Mange unge uføre: Camilla (26) kritiserer Nav-systemet

Av Tone Hafsås, NTB

Bare det siste året har antallet uføretrygdede under 30 år økt med hele 2000 personer, ifølge tall fra SSB. Siden 2013 har antallet unge uføre i aldersgruppen 18–29 år gått fra rundt 10.000 til 20.000, og økningen er størst i aldersgruppen 25–29 år.

Camilla Lyngen (26) er kronisk syk og kom inn i Nav-systemet allerede som 19-åring. Etter å ha blitt erklært ufør i 2018, er hun nå tilbake i jobb på eget initiativ.

– Systemet kan, og bør, legges om, mener hun.

Debatt: «Det oppleves som om rettssikkerheten til syke er avhengig av at man orker å kontakte media»

– Folk vil jobbe

Vi møter Camilla Lyngen på hennes nye arbeidsplass, mat- og serveringsstedet Utendørs på St. Hanshaugen i Oslo.

– Det er en hektisk jobb med lange arbeidsdager, men jeg elsker det, smiler Camilla.

Som uføretrygdet har hun lov å jobbe så mye som hun har helse til. Trygden justeres ned når lønnen fra arbeidet overstiger et visst beløp, men justeres også opp igjen dersom hun jobber mindre. Dette gir en trygghet mens hun prøver seg i jobb.

Camilla beskriver stillingen sin som en god blanding av barsjef, vaktmester, verneombud og gledesspreder, «pluss, pluss, pluss». Hun har alltid hatt mye energi å få utløp for, og mye hun ønsker å gjøre.

Les også: Martine (32) fikk avslag på ung ufør-tillegget, selv om hun oppfyller kravene

Til tross for sykdommen har hun vært svært involvert i interessepolitikk, og har tidligere vært leder i organisasjonen Unge Funksjonshemmede. Hun har erfaring både som ansatt og bruker hos Nav, og kjenner systemet godt. Camilla er sikker på at et ønske om å jobbe heller er regelen enn unntaket for unge uføre.

– Jeg har møtt veldig mange i Nav-systemet, og ingen av dem har lyst til å være der, sier hun.

Camilla ble syk allerede som 12-åring, men det skulle ta to år før hun fikk diagnosen Crohns sykdom, kronisk betennelse i mage-tarm-kanalen. Sykdommen gjorde at Camilla ikke fullførte videregående skole, og hun gikk i flere år på arbeidsavklaringspenger (AAP). Til slutt ble uføretrygd løsningen.

– Jeg lå i fosterstilling på gulvet og gråt da jeg fikk vedtaket i posten. Jeg syntes det var så fælt å være 24 år og uføretrygdet, det skulle jeg jo ikke bli! Men jeg måtte til slutt innse at jeg trengte det. Kroppen min trengte hvile, og en pause fra mine egne og andres forventninger til meg.

Les også: Om ufør-praksisen: – Hva i all verden er det Nav driver med?

– «Fast track» til uføretrygd

Økningen i antallet unge uføre har flere årsaker. En av dem ser ut til å være knyttet til arbeidsavklaringspenger (AAP). I 2018 ble reglene for å motta AAP strammet inn, i håp om å få flere raskt ut i jobb.

– Mitt og regjeringens mål er å få flere over i arbeid og aktivitet, uttalte daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie på Regjeringens hjemmeside da endringsforslagene ble lagt fram i 2017. Hun poengterte også at målet for mottakerne skulle være arbeid, og ikke uføretrygd.

Men en rapport publisert av Nav 18. juni indikerer at endringene ikke har fått flere ut i jobb, men tvert imot har ført flere over fra AAP til uføretrygd eller sosialhjelp.

Selv om uføretrygd er en bedre løsning for enkelte, som Camilla Lyngen, er Lyngen selv kritisk til innstrammingene i AAP-ordningen. Noe av problemet med å flytte flere over på uføretrygd, mener hun er at det der ikke tilrettelegges godt nok for å få folk tilbake i jobb.

Flere har reagert på økningen i uføretrygdede, og blant annet kom Raymond Johansen (Ap) med denne uttalelsen til Dagbladet 11. juni (før Nav-rapporten kom ut):

– Det er etablert et «fast track» til uføretrygd, tempoet er helt ute av kontroll. Norge har fått nesten én ny uføretrygdet i timen mens Erna har vært statsminister.

