Nyheter

Slik får de elevene til å lykkes på voksenopplæringen

Hulya Ertas (26) går Vg2 helse- og servicefag på OPUS Drammen. Hun er enig med avdelingslederen om at kulturkompetanse blant lærerne på voksenopplæringen bidrar til bedre læring.

Ertas er født og oppvokst i Norge, og har tyrkisk bakgrunn. Hun har vært gjennom grunnskole og videregående skole, men da hun ikke fikk lærlingplass i ambulansetjenesten etter å ha forsøkt i fire år, valgte hun å starte på voksenopplæringen i fjor høst.

– Selv om jeg er oppvokst her i Norge, så kan jeg ikke si at norsken min er særlig bra – vi snakker aldri norsk hjemme, sier Ertas, som også er elevrådsleder.

Saken fortsetter under bildet.

###

Elevrådsleder Hulya Ertas trives veldig godt på OPUS og mener lærerne er flinke til å tilpasse seg både forskjellige kulturer og kunnskapsnivåer. Hun går nå Vg2, og skal bli helsesekretær når hun er ferdig med voksenopplæringen neste høst. Foto: Helle Svanevik

Dagsavisen Fremtiden har tidligere skrevet om de gode resultatene på OPUS Drammen. Avdelingsleder Solveig Bratland uttalte at elevenes språkferdigheter har forbredet seg betraktelig, og at de også har fått positive tilbakemeldinger fra kommunen i forbindelse med at elevene søker praksisplass. Hulya Ertas mener som elev at systemet- og læringen på OPUS fungerer veldig bra.

Les også: I to måneder fikk Leif kun se samboer Gerd gjennom et vindu: – Grusomt (+)

Gir seg ikke før alle har forstått

Ertas mener voksenopplæringen OPUS Drammen fungerer godt, da de tilbyr tilpasset læring. Ertas, som har vokst opp i Norge, har vanlige læreplanmål, mens andre minoriteter med kort botid eller veldig begrensede norskkunnskaper får en læreplan tilpasset dem med kort botid. Når det kommer til å tilpasse seg forskjellige kunnskapsnivåer i klassene, forteller Ertas at lærerne på OPUS Drammen aldri går lei av å forklare ting på nytt, og at de heller ikke gir seg før hele klassen har forstått dem.

– De snakker også veldig tydelig, og noen ganger føles det som om jeg er på barneskolen. Men det er kjempefint at de ikke gir seg før alle forstår. Hvis for eksempel halvparten av klassen har forstått, så får de noe annet å holde på med mens de fortsetter å forklare for den andre halvparten, sier Ertas, som selv fikk en femmer nylig, og har ambisjoner om å bli helsesekretær når hun er ferdig med Vg3 neste høst.

Les også:  Glad politikerne redder øvingstilbudet for voksne (+)

«Autoritetsfrykt»

Ertas mener også at lærerne på OPUS er flinke til å tilpasse seg forskjellige kulturer i klassene.

– Vi er jo fra veldig mange forskjellige kulturer her, og i mange av disse er man ikke vant til å ha et så avslappet forhold til lærere som vi har her i Norge. I min kultur, er det for eksempel vanskelig å snakke ordentlig med læreren – det er en helt annerledes relasjon mellom lærer og elever, og det er mange som ikke vet at det ikke er sånn i Norge.

Ertas beskriver dette som en autoritetsfrykt. Læreren er en autoritet, og man skal ikke komme tett på læreren som elev. Dette er ifølge henne selv noe lærerne på OPUS er klar over, og de jobber derfor for at elevene skal ha et mer avslappet forhold til dem, slik at elevene kan bidra til egen læring.

– Lærerne her gir oss ikke følelsen av at det er skummelt å prate med dem, og det gir elevene en trygghetsfølelse, sier Ertas og legger til:

– Men læreren er fortsatt «lærer». Det er ikke vanlig å bruke lærerens navn i andre kulturer, men dette er lærerne også vant til, og de synes bare det er morsomt.

