Navn i nyhetene

Kobler av med gutta på skauen

Det forundrer ham at at de fleste nordmenn tror at vi har så mye uberørt natur.

Arne Nævra 
(60)

Naturfotograf

Tildelt Helge Ingstad-prisen 2014 sist lørdag

Hva betyr denne prisen for deg?

- Det er to ting som gjør at dette er en ære; at Ingstads navn er knyttet til prisen og de som sitter i juryen. Jeg fortalte i takketalen om for­bildene og idolene jeg hadde: Forfatteren Mikkjel Fønhus, med alt fra skogene, og eventyreren som har brutt grensene; Helge Ingstad.

Etter «Norske naturperler» som nylig ble vist på NRK - hva er ditt neste prosjekt?

- Serien skal tilpasses og klippes for et internasjonalt marked, så det gjøres mye med den. Og så holder jeg på med en litt annerledes eventyraktig mini-serie om Holleia. Jeg jobber også med å lage en bjørnefilm til opplevelsessenteret i Flå i Hall­ingdal og planlegging av andre ting.

Hvorfor tror du Eiker har fostret så mange naturfotografer?

- Vi hadde tidlig et fuglemiljø og i 1974 tok jeg initiativ til å danne en klubb. Flere av oss tok biologiutdanning og vi hadde nok innflytelse på hverandre. Sverre M. Fjelstad kom til Eiker i 1970 som et stort idol, på grunn av den første hekkende rosenfinken i Eiker. Han ringte meg forresten her om dagen.

Har du noen favorittområder?

- Ja, jeg kommer ikke bort fra stedene jeg trådte barndomsskoa. Vestfosselva, mellom Vestfossen og Hokksund, Fiskumvannet og Holtefjell. Her i Lier er det litt det samme som i Eiker; jeg har kulturlandskapet foran og skauen i ryggen.

Hva er den største utfordringen for villmarksområder og artsmang­foldet?

- Den største utfordringen er å døyve fortjenestemotivet - det er jo en uavlatelig kamp. Det som forundrer meg mest er at de fleste nordmenn tror at vi har så mye uberørt natur, men det aller meste er berørt og påvirket av mennesker. Vi har en jaktselektert fauna, ikke en eneste nasjonalpark uten jakt. Hvis jeg skal oppsøke hvordan elgen så ut må jeg til Alaska, her får de ikke tid til å bli gamle. Man kan kjøre fra Lindesnes til Nordkapp uten å se et eneste vilt dyr.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Darwin: «Artenes opprinnelse».

Hva gjør deg lykkelig?

- Det kan være å få til noe jeg har ventet på i ukevis eller de daglige, små tingene. Alle smålykkene, alle jordbærene som du trer på strået ditt. Som å se på katta på trammen, sitte ved en vårbekk med kaffekoppen eller et glass kald hvitvin på terrassen en sommerkveld.

Hvem er din barndomshelt?

- Sverre Martin Fjelstad!

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg er litt strebete, skal gjøre det enda bedre enn forrige gang.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Det må være å koble helt av med nære kompiser og bål på skauen. Hvor man kan være hundre 
prosent ærlig og usaklig - uten sensur. Gjerne med øl og akevitt.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- For større rettferdighet. Og større naturvernsaker. Men det lønner seg nok å bruke kameraet som våpen, da treffer man flere.

Er det noe du angrer på?

- Ja, det er det helt sikkert, men ikke de store linjene.

Hvem ville du stå fast i heisen med?

- Med Putin eller Linn Skåber, så får det bli min frustrasjon om jeg skulle påvirke politisk eller ha det moro.

elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen