– Det går i feil retning, konstaterer Kari Bjørkås, leder ved namsmannskontoret i Drammen.
Når regningen går til inkasso, men fremdeles ikke blir betalt, ender saken opp hos namsmannen.
– Jeg tok ut tall fra 2009, og de viser 87 prosent økning i utleggsforretninger fra 2009 til 2016. Det dreier seg ofte om forbrukslån og kredittkort, og en god del av dette er netthandel med kredittkort, sier Bjørkås til Dagsavisen Fremtiden.
I 2009 hadde namsmannen i Drammen 3003 utleggsforretninger, mens det i 2016 var 5679.
Tvang
– Det er trist å se hvor mange som får økonomiske problemer og har det vanskelig i flere år, sier Bjørkås.
Nordmenns gjeld på kredittkort og dyre forbrukslån har økt massivt de siste årene.
– Enkelte banker låner ut litt for raskt, og det blir frontet hvor lett det er å låne penger, Det er flere tilfeller hvor folk bruker et kredittkort til å betale det andre med, fremholder Bjørkås.
Hun mener et gjeldsregister vil være det mest effektive virkemiddelet for å snu den dårlige trenden.
Namsmannen kan ta i bruk tvangsmidler. Utleggsforretning er den vanligste ordningen. I disse tilfellene pålegges tvungent trekk i lønn eller ytelser, men de kan også ta pant i bolig, eller i verdifulle eiendeler som bil, motorsykkel eller campingvogn – som vil bli tvangssolgt dersom eierne ikke kommer til en ordning med kreditor.
Men tidene har forandret seg også hos namsmannen: TV-er og sofaer har de ikke beslaglagt på lenge – det er rett og slett for lite penger i det.
500.000 i forbruksgjeld
– Jeg har vært borti tilfeller av gjeld på en halv million kroner, basert på kredittkort og forbrukslån, sier Espen Formoe, nestleder ved namsmannskontoret i Drammen.
Man trenger ikke skylde voldsomt store summer for å havne hos namsmannen. En parkeringsbot kan være nok.
– En parkeringsbot kan gå fra 300 kroner til 3000,- dersom den havner hos oss, forteller Formoe.
Eksentrisk millionær
Et av de særeste eksemplene på personer som havner hos namsmannen i Drammen er det en millionær som står for.
– Vi har et eksempel på en person som driver enkeltmannsforetak som til enhver tid har 1 – 1,2 millioner kroner på konto, som vi likevel må trekke fra kontoen fordi han ikke betaler regningene sine, forteller Formoe og smiler.
I praksis bruker han altså namsmannen som sin private regningsbetaler, til tross for de massive ekstrakostnadene dette medfører.