Les også: Ser på idretten som en samfunnsbygger (+)

Fra skepsis til motivasjon

Som elevrådsleder har Ertas også kontakt med elevrådsrepresentene for VgO-klassen, som går et forberedende år før de skal begynne med videregående opplæring for voksne minoriteter. Avdelingsleder på OPUS Drammen, Solveig Bratland, har tidligere fortalt at dette forberedende året skal bidra til bedre resultater for elevene da de som har behov for det blir bedre rustet til å gjennomføre den videregående læreplanen.

– Flere fra elevrådet på VgO fortalte nylig at de var veldig skeptiske til å ta dette ekstra året i begynnelsen. Men nå var de veldig glade for at de har gjort det, og de er veldig motiverte til å fortsette, forteller Ertas.

Les også: Blir dette Norges mest sentrale andelslandbruk?

Mye grammatikk og skriving

Frode Kinserdal begynte å undervise på OPUS Drammen i fjor høst, og han har hatt en VgO-klasse dette skoleåret. Kinserdal forteller, som Bratland, at hensikten med VgO er å få elevene opp på et språklig nivå som gjør at de kan gjennomføre videregående opplæring best mulig.

– Vi jobber mye med grammatikk og skriving. Før VgO går elevene gjennom en norsktest, som vil vise om de har behov for det forberedende året eller ikke. For de som nå går VgO, så man ut fra testene at elevene i liten grad kunne skrive en sammenhengende tekst. Det var mye jeg-setninger, ikke avsnitt og ikke punktum for eksempel, sier Kinserdal.

###

Frode Kinserdal har undervist en VgO-klasse dette skoleåret. Han har tidligere erfaring fra å undervise minoriteter, og han har sett en veldig positiv utvikling hos elevene sine dette året. Foto: Helle Svanevik

Kinserdal har tidligere jobbet ett år på kommunal voksenopplæring i Vadsø, og fire år på videregående skole i Alta. I Alta var det minoritetsspråklige elever i klassene hans, og der delte de opp norskfaget i fem forskjellige bolker: grunnleggende kulturkunnskap, grammatikk, lesing, skriving og lytting. Den erfaringen har han tatt med seg videre til OPUS Drammen.

– Slik dekker man ganske mange av de kompetansekravene som ligger i læreplanen for denne gruppen, forklarer Kinserdal.

Les også: Vil redde teateret og Union scene – koste hva det koste vil (+)

– Det skal være litt morsomt

Kinserdal forteller at han og klassen også har jobbet mye med å strukturere tekster, og å lage setninger og avsnitt. For å vurdere hva som må gjennomgås grundigere, bruker Kinserdal ofte det han ser i prøver og innleveringer. Der kan det for eksempel komme frem at flere sliter med å bruke «og» og «å» riktig, og da blir det en ekstra gjennomgang av det.

– I tillegg er jeg opptatt av at grammatikk skal være litt morsomt og nyttig – det skal kunne brukes med én gang man går ut av klasserommet. Da ser man også grunnen til at man lærer det, i stedet for at det bare er tørt og tungt stoff, sier han og tilføyer:

– Jeg har sett en kjempeutvikling gjennom dette skoleåret. De fleste elevene har hevet seg veldig.

Les også: Gjemsel og lekser på kirkegården (+)

Elevene gir klar beskjed

Kinserdal kjenner seg også igjen i Ertas’ beskrivelse av autoritetsfrykt blant de forskjellige kulturene på OPUS. Han forteller at mange har stor respekt for lærerne, og han får ofte høre «Tusen takk, lærer.» i stedet for at elevene bruker navnet hans.

– Men samtidig så gir de meg klar beskjed om hva de ønsker i timene. Jeg er veldig opptatt av at elevene skal få lov til å si ifra – jeg skal ikke stå der som en guru, for det er jo ikke alltid jeg som er eksperten.

