Nyheter

Professor Arnstein Finset ble ridder av St. Olav

Da psykologen fra Hokksund jobbet på Sunnås, forsto han verdien det har for pasienter å ha god kommunikasjon med legen.

Bilde 1 av 0

I de 25 årene som fulgte etter sjefpsykiaterjobben på Sunnås, har professoren jobbet innenfor utdanningsinstitusjoner og sykehus for å fremme såkalt klinisk kommunikasjon, det vil si hvordan man snakker om sykdommer for å sikre best mulige bedringsmuligheter for pasienten. Fredag formiddag ble han utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, i en seremoni på Universitetet i Oslo. Senere venter audiens hos H.M. Kongen, før han pensjonerer seg i juli.

Gjør som legen sier

Gratulerer med utnevnelsen! Hvorfor er det så viktig hvordan vi kommuniserer?
– Det å være syk eller ha et handikap må behandles som mer enn ren medisin. At pasienten er tilfreds med konsultasjonen skaper nødvendig tillit. Først og fremst er det viktig for at pasienten gjennomfører behandlingen: Tar de pillene han skal ta eller gjør øvelsene legen kommer med. Og jo bedre kommunikasjon, jo færre klagesaker. Å snakke godt kan ha direkte betydning for en pasients velvære, noe som er viktig ved mange sykdommer: Å unngå stress, føle at man blir forstått og tatt på alvor er viktig for å mestre sykdom.
Også tunge beskjeder kan bli lettere å bære om de gis riktig.
– Når legen forteller deg at du har kreft eller en annen alvorlig diagnose, er det lett å bli slått ut om man opplever å få beskjeden på en brutal måte. Å vise innlevelse hjelper mye, sier Finset.

– Må få rom

I en tid der slitne og overarbeidede fastleger og stadig mer effektive sykehusmastodonter diskuteres heftig, ligger hans bekymring nettopp for rommene for god samtale. – Legen må få være lege, og det må legges til rette for møtene med pasienten, både med fysiske rom og tid, sier Finset, og viser til landskapstenkning i sykehusplanlegging og skjematunge arbeidsdager. Det rammer det han ser som kjerneaktiviteten, møtet lege-pasient, en del av medisinen han har sett vokse fra å bli sett på som «er dette noe vits i, da?» da han ble hentet til universitetet i 1993, til noe som etterspørres både i ny spesialistutdanning og ute «i virkeligheten» på sykehus i 2018.

Viktig for forskning

Finset har veiledet til sammen 34 doktorgradsarbeider  og vært en drivkraft for feltet internasjonalt.
Arnstein Finsets forskning innen nevropsykologi begynte mens han arbeidet som nevropsykolog i 10 år ved Sunnås rehabiliteringssykehus. Erfaring fra pasienter med ulike skader på nervesystemet, var et viktig grunnlag for undervisningen og forskningen han bygget opp innen klinisk kommunikasjon ved Det medisinske fakultet på UiO fra start i 1993.
Ifølge nominasjonen fra kolleger har han i tillegg til å styrke sitt felt på studieplanen for alle medisinstudenter også jobbet aktivt i helsevesenet utenfor universitetet. Han har undervist fastleger og leger og helsepersonell innen revmatologi og smerte på store sykehus, og siden 2007 vært sjefredaktør av det ledende tidsskrift for feltet.

Mer fra Dagsavisen