Nyheter

Stjernene lyser på åttende mars

I år faller kvinnedagen på en søndag – slik den måtte avholdes de første tiårene for å få flest mulig med. Sterke kvinners preg på verden gjør at lite annet ligner pioneråra.

Åttende mars har vært den faste, internasjonale kvinnedagen siden 1922. Det første forslaget om en egen kvinnedag kom på den andre internasjonale kvinnekonferansen i København august 1910.

Det var tyske Clara Zetkin som kom med forslaget på 8. mars. I de første tiårene av 1900-tallet var det likevel helt avgjørende at kvinnedagen ble holdt på en søndag; søndagene var det enklere for kvinnene å ta seg fri og å delta i arrangementer.

LES OGSÅ: 8. mars i Drammen gjennom tidene

Saken fortsetter under bildet.

Ved stiftelsen av 3. Internasjonale i 1918 ble arbeiderbevegelsene i Europa og Amerika splittet i sosialdemokratiske og kommunistiske partier. Men det internasjonale kvinnesekretariatet med forfatter Clara Zetkin i spissen var så etablert at det beholdt sine posisjoner i stor grad. Foto: NTB scanpix

Foto: NTB Scanpix

LES OGSÅ: Her er hele programmet for kvinnedagen 8. mars 2020 Drammen

I 1914 falt 8. mars på en søndag, og det bidro til at denne datoen etter hvert ble kvinnenes faste dag. Året etter arrangerte Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet et stort møte i Folkets Hus, Kristiania. Her talte blant annet svenske Anna Lindhagen, norske Martha Tynæs og ikke minst russiske Aleksandra Kollontaj (1872 – 1952). Kollontaj var på denne tida politisk flyktning i Norge. Senere ble hun ambassadør i Norge, en stilling hun satt i fra 1922 til 1930, og hadde samme rolle i Stockholm og Mexico. Hennes bøker bør fremdeles leses av alle med kvinnesaksinteresse, også den skjønnlitterære «Veien til kjærlighet».

I tillegg til å være verdens første kvinnelige ambassadør, ble Kollontaj verdens første kvinnelige regjeringsmedlem, som folkekommissær for sosiale saker i Lenins regjering fra 1917.

Saken fortsetter under bildet.

Alexandra Mikhailovna Kollontaj var senere både ambassadør og leder for den sovjetiske handelsdelegasjon til Norge, men huskes best for sin tale som politisk flyktning i Oslo på 1915-feiringen av kvinnedagen.

Alexandra Mikhailovna Kollontaj var senere både ambassadør og leder for den sovjetiske handelsdelegasjon til Norge, men huskes best for sin tale som politisk flyktning i Oslo på 1915-feiringen av kvinnedagen. Foto: NTB Scanpix

I 1918, ved stiftelsen av 3. Internasjonale, ble arbeiderbevegelsene i Europa og Amerika splittet i sosialdemokratiske og kommunistiske partier. Men da var det internasjonale kvinnesekretariatet med Clara Zetkin i spissen så etablert at det beholdt sine posisjoner i stor grad.

Organet «Arbeiderkvinnen» tok inn både Zetkins slagord om egne kvinneuker, og fra Arbeiderpartiets store møter om kvinnesaken rundt omkring i landet. Fremtiden dekket og trykket referat i 1923 fra et kvinnemøte i Drammen med Einar Gerhardsen som hovedtaler.

LES PORTRETTET MED SUSANNE KALUZA: Det er bare å gønne på

Andakt, Internasjonalen og Werna G.

Krigsårene 1939 - 1945 førte til full stans i kvinnebevegelsenes arbeid. Vi må helt opp i 1970-årene før det igjen blir virkelig fart i kvinneorganisasjonene.

Jeg har selv som guttunge erfart hvordan en lokal kvinneforenings møter gikk for seg. Jeg var bare sju-åtte år gammel da jeg var med mor på møtene i Norderhov Arbeiderpartis Kvinneforening. Det ble sunget sanger; kjente fra folkeskolen og arbeidersanger. Til og med salmer ble sunget, for det ble alltid holdt andakt. Alltid ble møtene avsluttet med at forsamlingen på rundt 100 sang Internasjonalen, stående. Foredrag ble også holdt. Det var for eksempel der jeg hørte Werna Gerhardsen tale, kona til statsminister Einar Gerhardsen.

En foredragsstjerne i lokale kvinneforeninger, Werna Gerhardsen, avgir sin stemme på Hersleb skole under stortingsvalget i 1957, sammen med mannen Einar.

En foredragsstjerne i lokale kvinneforeninger, Werna Gerhardsen, avgir sin stemme på Hersleb skole under stortingsvalget i 1957, sammen med mannen Einar. Foto: NTB Scanpix

I folkeskolen, framhaldsskole, realskole og gymnas var det en vanlig oppfatning at jenter generelt ikke var så flinke i regning, som matematikkfaget het den gang. Jeg kan huske at det bare var et par jenter som tok reallinja på gymnaset og realskolen der jeg gikk. Det var kun tre-fire i min folkeskoleklasse som gikk videre på realskolen. Etter konfirmasjonen, som 15-åringer, fikk gutta lærlingejobb på fabrikken, mens jentene tok butikkjobb eller gikk husmorskole, ble gift, fikk barn og ble husmødre – hjemmeværende, som det het.

I mitt nærområde dannet guttene gjenger som slåss eller kriget mot hverandre. Jentene var aldri med på slikt. De hoppet paradis, hoppet tau og nikket ball mot vegg. Formingsfaget var kjønnsdelt; sløyd for gutta og håndarbeid for jentene. Skolekjøkkenet var forbeholdt jentene, så vidt jeg husker.

LES OGSÅ: Raste mot banner-tyver – nå er saken oppklart

Greta, Pippis stolte arvtaker

Et forhold som har totalt har endret seg i min levetid er synet på kvinnelige prester. Etter at Ingrid Bjerkås ble ordinert til prest i Den norske kirke av biskop Kristian Schjelderup i 1961, er situasjonen helt endret. Kvinnene har funnet sin plass i det norske presteskapet. Etter at jeg hadde lært å lese, fikk jeg tak i og ønsket meg bøker til bursdager og til jul. Dessuten var jeg med far og mor på biblioteket og fikk låne der. Den store bokfavoritten var selvsagt Astrid Lindgrens Pippi: Pippi Langstrømpe ble beundret av både gutter og jenter.

Og til vår forundring og forbløffelse har det dukket opp en ny svensk stjerne på himmelen, Greta Thunberg. Fantastisk! Hun taler til og menger seg blant verdens statsledere som om det skulle være en selvsagt sak.

Makan til ungdom har vi aldri sett eller hørt! Måtte klimasaken som hun står for vinne fram.

Mer fra Dagsavisen