Johansen uttalte også at det bør stilles høyere krav for å motta uføretrygd, og at man må legge mer til rette for at uføretrygdede skal bidra etter evne.

Saken fortsetterunder bildet.

– Endringene i AAP gjorde at folk har fått mindre tid på seg til å finne hvilke jobber de kan utføre med sine helseproblemer, sier arbeidslivsforsker Kristian Heggebø fra NOVA/OsloMet. Foto: OsloMet

Tidspress

Mens uføretrygd er et tilbud for folk med varig nedsatt arbeidsevne, skal AAP være en midlertidig ordning med hensikt om å komme tilbake i jobb.

På AAP følte Camilla Lyngen på det hun omtaler som et stort tidspress, der ulike jobber skulle testes ut, én etter én. Etter at ordningen ble strammet inn i 2018, kan man nå som hovedregel ikke motta AAP i mer enn tre år, ett år mindre enn tidligere.

– Endringene i AAP gjorde at folk har fått mindre tid på seg til å finne hvilke jobber de kan utføre med sine helseproblemer, sier arbeidslivsforsker Kristian Heggebø fra NOVA/OsloMet.

– Dette tror jeg kan føre til et press innad i Nav-systemet, hvor man fortere må komme til en beslutning om hva man skal gjøre. Dette kan nok føre til at noen får uføretrygd fordi de ikke har tid nok til å finne riktig jobb, sier han. Han er allikevel veldig klar på at det ikke er en enkel prosess å få innvilget uføretrygd.

– Typiske årsaker til at folk mottar uføretrygd er alvorlige helseproblemer, og man går gjennom et langt løp før man får innvilget uføretrygd, sier Heggebø.

Les også: Nav-rapport om AAP: Flere uføre, flere på sosialhjelp – ikke flere i arbeid

Et hardt marked

Arbeidslivsforskeren trekker også fram andre faktorer som har gjort at vi ser flere unge uføre i dag.

– Medisinske fremskritt gjør at flere med veldig alvorlige helselidelser faktisk kan leve med plagene. Disse lever nå lenger, blir myndige og har rett på uføretrygd, forklarer han.

Heggebø påpeker også at det har blitt færre tilgjengelige jobber for dem som ikke har fullført videregående skole.

– Det norske arbeidsmarkedet stiller veldig høye krav til oss. De som ikke har ressursene til å fullføre utdanningsløpet, vil ofte komme tapende ut i konkurransen om ledige stillinger. Arbeidsgivere er ofte skeptiske til å ansette folk med helseplager og lite utdanning.

Selv om det alltid vil finnes folk uten ressursene som trengs for å delta i arbeidslivet, mener Heggebø at vi kan tilrettelegge for flere, for eksempel ved å tilby alternative utdanningsløp med alternative opplegg og mer praktisk læring.

– Men dette vil kreve en retningsendring i arbeidsmarkeds- og utdanningspolitikken, sier han.

– Handler om tilrettelegging

At oppfølging og tilrettelegging er essensielt for å endre statistikken, er Camilla Lyngen helt enig i. Problemstillingen preger hele hennes sykdomshistorie, både i skolen og Nav-systemet.

– For min del handlet det ikke om at jeg ikke klarte å gjøre skoleoppgaver, men om at jeg ikke klarte å være på skolen i sju timer hver dag. Jeg sluttet fordi det ikke var noen tilrettelegging eller ordninger i det hele tatt, forteller hun. Hun gikk så over på AAP.

– Når du står på AAP, blir du sendt ut i alle mulige slags jobber. Selv om du sier at noe ikke funker for deg, får du gjentatte ganger forslag om å prøve det. For eksempel ble det foreslått at jeg skulle stå alene i en butikk når jeg var så syk at jeg gikk på do førti ganger i døgnet, forteller Camilla.

Hun tror at et system som oppmuntrer enkeltpersoners ønsker og interesser, kan komme en lang vei.

Les også: En annonse fra Gravferdsetaten endret alt for Andrea

Ond sirkel

Både Lyngen og Heggebø synes det er viktig å adressere stigmaet mange mottakere av uføretrygd ofte opplever.

– Det er ikke sånn at uføretrygdede lever fett økonomisk, fastslår Heggebø. Han er også klar på at lite penger ofte kan gjøre vondt verre.

– Man har kanskje ikke råd til behandlingen man burde ha, for eksempel fysioterapi, eller en personlig trener for å hjelpe dem i gang med trening. Flere slike negative prosesser kan bli forsterket gjennom å oppleve fattigdom og derfor havne kontinuerlig på siden av samfunnet.

Camilla Lyngen har selv opplevd å mangle penger til nødvendige medisiner, som igjen har gjort det fysisk umulig å gå ut og prøve å få jobbet. Hun forstår at noen tror en lavere stønad kan motivere til jobb, men mener bestemt at samfunnet hadde tjent på å øke den.

– Man blir ikke friskere av å ikke ha råd til næringsrik mat, å ikke være sosial, å ikke komme seg ut og få et nettverk. Disse tingene er også viktige, og jeg hadde aldri fått de jobbene jeg har hatt hvis det ikke var for nettverket mitt, sier hun.

På egne premisser

Å komme tilbake i full jobb har for Camilla vært en lang prosess. At hun har fått en jobb som passer henne, er hennes egen fortjeneste, sier hun. At hennes egne ønsker og interesser ikke ble ivaretatt hos Nav, er en viktig grunn til at jobbforsøkene tidligere ikke fungerte.

– Å være på Nav er en jobb i seg selv, hvor du går med bekymringer hele tiden. Da jeg endelig hadde tid til å slutte å stresse med jobb og alt samfunnet forventet av meg, kunne jeg begynne å trene, legge om kostholdet, og komme meg tilbake, forteller hun.

Selv om hun, med en kronisk sykdom, alltid vil oppleve dager hvor formen ikke er på topp, forteller Camilla at å jobbe ikke tar på slik som før. Nå har hun en jobb hun selv har valgt, der hun kan være aktiv og sosial og oppleve mestring.

– Jeg er sliten, men det ville alle andre også vært. Jeg er ikke sliten fordi jeg er syk. Og det er nok grunnen til at det har fungert.

Antall uføretrygdede i alderen 18–29 år i ulike fylker

* Troms og Finnmark: 885

* Nordland: 1093

* Trøndelag: 2071

* Møre og Romsdal: 854

* Innlandet: 1657

* Vestland: 2177

* Viken: 4603

* Oslo: 1508

* Vestfold og Telemark: 2099

* Rogaland: 1887

* Agder: 1574

Kilde: Nav.no

AAP og uføretrygd

* Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre inntekt i perioder hvor man på grunn av skader eller sykdom trenger hjelp fra Nav til å komme i jobb.

* For at du skal ha rett til AAP, må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent. Det er også et vilkår at du bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid.

* Etter en endring i 2018 kan du som hovedregel ikke motta AAP i mer enn tre år.

* Uføretrygd kan være aktuelt om du har varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade. Du må ha minst 50 prosent nedsatt inntektsevne.

* Inntektsevnen din bestemmer om du får 100 prosent eller delvis uføretrygd. Har du mulighet til å jobbe for eksempel 40 prosent, kan du ha rett til 60 prosent uføretrygd.

* Du kan jobbe så mye du har mulighet til selv om du mottar uføretrygd. Det lønner seg å jobbe, fordi uføretrygd og inntekt er høyere enn uføretrygd alene.

Kilde: Nav.no

Noen tall om uføretrygdede

* Tallene fra SSB viser at 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år mottar uføretrygd. Den største gruppen mottakere er mellom 55 og 64 år gamle.

* 12,5 prosent av den kvinnelige befolkningen mellom 18 og 67 år er erklært uføre, mens dette kun gjelder 8,4 prosent av den mannlige.

* Blant de unge mellom 18 og 29 år er det litt flere menn som er uføre.

* Antallet uføre under 30 år har steget fra rundt 10.000 i 2013 til rundt 20.000 i år. Rundt 7000 av disse er mellom 25 og 29 år, så det er altså her vi ser den største økningen.

* I første kvartal av 2020 var andelen som fikk uføretrygd i prosent av befolkningen høyest i Agder (13,9 prosent), Nordland (13,7 prosent) og Innlandet (13,6 prosent). Det var færrest i Oslo (6,0 prosent).

Kilder: SSB.no og Nav.no