Etterlengtet fokus på rasisme mot adopterte

Onsdag organiserer Antirasistisk Senter og Utenlandsadopteres politiske utvalg en markering mot rasisme i Oslo. Markeringen er til minne for Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17), som ble drept av sin terrorsiktede stebror Philip Manshaus. Utenlandsadopterte Angelica Bråten (35) fra Lier deltar på markeringen med delte følelser.

– Johanne Zhangjia har dessverre blitt et symbol for oss utenlandsadopterte, som det er viktig at vi ikke glemmer. Jeg synes det er bra at vi man markerer en så viktig sak, men jeg synes det har tatt altfor lang tid for rasisme mot utenlandsadopterte å komme i fokus. Måtte noen virkelig bli drept for at vi skulle bli hørt, og for at en så stor markering skal organiseres? Høyreekstrem terrorisme og rasisme rammer oss også, sier Angelica Bråten.

Etterlengtet fokus

Bråten er adoptert fra Colombia, og oppvokst med norsk familie. Hun jobber som coach, veileder og foredragsholder med spisskompetanse på blant annet adopsjon. Hun mener mediedekningen av drapet på Johanne Zhangjia har ført til et etterlengtet økt fokus på rasisme mot utenlandsadopterte, men hun er også frustrert over varsomheten rundt antakelsene vedrørende terrorsiktede Philip Manshaus’ motiv for det antatte drapet på stesøsteren før politiet uttalte seg om dette.

– Media trakk forhastede konklusjoner da de omtalte Manshaus’ angrep på moskeen som et forsøk på terror før det ble bekreftet av politiet. Det viste seg jo å stemme, men da det ble antatt at han drepte Johanne Zhangjia fordi hun var adoptert og ikke etnisk norsk, skulle man gå rolig i dørene og være veldig forsiktig med å uttale seg. Så hvorfor var det vanskeligere å tro at vi hadde rett i drapet på Johanne mest sannsynlig dreide seg om rasisme, enn at angrepet på moskeen dreide seg om terrorisme, spør Bråten.

LES OGSÅ: Hva med livet etter adopsjon?

Angelica Bråten fikk inntrykk av at Johanne Zhangjias stebror og foreldre skulle beskyttes mot betegnelsen «rasisme» innad i egen familie; som om et rasistisk mord begått av en stebror på en adoptert stesøster var vanskeligere for samfunnet å ta innover seg enn et forsøk på høyreekstrem terror.

Familien har imidlertid aldri bedt om noen form for beskyttelse mot rasistiske betegnelser, ifølge bistandsadvokat Elisabeth Hagen som representerer Johanne Zhangjia Ihle-Hansens mor.

– Vi ønsker og har tillit til at saken etterforskes så grundig som mulig av politiet, også i forhold til drapsmotiv, sier Hagen.

Saken fortsetter under bildet.

Foto: Katrine Strøm

FOTO: Katrine Strøm

«Ubevisst rasisme»

Angelica Bråten mener at rasisme mot utenlandsadopterte er viktig å sette på dagsorden, og dette er årsaken til at hun deltar på dagens markering mot rasisme. Hun har flere eksempler på rasisme mot utenlandsadopterte i Norge, og ifølge henne er dette langt ifra et uvanlig fenomen. Bråten trekker spesielt fram såkalt «ubevisst rasisme» og «hverdagsrasisme»,

– Det at Johanne Zhangjia omtales som «Johanne» og ikke «Johanne Zhangjia» er et viktig poeng, da navnet Zhangjia representerer den kinesiske jenta som ble drept; ikke bare norske «Johanne». Når det kommer til hverdagsrasisme, vokser veldig mange utenlandsadopterte opp med slik rasisme i familien. Den kan for eksempel dukke opp under samtaler eller gjennom små handlinger. Rasismen rettes sjeldent direkte mot deg selv, men man merker at den treffer likevel.

