Opplever press og ekskludering

Dette er bare ett eksempel på ekskludering som Beate Lie Sverre ved Høgskolen i Sørøst-Norge så da hun forsket på eldre pakistanske kvinner i Oslo.

– Jeg var med dem på bussen og så det selv. Det var særlig voksne norske kvinner som gjorde det. De flyttet seg heller ikke da de pakistanske kvinnene kom i kollisjonskurs på fortauet, sier hun.

Kvinnene opplevde også ekskludering i arbeidslivet og i helsevesenet. Kroniske muskel- og skjelettlidelser, som mange innvandrerkvinner sliter med, har generelt lav status blant helsepersonell.

Les også: Friskere av å være sammen

Belastende islamfrykt

– De opplevde å ikke bli trodd, og at ingen ville høre deres tanker om verken årsak eller behandling. Helsepersonell bør lytte til disse kvinnene og kartlegge livssituasjonen bedre, mener Sverre.

Nordmenns frykt for islam var særlig belastende for gruppen hun forsket på:

– Den politiske retorikken hvor innvandrere blir snakket om som truende og et problem, er ikke helsefremmende, fastslår Sverre.

– Det er godt dokumentert at måten du blir møtt på i et nytt land har langt større effekt på den psykiske helsen enn det du måtte ha med deg av livserfaringer.

Sosial kontroll

I tillegg til etniske nordmenns ekskludering, opplevde kvinnene i Sverres studie å bli utsatt for sosial kontroll av sine egne. Både yngre og eldre kvinner kjente på dette presset fra det de kalte «de andre pakistanerne» i Oslo.

– Kvinnene føler at de må være en buffer mellom mennene og barna. Mennenes ære er sterkt knyttet til måten barna og kvinnene oppfører seg på, sier Sverre.

Ekskludering i det norske samfunnet og presset fra andre pakistanere, gjør at kvinnene opplever livet som «trangt». Dette gir seg utslag i kroniske helseplager, ifølge Sverre.

– Trangheten har satt seg i kroppene til disse kvinnene, noe som gir seg utslag i kroniske helseplager, sier hun.