Angelica Bråten (35) og hennes organisasjon for utenlandsadopterte i Norge, UTAD Critical, var blant de inviterte da statsrådene Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) ønsket innspill til handlingsplanen.
– Det er bra at de ønsket innspill til- og har utformet denne handlingsplanen, men den kommer ikke til å få alle nordmenn til å forstå at rasisme er galt, sier Bråten som også er coach, veileder og foredragsholder med spisskompetanse på blant annet adopsjon.
Les regjeringens handlingsplan mot rasisme her: Regjeringen med 50 tiltak mot rasisme og diskriminering
Håper på mangfold i forskningsteam
Bråtens oppfatning av den nye handlingsplanen, er at forskning skal bidra til å gi svar på hvordan det norske samfunnet skal gjøre noe med rasismen. Bråten stiller seg positivt til slik forskning – så fremt det er mangfold i forskningsteamet.
– Dersom forskerne kun består av mennesker med begrensede erfaringer og perspektiver innen rasisme, stiller jeg meg skeptisk til dette. Hvis det er et mangfold av kulturelle bakgrunner og erfaringer i teamet, tror jeg derimot vi kan få noen gode svar, sier hun.
Bråten uttaler også at hun ikke hadde forventet at denne handlingsplanen skulle inneholde noen fasitsvar til en rask løsning på et så stort og omfattende felt som rasisme og diskriminering. På den annen side mener hun at de som selv har opplevd rasisme kan bidra til å øke forståelsen i samfunnet for hva rasisme er og hvordan det oppleves.
– Jeg håper bare at det er tatt høyde for i denne handlingsplanen at hvite nordmenn ikke alene vil kunne skjønne hva rasisme er, og at det vil bli lagt stor vekt og tillit til erfaringene til de som opplever dette. Det er umulig å lese seg opp til en dyptgående forståelse av rasisme, sier hun.
Ønsker bredere forståelse av rasisme
Bråten mener Norge som nasjon ikke har bred nok forståelse for hva rasisme egentlig dreier seg om, utover negative utsagn om utenlandsk utseende. Dette var blant innspillene hun delte med statsrådene i høst.
– Den "vanlige" rasismen, altså kommentarer på mørk hud, mørkt hår og så videre, er selvfølgelig også rasisme. Men man tenker ikke på hva som faktisk ligger bak disse kommentarene som kommer fra rasister – der ligger også oppfatninger om ens personlighet kun basert på utseende, sier Bråten og fortsetter:
– Slike holdninger går ut på at utenlandsk utseende, i tillegg til å være uattraktivt, gir assosiasjoner om for eksempel lav intelligens eller objektivisering. Det er disse holdningene og strukturen bak hvordan de har oppstått som er problemet.
Problematiserer også utenlandsadopsjon
Bråten, som selv er adoptert fra Colombia, har tidligere uttalt at utenlandsadopterte i Norge også er blant de som opplever å få rasisme rettet mot seg. Hun mener den strukturelle rasismen i samfunnet også er en faktor som kan problematisere utenlandsadoptertes oppvekst- og liv i Norge.
– Det jeg og UTAD Critical er opptatt av, både generelt og i forhold til handlingsplanen mot rasisme, er å påpeke, få frem og heve kunnskapen om at den strukturelle rasismen i samfunnet er med på å lage en rasistisk grunn for adopsjon, sier Bråten.
LES OGSÅ: – Du kan ikke være med fordi du er brun
"White saviorism"
Bråten forklarer at etter hennes erfaringer forbindes utenlansadopsjon ofte med fattige barn som reddes av hvite foreldre når de blir adoptert til vestlige land – såkalt "white saviorism". Dette anser hun som et problem, spesielt for utenlandsadopterte i Norge som opplever omsorgssvikt.
– Dette preger adopsjonsbildet: fattige barn som får alle muligheter de kunne ønsket seg av ressurssterke foreldre. Noen adoptivbarn er derimot uheldige og havner i hjem med omsorgssvikt, men dette synes ikke alltid da det ikke passer inn i bildet.
Bråten forteller at hun har møtt flere utenlandsadopterte som har hatt en dårlig oppvekst, men som aldri har fått hjelp av barnevernet. Dersom barnevernet har møtt opp, er det utfordringer ved barnets oppførsel som har vært i fokus, mens familiens rolle ikke er et tema i forhold til problematikken.
– Det blir vanskelig for mange adopterte å vokse opp i dette landet, spesielt hvis man er riktig uheldig og havner i et hjem som ikke er bra, sier Bråten.
LES OGSÅ: Adopterte Glenn Hole ble spurt om når han skiftet navn
Viktig at foreldre har kunnskap og forståelse
Bråten presiserer at mange utenlandsadopterte i Norge kommer til gode hjem, men at det også da er viktig at foreldrene har god kunnskap og forståelse for rasismen barna deres risikerer å bli utsatt for.
– Når adoptivforeldre ikke forstår rasismen barna deres utsettes for, har ikke adoptivbarna mulighet til å få gode nok verktøy til å takle og møte rasismen. Dermed blir rasismen som rammer utenlandsadopterte vanskeligere å forholde seg til, da flere barn tror det er noe feil med dem – når feilen ligger i samfunnet, sier Bråten.
Kontakt med egen kultur kan gi bedre selvbilde
Bråten opplyser videre om viktigheten av et godt selvbilde hos utenlandsadopterte barn, og at adoptivforeldre burde bidra til å fremme kulturen fra barnets opprinnelsesland.
– Det er ikke alle som ønsker det, men muligheten til å ha kontakt med egen kulturell bakgrunn burde være der uansett, da barn ikke alltid vil spørre etter dette selv på grunn av lojalitetsfølelser. Det kan være viktig for barnet å lære om litteratur eller å bli introdusert for forbilder fra egen kultur, som kan bidra til å gi et positivt selvbilde og en stolthet over eget opphav, forklarer hun og avslutter:
– Når barna ser seg selv positivt er det mye lettere for dem å møte rasisme.