Negative betegnelser

– For eksempel blir utlendinger eller innvandrere som en gruppe snakket om på en negativ måte, til og med noen ganger med avsky. Også sitter man der som en utlending som ikke har norsk bakgrunn. Selv om de kan si «Det angår jo ikke deg da, i våre øyne er jo du norsk», så blir det tydelig for meg at de hadde hatt det samme synet på meg dersom jeg ikke var adoptert, sier Bråten.

Bråten har også merket seg at flere utenlandsadopterte hun har møtt tar avstand fra å bruke begrep som «innvandrer» eller «utlending» om seg selv. Hun mener dette er et resultat av rasisme i det norske samfunnet og i den norske familien de har vokst opp i.

– De blir nesten fornærmet av å bli kalt utlendinger. Dette forteller meg at de har lært et sted at «innvandrer» eller «utlending» er noe man ikke kan være, for det er ikke bra. Det er negative betegnelser. Og det er jo rasisme, sier hun.

LES OGSÅ: Johanne og jeg er ikke nordmenn

– Jeg er redd for at vi ikke vil bli hørt

I etterkant av drapet på Johanne Zhangjia har flere utenlandsadopterte ytret seg om rasisme. Angelica Bråten mener det er positivt at erfaringer rundt rasisme blant adopterte kommer fram, men hun er også redd for at det blir for mye oppmerksomhet rundt det.

– Det har nesten blitt for mye. Jeg er redd for at det har blitt så mye omtale at vi drukner litt i det – som da kan føre til at vi til slutt ikke blir hørt. Akkurat nå er det spennende og interessant å høre om dette, men blir det for mye kan interessen for temaet minske igjen – også slutter man å lese. Så jeg er litt redd for den effekten, samtidig som jeg er veldig glad for at utenlandsadopterte endelig tør å stå fram med historier som ikke bare er hyggelige og fine å lese, konstaterer Bråten.

Til tross for at norske utenlandsadoptertes opplevelser rundt rasisme nå kommer fram, mener Angelica at det er flere former for rasisme som burde omtales. Hun trekker blant annet fram seksualisert rasisme rettet mot adopterte med for eksempel asiatisk eller latinsk opprinnelse, rasisme innad i egen familie og identitetskrise.

– «Identitetskrise» har blitt nevnt tidligere i den offentlige samtalen, uten at man har gått helt inn på hva det gjelder. Det kan være å oppleve å bli inkludert i rasisme blant de rundt seg som «en av oss», for så å snu seg rundt og få rasisme rettet mot seg som «en av dem». Slike temaer er fortsatt veldig fjerne og uberørte, sier hun.

Opplevde rasisme mot egne barn

Kjersti Lindseth, leder i Viken lokalavdeling Adopsjonsforum, mener også rasisme mot utenlandsadopterte i Norge er et problem som ikke blir anerkjent.

– Norge er ikke moden til å ta innover seg at utenlandsadopterte opplever rasisme. Det har lenge vært en holdning om å ikke snakke om det som er vanskelig angående adopsjon for å unngå å stigmatisere utenlandsadopterte som gruppe, sier hun.

Adopsjonsforum er en humanitær forening med internasjonal adopsjon som hovedoppgave. Foreningen har vært Norges største formidler av internasjonal adopsjon siden 1986. Som leder i Viken lokalavdeling Adopsjonsforum, har Kjersti Lindseth god innsikt i problemstillinger knyttet til rasisme mot utenlandsadopterte i Norge.

En slik problemstilling er at utenlandsadopterte blir eksludert når rasisme diskuteres i for eksempel offentlige debatter.

– Man skal ikke inkludere utenlandsadopterte når man snakker om rasisme, for de er jo så norske. Men når man har en annen hudfarge, oppleves man oppleves man jo ikke helt norsk og kan dermed utsettes for rasisme, sier Lindseth.

Lindseth har selv to adoptivsønner fra India på 13 år, og hun har opplevd rasisme rettet mot dem til tross for at de er juridisk norske. Hun nevner ett konkret eksempel hvor familien var ute og spiste på McDonald’s da to forbikjørende voksne menn viste fingeren direkte til barna hennes.