Lærerne jobber i team

Marit Sørensen underviser i norsk yrkesfag på både Vg1 og Vg2 på OPUS. Hun har jobbet på OPUS Drammen i åtte år, og hun trekker frem lærernes evne til å jobbe som et team som en veldig god ressurs.

– Før så var det jo bare meg og en lærer til. Jeg hadde også en fagkoordinator på en annen avdeling som var en god støtte, men det er ikke det samme som det daglige samarbeidet vi har her nå. Jeg vet for eksempel at jeg kan gå over gangen til Frode for å lese hverandres tekster og gi hverandre råd, sier Sørensen fra dataskjermen. Hun har digital undervisning med elevene sine denne dagen.

###

Frode Kinserdal og Marit Sørensen på Teams. Lærerne samarbeider ved å bruke sine forskjellige erfaringer til å lære av hverandre. Foto: Helle Svanevik

– Det hjelper ikke å bare pugge

Sørensen forklarer videre at lærerne på OPUS har forskjellige erfaringer som de kan dele med hverandre – noen har erfaring fra flere trinn og andre ikke. Selv har Sørensen kun undervist på videregående, men hun har også studert norsk som andrespråk. Dette gjorde hun samtidig som hun underviste på OPUS.

– Det var veldig nyttig og fint å få tatt den utdanningen samtidig som jeg jobbet med den elevgruppen. Vi gjorde faktisk noen undersøkelser på OPUS da, for eksempel på hvordan man kan få inn ordene på ulike måter: via lyd, bilde, det å snakke sammen og ved å lese. Det at man ikke får kunnskapen kun fra læreren og boka, men også fra det visuelle ga veldig gode resultater.

Ifølge Sørensen er det noe med dette at man ikke nødvendigvis lærer noe ordentlig ved å kun sitte og pugge.

– Det hjelper jo ikke å pugge når man ikke forstår hva man pugger. Vi skal hele tiden bruke de nye ordene i settinger som gjør dem naturlige – jo flere ganger man leser, hører og snakker om disse ordene, jo større betydning vil de få for elevene, som da kan utvikle språket selv. Dette jobber vi mye med.

Les også: Mads Hansen, influenserne og kamelene

Bruker mer tid på innhold

Sørensen har også sett en utvikling i riktig retning etter at de fikk den alternative fagplanen hvor læreplanen kan tilpasses elevene. Hun opplever da at lærerne kan bruke enda mer tid på innholdet, og la elevenes språk få utvikle seg.

– Jeg ser selvfølgelig på grammatikken deres også, men jeg retter ikke alle feil jeg ser. Jeg ser heller etter om det er endinger, preposisjoner eller verb eleven sliter med, også tar vi med oss ett til to av de punktene om gangen. Da utvikler de seg raskere i forhold til om man ser på- og retter alt av feil.

Les også: Eks-ordfører gir seg etter 20 år i politikken: – Rart å legge det fra seg

Viktig å samarbeide med kommunen

I tillegg til at lærere med spesialkompetanse innenfor norskopplæring for minoritetsspråklige bidrar til gode resultater på OPUS Drammen, mener leder Solveig Bratland at samarbeid med kommunen er veldig viktig. Hun har tidligere vært leder for grunnskolen på introduksjonssenteret som nå heter Drammen voksenopplæring, og kjenner derfor både systemet der og nåværende leder. Dette mener hun fører til et bedre samarbeid mellom kommunal og fylkeskommunal voksenopplæring.

– Det at vi har en relasjon gjør at vi kan kommunisere og samarbeide bedre. Jeg oppfordrer generelt til å bruke lengre tid med elevene på Drammen voksenopplæring. Man skal ikke tenke at de skal komme gjennom kommunen – her på OPUS driver vi i utgangspunktet ikke norskopplæring, men fagopplæring i norsk. Man kan jo snakke flytende norsk uten å nå kompetansemålene og få en god karakter, så dette handler om mer enn bare språk, sier hun.

Nyeste fra Dagsavisen.no: