Kremmer, Høyremann og forfatter

Mine foreldre var bokormer, de omga seg med bøker og var flittige besøkende i folkebiblioteket. Vi hadde en etter forholdene fyldig boksamling, der bøkene ble mine gode venner. To bokserier husker jeg spesielt fordi de gikk igjen overalt: Utvalgte romaner og fortellinger av to så forskjellige forfattere som Jack London og Elias Kræmmer. Veldig populær lesning for folk flest.

Romanen «Evensen» (1930) leste jeg før jeg var ti år. Handlingen er lagt til Tangen i Drammen, og hovedpersonen, Evensen, er en ikke særlig sympatisk kar. Altmuligmann var hans «yrke», egoismen hans livsholdning.

Jeg trakk den slutning at drammensere (jeg kjente ikke noen fra Drammen den gang) var som Evensen, og var lettet over at jeg ikke bodde i den byen.

Men det viste seg ikke å stemme; mye bra folk finnes her i byen, inkludert Høyrefolk, kremmere og de aller, aller fleste andre. Heldigvis!

Av de skrivende drammensere kan jeg ikke tenke meg to så forskjellige forfattere som Sigurd Christiansen og altså Kræmmer - alias Anthon B. Nilsen. Den første en dyptpløyende psykolog, den andre en folkelig forfatter viss humørfylte fortellinger sto i «alles» hyller.

Han sier selv om sin diktning:

«Om ei den store kunst det var paa spøkens vinger dog jeg bar det lune smil i hjemmet ind
og glædet mangt et traurig sind».

Fødebyen var Svelvik, fødselsår 1855. Bysten i Nordre Svelvik, av Emma Christine Matthiassen, ble avduket på hundreårsdagen for hans fødsel.

Faren var seilskuteskipper, forliste og druknet i Nordsjøen da Anton var 6 år. Moren, Lise Marie Selvig, var en ukuelig kvinne, optimistisk, energisk, utholdende. Hun ble bestyrerinne ved Grønlands asyl, skole- og forbedringsanstalt i Christiania. (Levende beskrevet av Anton B. i romanen «Asylet»).

Anton B og lærerne hans på Qvams skole fant snart ut at han passet best til det praktiske liv. Han prøvde seg til sjøs, tok styrmanns- og skippereksamen 1872/73, 17-18 år gammel! Men sjølivet ga han opp, og gikk på land for godt. Han bodde så og virket fire år i Drammen. Freidig, selvbevisst og modig som han var, søkte han og fikk bestyrerjobben ved Fredrikstad Dampsag - 21 år gammel!

I Fredrikstad ble han boende i 23 år, senere ble bostedene Jeløya og Oslo. Han var en drivendes kar, basket seg gjennom krisetidene, opparbeidet seg tillit og kapital. Han var pådriver for industrireisningen på Tofte i Hurum. Det fortelles ennå der ute om hvordan han skal ha trikset med vannføringen i en bekk for å vise investorene at det var tilstrekkelig med ferskvann til produksjonen.

Ved siden av å være en betydelig forretningsmann, en matador å regne som, begynte Anthon B. å skrive. I skoledagene skrev han for «Børnenes Blad» og «Almuevennen». Viser og leilighetsvers drysset fra hans hånd. Under Drammensoppholdet var han en kort tid ansatt i Drammens Tidende og drømte om å bli journalist og forfatter. I Fredrikstad fylte han lokalpressen med politiske artikler og små noveller. I 1894 kom han første bok «Glade borgere. Humoristiske Skisser». En suksess! Lest av alle.

Som vi vet: Anthon B skrev under psevdonym: Elias Kræmmer. Han ble en suksessrik forfatter og bøkene hans kom på rekk og rad gjennom flere tiår. To skuespill fikk han antatt og spilt på Nationaltheatret, «Bedstemors Gut, Strandvik-Interiører i 4 akter (1901) og «Onkel Nabob. Lystspil» i 1905. Kjempesuksess!

Hva som var årsaken til at han nå tok seg en skrivepause på ti år, vet vi ikke. Men først i 1915 kom «Cupido. Krøniker fra den lille By». Elias Kræmmer tok seg god tid mellom hver bokutgivelse.

«Bølgerne ruller» (1925) er tilegnet «Finland, kulturens grænsevakt mot øst». Romanen skildrer et firmas oppgangs- og nedgangstider og preges av forfatterens optimisme, «men i den fjerne horisont skimtes en ny bølge». Ragnar Aalen skriver i Norsk Biografisk Leksikon i 1949:

«Nilsens humoristiske sans har vært et verdifullt aktivum for ham som forfatter. Bøkene hans er fulle av morsomme mennesketyper, vittige replikker og pussige situasjoner. Men det er ikke nok til å forklare hans suksess. Hans bøker nådde oplag som bare de «store» kan opvise. Like viktig er det at Nilsens forfatterskap er båret av hans ukuelige optimisme og lyse syn på menneskene, av hans varme kjærlighet til de nøisomme, som trots sorger og vanskeligheter bevarer en smule menneskelighet gjennem livet».

Nær 80 år er han fremdeles fullt på høyden som forfatter, selv om hans bøker blir tilbakeskuende. Anthon B. Nilsen dør like før jul i 1936, 81 år gammel, som ridder av St. Olavs Orden, ridder av den franske Æreslegion og den svenske Nordstjärneorden.