Massivt nei fra lærerne

- Det vi egentlig trenger i dagens norske skole, er mer tid og ressurser til å være gode lærere, både før, under og etter undervisningen, og mindre plass til politiske agendaer. Men nå har jo skoleverket vært hjemsøkt av dette helt siden tidlig 1800-tall, så en skal vel ikke håpe på altfor mye, kommenterer Marianne Johansen, lærer ved Åssiden videregående skole.

Allerede i mai fortalte hun og kollegaene Bjørn Alsaker Nøstdal og Ingrid Lund, som begge jobber ved Drammen videregående skole, Dagsavisen Fremtiden om stor streikevilje blant drammenslærerne. Nå ser det ut til at de får bruk for det også.

Spøker for skolestart

Resultatet av uravstemningen blant Utdanningsforbundets medlemmer ble 73 prosent nei. Dermed må Utdanningsforbundet gå tilbake på sin overenskomst med KS om ny arbeidstidsavtale - og konflikten er et faktum. I første omgang tas én skole ut i streik, selv om det får fint lite konsekvenser for noen nå i sommerferien. Men med mindre man får forhandlet fram en løsning i løpet av sommeren, vil antallet streikende trappes kraftig opp i august.

- Det er klart en lærerstreik ikke har mye å si i sommerferien, og heller ikke til høsten er det noen fare for liv eller helse, men dette kan få store konsekvenser for årets skolestart, sier Nøstdal.

Han synes slett ikke resultatet av avstemningen er overraskende, og i likhet med svært mange andre lærere lever han nå i håpet om å få beholde en viss fleksibilitet innen yrket sitt.

Få goder igjen

- Kunnskapsarbeidere innen andre virksomheter får stadig mer fleksibilitet og tillit, mens for lærerne skjer det stikk motsatte. Alle lærere vet at man får det veldig vanskelig dagen etter om man ikke har forberedt seg til undervisningen. Derfor setter man seg ned på kveldstid for å planlegge morgendagen. Denne fleksibiliteten trenger vi, for man blir sliten av å undervise i flere timer, og det er nødvendig med en pause før man kan konsentrere seg for fullt igjen, mener lektoren.

Nøstdal synes mulighetene han har som lærer til selv å kunne bestemme litt over egen arbeidstid, er et av de få godene som er igjen ved yrket.

Ønsker ikke streik

- Det som skal til, er at KS går tilbake på kravet om 7,5 timers fast arbeidstid. Jeg tror ikke noe mindre enn det vil kunne gjøre lærerne fornøyde nå, sier Ingrid Lund.

Hun ble litt overrasket over at så mange som 73 prosent av lærerne stemte nei til den nye arbeidstidsavtalen. I hvert fall fryktet hun at uravstemningen kunne ha endt med motsatt resultat, selv om hun slett ikke ønsker å gå til streik.

- Nei, dette føles litt skummelt. Selvfølgelig er det ingen som ønsker at elevene skal få en trøblete skolestart, men fleksibiliteten i yrket vårt er så viktig for å gjøre en god jobb. Jeg håper bare KS vil innse dette fort. Helst i god tid før skolestart, sier Lund.

For snille

Hennes kollega fra Åssiden videregående skole er hjertens enig. Hun er også opptatt av at man må øke oppmerksomheten mot å unngå for mye gratisjobbing.

- Den nye arbeidstidsavtalen ville sannsynligvis ha medført at alle samvittighetsfulle lærere der ute hadde jobbet enda flere timer av døgnet - uten å få betalt for det. Men det gjør vi for mye av som det er. Framover kommer jeg til å være mye strengere på hvor mye jeg faktisk jobber. Frihet når det gjelder arbeidstider er ikke det samme som frihet til å være dumsnill, fastslår Marianne Johansen.

Hun understreker viktigheten av at Utdanningsforbundet nå på alle vis følger opp sine medlemmers synspunkt.

Medlemmene bestemmer

- Vi er glade for at så mange som 67 prosent av medlemmene våre sluttet opp om avstemningen - og for det tydelige signalet de ga oss ved at hele 73 prosent av disse stemte nei til den nye arbeidstidsavtalen, sier fylkeslederen for Utdanningsforbundet i Buskerud, Anne Lise Søgnen Heien.

Hun forteller om en langvarig forhandlingsprosess mellom KS og forbundet forut for enigheten om en ny arbeidstidsavtale for lærerne, og at ledelsen trodde dette var det beste de ville klare å få KS med på.

- Men når medlemmene gjør det så klart at de ikke føler de kan utføre en tilfredsstillende jobb under slike forhold, så forholder vi oss til det. Det viktige framover blir å kjempe for det medlemmene våre ønsker, sier hun.

Økt mistillit

Heien påpeker at forbundet har lært mye om hvor vanskelig det er å få formidlet en ny avtale, med et helt nytt tankesett, til veldig mange medlemmer på kort tid.

- Men denne mistilliten blant lærerne til at KS ville etterleve intensjonene i avtalen, er noe som har bygd seg opp over lang tid. Mange var også allerede i utgangspunktet så provoserte av noen av punktene i avtalen at enighet uansett ikke ville vært oppnåelig. Den store samstemtheten og kampviljen lærerne nå legger for en dag, som nok både kommer av denne utviklingen som har pågått gjennom mange år og de siste kravene fra KS, kan på ingen måte bagatelliseres. Derfor gjelder det nå å stå sammen om kravene, slik at vi kommer fram til en avtale til beste for alle, sier fylkeslederen.

Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS synes det er skuffende at lærerne i Utdanningsforbundet har sagt nei til meklingsresultatet fra mai.

- Det er skuffende at lærerne har sagt nei til et forslag både Utdanningsforbundet og KS har anbefalt. Dermed sier de nei til en avtale som legger til rette for å utvikle en kollektiv samarbeidskultur i skolen, noe begge parter mener er nødvendig, sier Sundnes til NTB.

Både statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til NTB at de håper konflikten blir løst.

- Jeg synes det er leit at vi er kommet i en slik situasjon, men det er partenes ansvar å komme fram til resultater og sikre prosessen videre. Nå håper jeg de vil sette seg sammen og vurdere dette på nytt igjen, sier Solberg til NTB.

pernille.vestengen@dagsavisen.no