Lyden av ulyd

Jeg påvirkes alltid av lyder rundt meg, av og til mister jeg konsentrasjonen på grunn av støy og prating, eller så er jeg så nysgjerrig at det som snakkes om rundt mine ører tiltrekker min oppmerksomhet.

Det er ikke fordi jeg ønsker å høre alle samtaler og alt som skjer, tvert imot. Men ørene mine er radarsone, sånn er det bare. Hvis jeg setter meg i sola med en god bok, finner ørene mine garantert en gressklipper eller en motorsag som forstyrrer lydbildet, og jeg blir hekta på ulyden – hvor ble det av fuglesangen!? Og hvis jeg setter meg ned en søndag morgen, med kaffekopp og Mozart, er det selvfølgelig noen som setter på oppvaskmaskinen, og den er ikke av sorten ny og stillegående. Eller noen pusser nesa med elefantlyd så høy at både Mozart og jeg får vondt i ørene. En grei løsning har vært å bruke ørepropper med musikk eller radio, men lyden fra rommet for øvrig trenger gjennom, i alle fall hvis volumstyrken ikke skal gi varige hørselskader. På jobben blir jeg også distrahert av alle lydene, men nå blir det kanskje annerledes, vi står på flyttefot til Brodahl Gummivarefabrikk på Grønland, til nyrenoverte og moderne lokaler.

I to år har vi hatt kontor i et knirkete, gammelt hus, hvor de sanitære forholdene langt fra innfrir dagens krav om standard. Toalettet ligger to meter fra pulten min, og det er selvsagt ingen lydisolering i de gamle veggene, kun en gammel dør som så vidt kan lukkes. Det skal sies at nå er vi fire damer, og forstyrrelsen er ikke nevneverdig. Langt verre er det når det har vært menn innom det gamle huset vårt. Uten blygsel, eller tanke på at noe kan høres av andre, er karers besøk i det lille rommet langt fra lydløse.

Jeg husker fra min tidligere arbeidsplass at flere av damene på førti pluss brukte øreklokker mens de skrev. Sensitive, gamle kjerringer!, tenkte jeg. Men det skulle bli min utvei også. Store, oransje hørselvern klamrer seg rundt hodet mitt når det koker som verst. Jeg ser ut som jeg jobber i bygg- og anleggsbransjen, og kolleger snakker til døve ører. Men jeg forstyrres ikke av ulydene rundt meg, jeg kan jobbe konsentrert i min egen, lydløse verden.

Så har jeg blitt en sensitiv gammal kjerring jeg også, i solidaritetens navn og i hverdagens plagsomme støy, og takk kjære hørselvern, for noenlunde vett og forstand. Jeg tror forresten at jeg tar dem med på flyttelasset over brua. God helg!