Nyheter

Heidi har ventet tre måneder på svar om hun får bli i sin kommunale bolig

Heidi Lund har bodd nesten ti år i en kommunal leilighet på Åssiden. I oktober i fjor fikk hun brev om at leiekontrakten alt var gått ut - i juli, og at kommunen kunne kreve utkastelse om hun ikke flyttet. – Lufta ble slått ut av meg, sier hun.

– Jeg trodde ikke det var mulig. De har ikke gjort noe i forkant, hevder Heidi Lund. Hun er beboer i en av Drammen kommunes 1320 kommunale leiligheter.

63-åringen er helt åpen om at hun har hatt et tøft liv. Mange i Drammen har fått med seg historien hennes - hun har blant annet stått fram i Drammens Tidende og fortalt om et liv med store alkoholproblemer. Hun sliter også med PTSD. Men nå har hun vært tørrlagt i mer enn to år - og har funnet metoder for å takle hverdagen uten alkohol.

– Respektløst

Og Lund er fornøyd med å ha orden på livet. Skjønt, noen ting har det alltid vært orden på - hun har alltid betalt husleia i tide. Og selv når hun har slitt med alkoholavhengigheten og vært på fylla, har hun aldri skapt noe bråk i blokka.

Derfor var overraskelsen stor da det dumpet ned et brev i postkassa i begynnelsen av november i fjor. Det var datert 30. oktober og slo fast at Lunds leieavtale var gått ut i juli. Om hun ikke flyttet i løpet av to uker kunne kommunen kreve utkastelse. Dagsavisen Fremtiden har sett det aktuelle brevet.

– Det gjorde virkelig noe med meg. Det var et helvete oppi huet, rett og slett. Det hadde vært fatalt om jeg måtte flytte, sier Lund. Men ved hjelp av erfaringskonsulent Kai Tore Fjerdingby i Drammen kommune fikk hun sendt søknad om forlengelse. Kommunen bekreftet at de hadde fått søknaden - og siden har hun ikke hørt noe.

LES OGSÅ: Samler inn penger for å støtte familien Jama

Tre måneder har gått, og hun har ikke fått noe svar på om hun får bli. Men nå er hun ikke redd mer. Hun er sint.

– Jeg syns det er uhørt å behandle folk slik. Respektløst. Ingen hadde gitt meg beskjed om at kontrakten var i ferd med å gå ut. Et langt leieforhold uten riper i lakken, hvor husleia alltid er betalt, og så får du beskjed om at du har to uker på å flytte.

###

Dette brevet fikk Heidi Lund i fjor. Det er datert 30. oktober. Hun har nå ventet tre måneder på svar på om hun får forlenget kontrakten. Foto: Jenny Dahl Bakken

– Kan ta lang tid

Dagsavisen Fremtiden har vært i kontakt med boligkontoret i Drammen, som sier at de fremdeles behandler Lunds søknad om forlengelse. Men det er ikke begjært noen utkastelse, så den bekymringen kan hun legge bort, ifølge kontoret.

– Boligtjenesten streber etter å behandle saker så fort som mulig, også søknader om forlengelse av leieforhold. Søknader fra personer som ikke har noe sted å bo vil bli prioritert, sier avdelingsleder Iren Solberg i kommunens boligtjeneste om saksbehandlingstiden.

– Søknader på forlengelse av leieforhold skal også være så godt opplyst som mulig før vedtak fattes, i henhold til Forvaltningslovens bestemmelser. Noen ganger kan det ta noe lengre tid for å få innhentet de opplysninger man trenger før vedtak fattes.

Fire kastet ut i år

Når det gjelder utkastelser har de totalt begjært 22 fra februrar i fjor fram til i dag. Sju av dem er gjennomført - fire av dem hittil i 2021.

– Leietakerne har enten ordnet ny bolig selv eller fått tilbud om mer egnet bolig fra kommunen, skriver avdelingsleder Iren Solberg i Boligtjenesten.

LES OGSÅ: Byrådspartiene stopper ikke utkastelse av barnefamilie

Lund har fått med seg saken om familien som ble kastet ut av kommunal bolig i Oslo - og at flere politikere gikk ut og sa at ingen bør kastes ut under pandemien. Det er hun enig i. Men Drammen har ikke gjort et slik vedtak - ennå.

– Det er ikke gjort et politisk vedtak foreløpig. Det er ikke diskutert i posisjonen, men det kan hende det dukker opp på neste møte. Vi er alle rimelig rysta over at det er mulig at sånne ting kan skje, sier gruppeleder Eivind Knudsen for Arbeiderpartiet i Drammen.

– Ikke vanlige leietakere

Lund forteller om sin opplevelse fordi hun mener det er en del av et større problem: hvordan kommunen møter beboere i kommunale boliger, eller folk som sliter med rus og psykiske problemer.

