Tom har skrevet 20 turbøker – nå er han avisas nye turekspert

Hvem: Tom Helgesen (62) fra Drammen

Hva: Forfatter, frilansjournalist og turentusiast

Hvorfor: Ny turspaltist i Dagsavisen Fremtiden. Ferske turtips på sykkel, ski og beina hver fredag.

Har du vært på ski i dag?

– Jeg går tur på beina akkurat nå, og skal på ski etterpå. Da kjører jeg til Landfallhytta og går derfra. I dag blir det bil opp, ellers pleier jeg å gå ski når det er føre til det.

Du er jo uten tvil en turentusiast, både vinter og sommer, finnes det stier du ikke har gått?

– Ja, helt sikkert. Jeg fant en i fjor, nær der jeg bor. En sti som går opp Hvalsdamveien og kommer opp ved Landfallhytta.

Mange kjenner deg også som forfatter av turbøker, er det en bok du har skrevet som du stadig får henvendelser om?

– Ja, begge turbøkene fra Buskerud spør folk om, men det er ikke flere igjen.

Har du flere bokplaner?

– Jeg har en langsiktig plan om å skrive bok om Hauer´n, men det blir ikke før i 2024, kanskje. Da er det 100 år siden OL i Chamonix, hvor Thorleif Haug ble olympisk mester.

Har du et favorittsted?

– Egentlig ikke, men jeg liker godt områdene rundt hyttene våre. Vi har tre hytter, alle uten strøm og vann. Én inne på Skimten, én i Flå og én på Mjøndalsskauen. I påsken var vi på hytta i Flå, og jeg hadde 32 timer utendørs. Men det var inkludert bålstopp. Hytta på Mjøndalsskauen er 100 år gammel, med et flott naturreservat rundt. Den ville ha ramla ned, og jeg ville bevare den, så jeg kjøpte. Den ligger flott til ved Øvre Leitjern. En skautraver sa en gang om området der; «Nærmere himmelen kommer du ikke».

Har du tips til steder, noen skjulte perler som du helst ikke vil at folk skal vite om?

– Jeg sier jo ikke det da, hehe. Men steder som få bruker, og som flere kunne brukt, er Høgås i Svelvik. Der er det veldig flott, og det kommer sikkert som et turforslag – jeg skal prøve å ta hele kommunen etter hvert. Det er også flott å sykle gamle Lierbanen til Sylling. Og den gamle Drammensbanen fra Brakerøya til Lier, over Reistad til Spikkestad er også fin.

Og hva liker du best, å gå tur på beina eller på ski?

– Rulleski er kjedelig, det er bare for å holde overkroppen i form om sommeren. Ski er nok favoritten. Jeg har gått på ski hver dag siden desember. For to uker siden gikk jeg og en datter fra huset i Sparavollen til Breili. Det er en tur på 70 kilometer, og vi brukte 9,5 timer – på dårlig føre. Og dagen etter var det skitur med barnebarn til Tverken.

Men hender det aldri at du bytter ut skiene med en bok foran peisen?

– Jeg leser bøker, men nei, jeg bytter ikke ut skia.

Hva tenker du å bruke turspalten til?

– Jeg skal forsøke å variere turforslagene, og følge årstida. Men jeg vil fremdeles få folk ut på ski. Det kjøres løyper i Lier og i Sande fremdeles. I tillegg til skiturer blir det forslag til tur på beina og på sykkel.

Når ble du bitt av friluftslivsbasillen?

– Den har jeg hatt siden jeg var bitte liten. Faren min tok meg med på skauen, og lagde «Helgesløypa» i 1965, det husker jeg godt. Den starter ved Åssiden og går opp mot Landfalltjern. Opprinnelig var det ei skiløype.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– En av friluftsbøkene til Per Hole om Vassfaret. Jeg har gått masse turer der, og vi har hytte ikke langt unna.

Hvem er din barndomshelt?

– Oddvar Brå.

Da må jeg jo spørre; hvor var du da Brå brakk staven?

– Jeg var på ski i Flå, det var i vinterferien. VM er alltid i vinterferien av en merkelig grunn. Så hørte vi på radioen etterpå. Det var ikke noe TV der.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spiser skolebrød og lakrisbåter, farlig godt.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Mot fri snøskuterkjøring i utmark. Når vi for eksempel går på ski til en øde topp, ser vi masse skuterspor. Det skal være ro på fjellet, og mye snøskuterkjøring er unødvendig ferdsel og unødvendig CO₂-utslipp.

Er det noe du angrer på?

– Jeg angrer på at vi ikke spurte noen klatrere om å bli med helt opp på toppen av Stetind i Nordland. Vi var der på tur, og været var perfekt. Alt lå til rette for å bli med til toppen, og den sjansen får jeg aldri igjen.