Nyheter

Voksenopplæring: – Elevenes språkferdigheter har forbedret seg betraktelig

I Stavanger forteller en norsklærer om frustrerte voksne minoritetselever, der de fleste på undervisningsstedet strøk i norsk til jul. Men i Drammen er situasjonen en helt annen. Der har elevene blitt bedre i norsk.

«Kravene til ståkarakter på Vg2 er ikke innenfor rekkevidde for de fleste med de ressurser og den tiden vi har til rådighet nå.» skriver norsklærer Oddvar Hellan i et leserinnlegg hos Rogalands Avis. Leserinnlegget handler om videregående opplæring for voksne minoritetselever, og Hellan opplyser om at de fleste elevene han underviser, strøk i norsk til jul.

«Elevene på voksenopplæringen har, i tillegg til svak grunnleggende språk­opplæring, ofte en krevende psykisk ballast som det offentlige ikke har gitt dem tilstrekkelig hjelp til å bearbeide (...) De fleste er tvunget til å bruke alle sine ressurser på å forstå ordene i budskapet. Derfor sliter de med å få oversikten og må stjele formuleringer fra lærebøkene for å vise at de har forstått sammenhenger de ikke klarer å formulere selv», fortsetter han i leserinnlegget.

Avdelingsleder ved det fylkeskommunale voksenopplæringssenteret OPUS på Åssiden videregående skole i Drammen, Solveig Beate Bratland, kjenner seg ikke igjen i situasjonen fra Stavanger. Hun forteller at voksne minoriteter under videregående opplæring i Drammen har gode resultater å vise til.

–  Vi har nylig fått en tilbakemelding fra kommunen, som har hatt elever på intervju i forbindelse med praksisplasser. Ifølge dem har elevenes språkferdigheter forbedret seg betraktelig, sier Bratland, som har ledet OPUS de siste tre årene.

Les også: – Kan være tilfeldig om barn får den hjelpen de trenger (+)

Tilrettelegger pensum

Ifølge Bratland finnes det flere tiltak som har bidratt til de gode resultatene. Blant disse er en læreplan i norsk for språklige minoriteter, som skal styrke opplæringen i norskfaget. Denne planen kan brukes av de med ungdomsrett til videregående skole, som har under fem års botid i Norge. I voksenopplæringen brukes planen for dem som har et annet morsmål enn norsk, dersom kartleggingen av språkferdighetene deres viser at de kan ha behov for den.

Bratland forteller at alle lærerne på OPUS er opptatt av at alle som trenger det skal få denne planen, slik at det blir lettere for dem å bestå.

– Vi jobber i et team av engasjerte lærere, som bruker mange ulike metoder og forsøker å møte elevene på det nivået deres, sier Bratland.

Marianne Myrseth er norsklærer ved voksenopplæringssenteret, og forteller at denne læreplanen tar hensyn til at man ikke har norsk som morsmål, og at man vektlegger evne til å utrykke seg og reflektere, fremfor perfekt skriftlig norsk.

– De må fortsatt fremstille seg på et skriftlig godt språk, og kompetansemålene her er krevende. Det er ikke noen enkel vei, men det tas hensyn til- og tilrettelegges for elevene. Vi tilbyr god opplæring og mange timer med faget, så de aller fleste kommer seg gjennom, sier Myrseth og legger til:

– I fjor var det 25 stykker med kort botid oppe til eksamen, og det var bare to av disse som ikke bestod. 

Les også: Moria og bioteknologi: «Stortingsregjereri» kan skade Erna Solberg og regjeringen

Forberedende år

På Åssiden videregående skole kan ungdomselever med kort botid få tilbud om et ekstra år i såkalt «kombinasjonsklasse», med tilrettelagt grunnskoleopplæring på VGS med jevnaldrende elever, før de begynner i ordinær VGS. Dette er et samarbeid mellom ungdomsskolene, Drammen voksenopplæring  og Åssiden VGS.

I voksenopplæringen er det inneværende skoleår også startet et forberedende år for elever som har søkt helse- og oppvekstfag. Bratland beskriver tilbudet som et «kjempetiltak».

–  Vi har prioritert dette tilbudet, for vi ser ikke hensikten med å drive opplæring hvis det ikke fører til jobb. Man kan jo for eksempel bestå norsk her med karakteren 2, og så kommer man ut i kommunen og søker jobb, men består ikke språktesten. Da hjelper det ikke å få ståkarakter i norsk.

Les også: Rapport: Koronapandemien får katastrofale følger for millioner av barn

– Identitetsskaping er avgjørende

På voksenopplæringssenteret jobbes det blant annet med å finne egnede tekster som kan appellere til minoritetselevene. Dette er ifølge Bratland både for å skape trygghet og for å oppfordre til mer læring.

–  Alt trenger ikke å handle om kanoturer og fjellturer i Norge. Dette med identitetsskaping er så avgjørende for læring, men det er dessverre også noe vi ikke er gode nok på og noe vi snakker for lite om. Dette er noe ledelser må jobbe med i større grad, meg selv inkludert.

Les også: KrF og Venstre vil prøve å overkjøre Høyre i Stortinget

Trenger lærere med tilleggskompetanse

Bratland mener fokus på – og metodikk rundt – minoritetselevers holdninger, familiebakgrunn, talenter og interesser er en essensiell del av opplæringen.

–  Det må jobbes mer med dette, men vi har handlingsrom for å få det til. Vi må for eksempel ansette flere lærere som har tilleggskompetanse i form av kulturforståelse og metodikk. Dette kombinert med forberedende år for voksne og kombinasjonsklasser for ungdom gir et godt utgangspunkt.

–  Norsklæreren Oddvar Hellan skriver i Rogalands Avis at de fleste voksne minoritetene i klassen hans stryker. Dette er altså ikke tilfellet på OPUS?

–  Nei, her er det få som stryker. Så med gode rammer og innhold i opplæringen er det mulig å nå målene. Det er jo noe frafall, men det vil det jo alltid være av ulike grunner. De som gjennomfører består i stor grad i faget norsk på OPUS Drammen.

Mer fra Dagsavisen