Utdanner ungdom til å redde verden: – Her får jeg hjelpe mennesker

Celina Stordahl Voss (16) går førsteåret på Salg, service og reiseliv på Drammen videregående skole (VGS). I to år er hun med og driver den humanitære organisasjonen «Frontal aid generation» i skoletiden.

Organisasjonen drives av elever som tar fordypningen organisasjonsarbeid, og har som mål å utdanne ungdom til å redde verden. For å drive den humanitære organisasjonen, lærer elevene om økonomi, forretningsdrift, markedsføring, sikkerhet, pluss de klassiske skolefagene.

– Akkurat nå jobber vi med en podkast for å styrke båndet mellom jenter. Alt for mange unge jenter er frekke mot hverandre, og trykker hverandre ned. Det vil vi gjøre noe med. Haddet det ikke vært korona, hadde vi oppsøkt elevene i slutten av barneskolen, forteller Celina.

Guttene i klassen lager video om seksuell trakassering, for å vise hvor viktig det er at guttene står opp mot dette.

Studieretningen er styrkebasert og elevstyrt, som betyr at elevene får spille på det de er gode til, og selv bestemmer hvilke prosjekter de vil jobbe med.

–  På ungdomsskolen lærte jeg ting jeg ikke vil få bruk for. Det gjorde at jeg mistet motivasjonen, og gruet meg til å gå på skolen. Her lærer vi om personlig økonomi og sparing, som vi vil få bruk for senere. Det gjør det mye gøyere å gå på skolen, forteller Celina.

Les også: Evas kjøkken er nominert til Gullfjæren: – Har ingen ambisjoner om å vinne

Vil hjelpe mennesker

Etter de to årene med organisasjonsledelse på Salg og service, vil hun ta sisteåret på studiespesialiserende, slik hun kan studere til å bli sosionom.

Det var ønsket om å jobbe med mennesker som gjorde at hun søkte på organisasjonsledelse.

– Jeg liker å snakke med mennesker og hjelpe dem, og her får jeg brukt de egenskapene. Det er fint.

I naborommet sitter Zir Mohammed (17). Han var det første kullet som tok retningen innen humanitært arbeid. Når han er ferdig på videregående, vil han studere til å bli regnskapsfører.

– Det er ganske kult at vi får være med og velge hva vi vil jobbe med. Det er jo akkurat slik det vil være når vi blir en del av arbeidslivet.

Den store graden av valgfrihet, at elevene får bruke styrkene sine, og samarbeider mye, utgjør en forskjell i livskvaliteten til elevene.

– Jeg har blitt mer selvsikker, forteller Zir.

Kontaktlærer Finn Hjalmar Pedersen i den elevdrevne humanitære organisasjonen «Frontal aid generation» sitt hovedkvarter på Drammen VGS. Foto: Emma Huisman Moskvil

En dannelsereise

Det var kontaktlærer Finn Hjalmar Pedersen som kom på ideen om en studieretning på Drammen VGS innen humanitært arbeid.

Under et idémøte kun en måned etter at han begynte i jobben, ramlet ideen ned i hodet hans, som ble plukket opp av sjefen hans. Nå er 38 elever en del av Frontal aid generation.

– Hvis vi skal redde verden – for å kalle det det – så må vi utdanne ungdommen til nettopp dette, forklarer Pedersen.

Siden oppstarten for 1,5 år siden, har elevene blant annet samlet inn vinterklær til barn og unge i Drammen, laget og solgt armbånd i forbindelse med havneeksplosjonen i Beirut, samlet inn penger til et barnehjem i Ghana, laget holdningskampanjer rettet mot barn og unge og hjulpet til med julefeiring for vanskeligstilte familier i Drammen.

– Det er like mye en dannelsereise som en utdannelse, påpeker Pedersen.

Les også: Cengiz Al skal spille drømmeprinsen til Astrid S i «Tre nøtter til Askepott»

Vår viktigste ressurs

Han mener den beste måten til å engasjere ungdom til å gjøre verden til et bedre sted, er å gi dem konkrete oppgaver.

– Glem olje og penger. Ungdom er den beste ressursen vi har. Hvorfor skal vi utdanne ungdom til å gjøre de samme tabbene som vi har gjort? Vi må satse på dem for å rette opp generasjoner med feilprioriteringer.

Tabbene og feilprioriteringene Pedersen henviser til er de som har resultert i krig, sult, fattigdom, urettferdighet og klimakrisen.

– Men hvordan kan dere gi karakterer når engasjement er en del av vurderingen?

– Vi følger samme kompetansemål som alle yrkesfag-linjene, men istedenfor at de lærer teoretisk geometri, bygger de flyktningbyer ved å bruke de samme matematiske prinsippene.