###

Heidi Lund (63) har ventet tre måneder på svar på om hun får bli i sin kommunale bolig. Hun mener kommunen må møte de kommunale leietakerne på en mer respektfull måte. Foto: Jenny Dahl Bakken

Hun sier at bare å få hverdagen til å gå rundt er mer enn nok for mange. Så opplever de at de må forholde seg til mange instanser - NAV, forskjellige avdelinger i kommunen, nye saksbehandlere - og blir utslitt av dette.Hun sier hun vil fortelle om sin opplevelse på vegne av andre:

– Jeg tenker på dem som ikke har ressursene for å vite hva de skal gjøre når de får et sånt brev, som kanskje ikke forstår språket, eller som ikke vet hvem de kan gå til. Jeg er sikkert ikke den eneste som har opplevd dette, sier hun.

Hennes budskap er at kommunen ikke kan se på de kommunale leietakerne som helt vanlige leieboere. For mange er bare det å venne seg til å betale regninger vanskelig om de for eksempel har levd et liv i rus.

– Du føler deg veldig alene, sier hun. Selv har hun slitt mye etter at hennes kjæreste døde i leiligheten i 2017.

Hun har hatt vansker med å sove, PTSD-en ble trigget igjen, og hun gjorde mye som nok kan virke irrasjonelt - som å kaste mye papirer i ryddemani. Derfor har hun ikke husleiekontrakten mer, og var ikke klar over at den gikk ut i fjor.

KOMMENTAR: «Det har skjedd noe forferdelig, kan du komme», sa fembarnsfaren Mohammed Jama (44)

– Må ta mer ansvar

Nei til bomring-politiker Catarina Chruchow er helt enig i at kommunen bør ta mer ansvar for sine leietakere. I et møte i hovedutvalget for helse, sosial og omsorg i fjor ba hun kommunen fortelle om hvordan de følger opp beboere i kommunale leiligheter. Det skjedde etter flere medieomtaler av personer i kommunale boliger i andre kommuner, som hadde ligget lenge død i boligen sin før de ble funnet.

– Mange i denne gruppa har ikke nettverk, de har ikke pårørende. Ingen følger dem opp, sier hun.

Cruchow mener de får for lite informasjon om de kommunale boligene, og som sosionom vet hun også at mange som bor i slike boliger har sammensatte problemer.

– Det er en grunn til at de bor i kommunal bolig. Vi kan ikke skyve fra oss det ansvaret.

Catarina Chruchow er sosionom og NtB-politiker - og mener kommunens politikere får for lite informasjon om de kommunale boligene.

Catarina Chruchow er sosionom og NtB-politiker - og mener kommunens politikere får for lite informasjon om de kommunale boligene. Foto: Pernille Vestengen

– Har ansvar selv

Avdelingsleder Iren Solberg i Boligtjenesten i Drammen fastholder at de pleier å sende ut varsel seks måneder før leiekontrakten grå ut - uten at de kan si om det ble gjort i denne saken, siden de kun uttaler seg generelt.

– Dette er ikke noe kommunen er pliktig til å gjøre, men vi har en rutine som en tjeneste fra oss. Vi bestreber oss for å være ajour med å sende ut disse brevene, samtidig som leietaker også har et ansvar med å følge med i henhold til husleiekontrakten, sier hun.

Leietakeren har også både plikter og ansvar, og skal for eksempel si fra hvis det er feil og mangler i leiligheten, understreker hun. Og normalt oppgraderes ikke leilighetene mens folk bor der, men ved skifte.

Ellers er ikke Solberg enig i at de ikke følger opp leietakerne.

– Leietakerne kan da ha varierende behov for oppfølging. Behov for tjenester i boligen er en vurdering som Tjenestetildeling og koordinerende enhet i kommunen tar, sier hun.

DAGSAVISEN MENER: Systemet presser folk til å leve fra hånd til munn

– En midlertidig løsning

Lund opplever hele situasjonen med leiekontrakten - og den lange ventetiden - som stressende. Nå håper hun at hun får innvilget forlengelse. Aller helst skulle hun hatt en tidsubestemt kontrakt - altså en kontrakt uten sluttdato. Det vanlige i Drammen kommune er at leiekontraktene varer i tre år.

– Jeg er snart 64 år, og vil helst bare få være i fred, sier hun.

Solberg sier at kommunens syn fremdeles er at kommunale boliger ikke skal være en varig løsning.

– Kommunale utleieboliger skal være en midlertidig løsning for personer som av en eller annen årsak ikke klarer å finne bolig på det private utleiemarked. Av den grunn vil ikke leiekontraktene være tidsubestemte kontrakter. I tilrettelagte leiligheter/omsorgsboliger vil dette være aktuelt, sier hun. Noen av leietakerne får også kortere kontrakter enn tre år, ifølge informasjon fra kommunen.

###

Heidi Lund på verandaen som ble satt opp etter vedtak i borettslaget. Både det og oppgradering av badet har skjedd etter borettslagsvedtak - utover dette har boligen ikke blitt oppgradert siden hun flyttet inn. Foto: Jenny Dahl Bakken

Mer fra Dagsavisen