Av Nils Johan Rønniksen
Er du bereist i Frankrike, har du kanskje besøkt de gotiske katedralene i Amiens, Reims, Chartres eller Notre-Dame i Paris. Disse kolossale, gotiske katedralene fra middelalderen kunne bare høyt utviklede og rike bysamfunn i Europa greie å bygge. Det kunne ta århundrer å bygge disse katedralene. Og nei da, vi har ikke glemt Nidarosdomen, vår egen utrolige kraftprestasjon av en middelalderkatedral.
Mange har kastet sine beundrende blikk på gotikkens praktbygg. En av dem var vår første stadsingeniør Halvor Heyerdahl (1825-1900), en allsidig kulturpersonlighet av første rang. Få har betydd så mye for vår bys utvikling som han.
Det var Heyerdahl som tegnet Tangen gravkapell i 1876. Kapellet ble bygget om i 1932 etter tegning av byarkitekt Alf Bugge. Det var da våre egne kunstmalere Erling Clausen og Knut Hermod Knudsen fikk utfolde seg i kapellets interiør. Det runde glassmaleriet, signert Clausen, bak alteret og Knudsen med det store freskomaleriet over åpningen til koret. Motiv «Kvinnene ved graven». Til glede og beundring for ettertiden. Kapellet i klassisk, gotisk stil, og så vidt vi vet er vi alene i Norge om slikt et kapell. Altså: noe du som drammenser bør være stolt av.
Lite, men stilig, benkeplass til 60 personer. Praktfull lysekrone i støpejern, ukjent designer, men den må da være Drammens Jernstøperis verk, nabo som Støperiet er til kapellet. Lysekronen er sirkelrund og bærer symbolene «Tro, Håp og Kjærliget» og «Alfa og Omega»med et lyspunkt, lampe, mellom hvert tegn.
Slike murbygg trenger stadig ettersyn og vedlikehold og er en ikke påpasselig med det, vil det straffe seg etter få år. Slik ble det dessverre også for dette kapellet; i 1976 var forfallet kommet så langt at beslutning om riving ble tatt. Rivningsvedtaket ble stoppet av Riksantikvaren som så kapellet som bevaringsverdig (1980). Tangen kapell var i bruk som gravkapell helt fram til 1990. Hvor mange fra Tangen det er tatt det siste farvel med her, vet vel ingen, men det må være mange, mange hundre gjennom de elleve tiårene kapellet var i bruk som gravkapell.
For seks-sju år siden ble utvendig tak, grunnmur og sokkel restaurert. Inne i kapellet er det lagt nytt gulv med fliser og varmekabler. Det er satt inn innervinduer til de store vinduene. Utvendig ser kapellet fremdeles shabby ut; her må det pusses og kalkes/males; et arbeid som må utføres av fagfolk som har spesialisert seg på restaurering av kirker og gamle, verneverdige bygninger. Kostnaden for det resterende arbeidet ved kapellet er på rundt to millioner. Beregningen er foretatt av firmaet Castor Kompetanse, Drammen.
I skrift og tale etterlyses sponsorer, små og store. Kapellet har egen giverkonto som kan benyttes. Lychefondet har vist stor velvilje og gavevilje. Byens banker oppfordres til å tenke Tangen kapell!
Det er Den norske kirkes fellesråd i Drammen som har ansvaret for Tangen kapell. Vi regner med at Fellesrådet er seg sitt ansvar bevisst, men også for dem gjelder kommunale budsjetter der det alltid er mange om beinet.
Hvem bryr seg om Tangen kapell? Og hvem gjør noe aktivt for å føre kapellet inn i framtida på en meningsfylt måte? De er der, en komité av kulturbevisste og handlekraftige personer. Da Fremtiden forleden etter avtale fikk komme innenfor for å se hvordan det ser ut der, må vi bare innrømme vår forbauselse over at vi har et slikt klenodium i byen vår. Noe aldeles uvanlig vi ikke har sett før. De to kapellvennene som viste oss rundt var Jorunn Wiik og Siv Nordmark. Jorunn Wiik har en lang fortid i Fortidsminneforeningen i Buskerud, satt i redaksjonen og skrev i Rundt om Drammen. Hun har en spalte i Tangen menighetsblad Rundt om Tangen. Jorunn Wiik er leder i en kapellkomité; men de to er ikke sikre på hvordan komiteen ble til!
Tangen kapell er en vigslet bygning der kirkelige handlinger kan finne sted. «Hvorfor», sier de to, «kan ikke kapellet nå bli et gledens sted i motsetning til fortidens triste farvel til de døde? Hvorfor kan ikke barn bli døpt der? Hvorfor kan ikke unge par gifte seg der? Gjerne eldre par også!»
De to ivrer for at kapellet skal tas i bruk på denne måten. Kapellet blir allerede brukt til kulturelle tilstelninger, får vi høre. De har et helt program for kulturarrangementer her: 25. mars kåserer Jo Sellæg om lystgårdene i Drammen. Trine Hartz bidrar med sanginnslag. 10. juni er det vandring på kirkegården rundt kapellet der en får høre om de forskjellige gravminnene. Eva Stabæk og Jorunn Wiik viser rundt, og det blir sang ved Lisa Schøne Johansen og Inger Schøne Johansen.
Høstens program foreligger også, noe vi skal komme tilbake til. Arrangementene er i regi av Tangen menighet ved Tangen orgelkomité og kapellkomité. Så vidt vi vet er vi alene i Norge om slikt et kapell.
