Tysk og russisk krigsliv i vår by

Av Nils-Johan Rønniksen

Etter at Fremtiden publiserte artikkelen om russerleiren på Bangeløkka, har vi fra en leser fått tilgang og innsyn i rapporter som Hjemmestyrkenes ledelse her i distriktet  sendte den britiske militærmisjonen mai/juni/juli 1945. Dessuten har vi til låns to fotoalbum med bilder tatt av en tysk soldat i 1943 og 1944, de fleste fra Drammen og distriktet.

Vi forstår nå at Hjemmestyrkene (HS) hadde litt av en jobb etter den tyske kapitulasjonen med å organisere leirene, skaffe proviant, forholde seg til britiske og russiske militærmyndigheter, forberede hjemsendelse av russerne, få plassert tyskerne i store samlingsleire, holde orden, sørge for desinfisering av fangene osv. osv. Strålende, utrolige og merkverdige dager og uker, seirens triumf for de fleste og nederlagets  katastrofe for dem som ikke hadde holdt mål under krigen.

I Hurum var det to leire med sovjetiske fanger. Ved  Mørkvann, mellom Klokkarstua og Sætre, var det leir for regulære krigsfanger fra Den røde hær. På Sætre var det tvangsarbeidere, slavearbeidere, fra de forskjellige republikkene i Sovjet-Samveldet. I begge leirene var fangene beskjeftiget med produksjon av knott, det viktigste drivstoffet for biler under okkupasjonen. Antall tilsammen i begge leire: ca. 200.

I Drammen lå Bangeløkkaleiren og leiren på Gulskogen (se lite bilde).  Fangene på Bangeløkka var fra Den røde hær, men ikke russere som folk flest oppfattet dem som, men ukrainere og hviterussere, sovjetere ville vært den mest korrekte betegnelsen på dem. Gulskogenleiren var tysk militærforlegning fra 1941 til sommeren 1945.  Etter 8. mai, samleleir for tyske soldater, fra 1946 leir for landssvikere. Senere ble brakkene brukt  som boliger for boligsøkende drammensere, siste brakke ble revet bare for noen få år siden, 1998. (Kilde: Byarkivet)

Fremtiden har fått tak i interne fotografier fra Gulskogenleiren der en kan se at det der ble drevet utstrakt dyrking av grønsaker og poteter, samt at tyskerne holdt griser. Det var deres form for matauk. Gjennom kopier av personalkort fra Bangeløkka-leiren har vi også fått innblikk i to fangers tragiske skjebner.

Vassilje Maschero, hviterusser, f. 17. febr. 1920,  skutt under fluktforsøk 10. aug. 1944, begravet på Gilhusodden. («Auf der Flucht erschossen, grablage auf der Strecke Lier – Røyken»)  Bilde  av Vassilje og hans fingeravtrykk fra høyre pekefinger gjengis på hans kort.

Peter Maludsskij, ukrainer, f. 18. des. 1918,  død 25. des. 1942, «grablage auf der Friedhof, Drammen».  Han ble så vidt 24 år gammel, var landarbeider som sin fangekamerat Vassilje. Hans død skyldtes utmattelse og sykdom. Bangeløkkaleiren hadde tysk betegnelse  M, – Stammlager IIB. Fremtiden vil komme tilbake til mordet på Vassilje Maschero i en senere artikkel.

I Hokksund var det også leir, men med et helt annet klientell enn på Bangeløkka.  Sovjeterne her var slavearbeidere, tvangsarbeidere. De var innkvartert i kinolokalet «Arbeideren», et lokale som var overbefolket  av de 101 personene som bodde der: 91 mann, 8 kvinner, 2 barn.  Det var hele familier der, samtlige kvinner var gravide og 2 barn ble født på fødehjem i Vestfossen, Hjemmestyrkene betalte regningen for dette.

Fremtiden vil gjerne komme i kontakt med folk i Hokksund som etter krigen har hatt kontakt med disse fangene. Ett av barna lever visstnok fremdeles.

Til denne leiren kom det inn to mann, de var latviere, angivere, kollaboratører, kjeppjaget av sine egne. De ble arrestert, satt i særlig fangeskap og gikk en uviss fremtid i møte ved hjemkomsten. Alle kollaboratører, sovjetere som av tvang eller fri vilje hadde båret tysk uniform, ble skutt ved hjemkomsten. («Vlassovrussere») Kommandant på «Arbeideren» var Viktor Biga.

På Geithus var det forlagt 78 mann i lokalet «Folkvang». Hjemmstyrkenes inspeksjon viste gode forhold, god plass, bra renslighet og godt utstyrt kjøkken. Leirfolket sto på god fot med folk på stedet, som hjalp fangene med klær og skotøy. Proviant fikk de fra Eggemoen (Luftvaffe) utenfor Hønefoss. Inspeksjonen viste mangel på nødvendighetsartikler som såpe og salt. Kommandant: Ivan Nodorskov.

Også på Vikersund var 54 sovjetere forlagt på lokalet «Fram». Geithus- og Vikersundleirene sto under oppsyn av Røde Kors på stedet. I disse to leirene var det også kvinner,  2 i tallet. Kommandant: Jacop Skjevskov.

I Krødsherad var da også leir for 37 personer, av dem 3 jenter. Der ble lokalet «Fjordglimt» benyttet. Leirfolket får godt skussmål, men disiplinen kunne vært bedre sier HS. Kommandant: Vassilje Jarsev.

Krødsheradsovjeterne ble overført til en større leir på Benterud, rett utenfor Hønefoss. Det var major Bandarenko, stedlig representant for Den røde hær, som ønsket en slik ordning.

Ikke nevnt i Hjemmestyrkenes rapporter:  Det var forlagt russere, sovjetere, til tre skoler i Lier; Gullaug, Nordal og Åssiden. (Åssiden var inntil årsskiftet 1951/52 en del av Lier kommune).  Alle skolene i Lier, så nær som Øverskogen, var tatt og brukt av tyskerne. I Drammen var  skolene tidevis brukt av okkupantene.

For de yngre slekter synes det kanskje utrolig at vi har hatt slike tilstander som her beskrevet i vårt kjære land. Fred og frihet var slett ikke en selvfølge  fikk besteforeldrene våre erfare. Du gjør klokt i å lytte til dem.