Frykter bistanden til Ukraina betyr kutt i støtten til andre land

I Hurdalsplattformen lovet regjeringen å gi en prosent av BNI til bistand, men i forslaget til statsbudsjettet vil de gi kun 0,75 prosent av anslått BNI, ifølge Utenriksdepartementet. 0,75 prosent i bistand tilsvarer 43,8 milliarder kroner, melder NTB.

For noen dager siden advarte over 200 hjelpeorganisasjoner fra 75 land i et felles utspill at hvert fjerde sekund dør det nå et menneske av sult i verden.

Rundt 345 millioner mennesker opplever nå akutt sult, og dette er over dobbelt så mange som i 2019, går det fram av et åpent brev der organisasjonene ber om økt innsats for å møte den økende sultkrisen.

Dette bekymrer Røde Kors, som skriver i en pressemelding at aldri før har flere mennesker hatt behov for akutt nødhjelp. I sitt forslag til statsbudsjett mener Røde Kors at det virker som at regjeringen ikke har tatt dette inn over seg.

Norge på topp

Regjeringen kom tidlig med et løfte om at de ville skjerme nødhjelpen i de varslede kuttene i statsbudsjettet, og lovet dette i Hurdalsplattformen.

Norge er likevel helt i toppen av OECDs liste over de største giverne, kun slått av Luxembourg og Sverige, understreker departementet, skriver NTB.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) har tidligere sagt at budsjettforslaget er preget av krigen i Ukraina, men understreker at kampen mot sult og klimaendringer skal prioriteres, og at innsatsen for kvinners rettigheter skal styrkes.

– De globale humanitære behovene er rekordhøye som følge av væpnede konflikter, konsekvenser av klimaendringer, ringvirkningene av koronapandemien og Ukraina-krigen. Jeg er særlig bekymret for hvordan dette rammer barn og unge. Det er behov for målrettet innsats for å beskytte sivile mot vold og overgrep, og sikre tilgang til grunnleggende tjenester. Vi fortsetter vårt bidrag til dette og konsentrerer innsatsen til de mest sårbare i land der det er store udekkede humanitære behov. Den humanitære innsatsen i Ukraina skal ikke gå på bekostning av innsatsen i andre humanitære kriser i verden, sa Huitfeldt.

[ Kutt i flyktningkvoten: – Skyter Norges renommé i foten, sier Pål Nesse i Noas ]

– Bistandsbudsjettet rammer de svakeste

Likevel mener Røde Kors at den nødvendige ekstraordinære støtten til situasjonen i Ukraina, også medfører et reelt kutt i støtten til alle andre. Dette i et år hvor antallet mennesker som trenger hjelp er rekordstort. Konflikten i Ukraina og pandemien har ført til økt matusikkerhet globalt. I tillegg til det kommer klimakrisen som forårsaker, forsterker og forlenger de humanitære utfordringene. Som konsekvens trenger flere mennesker nødhjelp samtidig som at lokale og globale humanitære aktører har store kapasitetsutfordringer.

– Vi er bekymret for at prioriteringen av hjelp til Ukraina fører til at andre regioner og land må nedprioriteres, til tross for at behovene for nødhjelp er dramatiske og økende, sier Jørgen Haldorsen, direktør for internasjonale programmer og beredskap i Røde Kors.

Han sier det er verdens mest sårbare som er statsbudsjettets tapere, og at det blir ekstra tydelig når staten forventer betydelig økte inntekter i statsbudsjettet, uten at bistandsbudsjettet har tilsvarende vekst. Dette bekymrer i en kontekst hvor behovene for global solidaritet er større enn noensinne.

– Det er bra at bistandsbudsjettet prioriterer humanitær assistanse, som er helt riktig i den situasjonen vi står i. Men uten en økning i bistandsbudsjettet vil den viktige prioriteringen av Ukraina samtidig medføre et reelt kutt i støtten til andre viktige innsatser, et kutt som vil ha store og langsiktige negative følger, sier Haldorsen.

Haldorsen er bekymret fordi det er for første gang registrert en nedgang i levekårene i en rekke land. Norsk kutt i bistanden til disse landene vil bidra til å forsterke denne uheldige utviklingen.

– Styrket innsats for å hegne om bærekraftsmålene og internasjonalt samarbeid er i Norges egen interesse og den beste, mest effektive måten å hindre ytterligere polarisering mellom stater og økende ulikhet, sier Haldorsen.

Røde Kors ber derfor om at størrelsen og innretningen på bistandsbudsjettet endres slik at bistanden til det globale sør økes, samtidig som man kan ivareta den nødvendige responsen på klimakrisen og konflikten i Ukraina.

[ Redd Barna: – Bryter løftene til barna ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen