater ble dimittert og vente hjem fra det helvete krigen hadde vært. Noe som var enda mer avgjørende for folk flest her til lands var Amerikakonvesjonen som ble vedtatt 30. april 1918. Det var en handelsavtale mellom USA og Norge som gikk ut på å sikre Norge nødvendige varer i en kritisk tid. Utover sommeren og høsten 1918 førte dette til en betydelig forbedring av varesituasjonen i Norge. Dermed gikk «lufta ut av» arbeiderrådenes agitasjon og de ble i tur og orden lagt ned. Ved årsskiftet 1918/19 19 var alle arbeiderrådene i Buskerud lagt ned.

- Men nye kriser sto i kø: jobbetid, streiker, lock out, økonomisk krakk, arbeidsledighet, og «de harde trettiårene».