– Kan være tilfeldig om barn får den hjelpen de trenger

– Flere har uttrykt bekymring for sårbare barn og unge, som brått måtte gå hjemme hele dagen da skolene og barnehagene måtte stenge. Samtidig hørte vi fra sentralt hold at det har vært en voldsom nedgang i antall bekymringsmeldinger til barnevernet - kanskje fordi barna ikke lenger blir sett av andre enn familien. I fagmøte med folk innen barnevernet i påsken opplevde jeg selv at det var stor variasjon i instruksene de forskjellige barnevernstjenestene fikk vedrørende smittevern, forteller Vibeke Krane, som er førsteamanuensis på Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag på USN ved campus Drammen. Hun jobber også som kliniker innen barnevernsfeltet.

Krane ønsket å undersøke situasjonen nærmere, og mente det hastet å få gjennomført forskning på hvordan barnevernet fungerte i denne akutte og unike situasjonen - mens den fortsatt pågikk. Det vil kunne gi et viktig kunnskapsgrunnlag for hvordan man kan være bedre forberedt på en eventuell lignende krise i framtiden.

Men forskning er sjelden noen rask affære. Det krever planlegging, forberedelser, prosjektbeskrivelser og søknader. Krane kastet seg uansett rundt, og allerede første arbeidsdag etter påsken fikk hun den nødvendige godkjenningen fra Norsk senter for forskningsdata (NSD).

Les også: (+) Julies eksamen blir ikke som hun hadde tenkt

Grunn til bekymring

Vibeke Krane og et knippe forskerkollegaer klarte dermed å få intervjuet totalt 49 ansatte ved 12 barnevernstjenester på Østlandet, om hvordan de klarte å opprettholde arbeidet under korona-pandemien, mens landet fortsatt var nedstengt. De ansatte var både ledere, saksbehandlere og familieveiledere.

Krane har gått gjennom de innsamlede dataene, men understreker at de på ingen måte er ferdige med å analysere materialet. Hun synes likevel det er viktig å informere om det foreløpige inntrykket, for selv om deler av samfunnet har gjenåpnet er situasjonen fortsatt pågående - og det rammer barn i sårbare situasjoner.

Til Fellesorganisasjonens magasin Fontene har forskeren formidlet bekymring over de store variasjonene mellom kommunene. Etter flere uker med korona-smitte delte for eksempel 40 barnevernsansatte i en kommune fortsatt på fem laptoper, mens andre hadde digitale løsninger i drift innen få dager.

– Det overordnede inntrykket er at variasjonene er svært store. Som samfunnskritisk tjeneste har alle kontorene holdt åpent, i større eller mindre grad, men hvor mange saker og oppgaver de ansatte har måttet utsette i denne perioden har variert. Det har foregått harde prioriteringer, og oppfølgingen av barn har hatt store lokale variasjoner. Det ser ut til at smittevernet har stått høyt og at dette har gitt, og gir, begrensninger i tjenestene. Dette tenker jeg kan føre til at det blir tilfeldig hvorvidt barn får den hjelpen de trenger, avhengig av hvilken kommune de bor i. 

Krane frykter konsekvensene kan innebære manglende kontinuitet i oppfølgingen av saker. Hun er også bekymret for undersøkelsene av nye saker, ved at meldinger kanskje ikke følges opp på samme måte som vanlig.

– Det er interessant at barneombud Inga Bayer Engh har påpekt tilsvarende bekymring vedrørende store forskjeller mellom skoler og kommuner i undervisningstilbudet som gis til barn og unge når skolene gjenåpnes.

Les også: Starter opp igjen med natteravner etter voldshendelser: – Det er våre barn og vårt ansvar

Samarbeidsbasert forskning

Forskeren mener mye nå tyder på at variasjonene vil bli like store under gjenåpningen av driften ved barnevernstjenestene. Hun forteller at noen kontorer allerede er mer eller mindre tilbake i normalt gjenge, mens andre fortsatt har ansatte på hjemmekontor - med lite direkte kontakt med barn og familier.

– Og i denne situasjonen forventer nå flere at det snart vil komme en bølge av henvendelser og bekymringsmeldinger, ettersom barn og unge vender tilbake til skoler, barnehager og fritidsaktiviteter. Det vil kunne bety behov for økte ressurser. Framover kan man kanskje se for seg at ressursene til en samfunnskritisk tjeneste som barnevernet i stedet trappes opp allerede når krisen inntreffer, slik at vernet av samfunnets mest sårbare kan opprettholdes - og man kan forhindre det helt store etterslepet av oppgaver, sier Krane.

Hun og de andre forskerne bak den kvalitative studien vil søke om forskningsmidler til videre arbeid med materialet de har samlet inn, og planlegger å analysere dataene i samarbeid med brukere, ansvarlige og ansatte i barnevernet. De er i dialog med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om de foreløpige resultatene, og har også kontakt med Landsforeningen for barnevernsbarn,  Forandringsfabrikken og Redd barna.

Les også: (+) –  Mange opplever at barna har det bedre i barnehagen nå