Nyheter

Været 2013: Mot normalt

DRAMMEN: Nei, alt var ikke slik det pleier å være i 2013. Våren var kaldere, sommeren tørrere, høsten våtere og vinteren varmere.

- Jeg har ikke tall på hvor mange som spurte om det ikke ble satt nye nedbørsrekorder sommeren 2012. For det er litt spesielt dette med vær - og folks hukommelse. Statistikkene viste nemlig at det faktisk hadde regnet enda mer - bare året før, forteller Runar B. Gundersen litt lattermildt.

Hobbymeteorologen fra Konnerud innrømmer dog gjerne at han neppe hadde lagt så godt merke til været fra år til år selv heller - om det ikke hadde vært for at han har ført egne værstatistikker siden 2008.

Bedre enn Yr

- Jeg har alltid vært opptatt av været, og interessen ble ikke mindre etter at jeg kjøpte meg en værstasjon og opprettet en egen hjemmeside om det lokale været. Men jeg er ingen meteorolog altså. Jeg har bare samlet inn data - og ført det inn i statistikker. Det siste året har jeg også begynt å lage egne værvarsler, ved å behandle værdata fra satelitter - og mine egne - i programvare jeg har fått fra en hobbymeteorolog i USA. Han har holdt på i 25 år og virker veldig dyktig. I hvert fall har det vist seg at mine værvarsler, laget via programmet han har utviklet, oftere slår til enn yr.no sine.

Gundersen, som jobber med IT-løsninger for Statistisk sentralbyrå, har naturlivis også laget et system som viser hvem som oftest kommer nærmest fasiten - av ham eller Meteorologisk institutt (yr.no). Dokumentasjonen ligger på hans hjemmesider, og stadig flere drammensere har fått med seg at Gundersens varsler er de mest presise.

Både tørrere og våtere

Men selv om 2013 har vært et år med mye vær - og ikke minst; mye uvanlig vær - så ønsker han ikke å konkludere angående årsaken.

- Nei, for været vil jo alltid variere - og hvorvidt dette skyldes naturlige årsaker eller er menneskeskapte kan ikke jeg gi noe entydig svar på. Der må jeg bare støtte meg til ekspertene. Ut ifra dataene mine kan jeg imidlertid bekrefte at sommeren var tørrere enn vanlig, men det gjelder imidlertid ikke hele sommeren. Faktisk regnet det hele 32,5 millimeter mer i juni i år enn gjennomsnittet for juni seks siste år. Derimot var juli uvanlig tørr. Gjennomsnittlig nedbørsmengde var her på 114,2 millimeter, men i 2013 kom det bare 16,4 millimeter. Det er en nedgang på 97,8 millimeter det.

Kald vår

Andre store væravvik i 2013 er naturligvis den ekstremt varme vinteren. Her viser Gundersens statistikker at gjennomsnittstemperaturen for desember siden 2008 er - 3,2 grader. I år var den på 1,9 grader, hvilket betyr at desember var hele 5,1 grader varmere enn vanlig.

- Men det betyr naturligvis ikke at vi kan konkludere med at det blir varmere totalt sett. Vi skal ikke lenger tilbake enn til i våres for å finne eksempler på det motsatte. I mars var det faktisk 3,6 grader kaldere enn gjennomsnittstemperaturen for mars de siste seks årene - mens april var 2,3 grader kaldere. Man venter jo at klimaendringene vil føre til varmere og våtere vintre, og mange mener nå at desember 2013 er et godt eksempel på at det er den veien det går. Men selv om det falt hele 81,0 millimeter mer regn enn vanlig i desember - så viser det seg at det totalt sett likevel regnet mye mindre i 2013 enn i 2012, fastslår Gundersen.

Røysjøløp - på beina

Den lokale «værprofeten» vil på ingen måte la seg overtale til å komme med noen egne spekulasjoner med hensyn til store og varige klimaforandringer. Til det mener han å sitte på for lite data. Gundersen velger heller å forholde seg til hva det store flertallet av eksperter mener, og i så måte ser det jo absolutt ut til at klimaendringene i hvert fall er framskyndet av menneskelig aktivitet.

- Uansett tror jeg ikke den sjeldent milde julemåneden kan tas som et argument for at klimaendringene allerede er blitt så merkbare. Man hører jo alltid folk si ting som at: «I min barndom var det alltid minst halvannen meter snø om vinteren», men der spiller nok hukommelsen oss et puss.

- Jeg husker jo for eksempel at vi en gang tidlig på 70-tallet måtte gjennomføre Røysjøløpet på beina, og ikke på ski, for det var ikke noe snø. Og dette var i februar. Så avvik og variasjoner er ikke noe faresignal i seg selv. Varige endringer er derimot en annen sak, konstaterer Rune B. Gundersen.

pernille.vestengen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen