Snudde om kvinnepriser

Frøy Gudbrandsen (40) er politisk redaktør i Bergens Tidende, og fikk torsdag Sunniva-prisen 2018. Den deles ut av Bergen Næringsråd for å motivere flere kvinner inn i ledende posisjoner og sikre mangfold i næringslivet

Gratulerer med prisen! Hva var det første du tenkte da du fikk vite at du var årets vinner?

– Mest overrasket ble jeg da jeg hørte at jeg var nominert. De velger flere kandidater som de innhenter referanser på og intervjuer. Det handlet om hvordan jeg er som leder, hva jeg føler jeg har fått til og hva jeg vil videre – og varte nesten nesten en time. Mest en hyggelig prat, altså.

Du sier til din egen avis Bergens Tidende at du har skiftet syn på priser til kvinnelige ledere. Fortell hvorfor?

– Jeg har ikke merket at jeg behandles annerledes og har ikke egentlig noen kjipe opplevelser fra arbeidslivet, derfor har jeg tidligere tenkt at de ikke trengs. Men etter hvert har jeg sett at det er noe strukturelt som gjør at mens det er ganske mange kvinner i lederposisjoner langt nede, så er det få på toppen. I Schibsted har vi nettopp fått en kvinnelig toppleder og det er flott, men i mediebransjen er det fortsatt få. Og i næringslivet generelt er det begredelige tall – vi er ikke noe bedre enn andre land. Så når næringslivet selv har lyst til å løfte frem folk de mener kan og bør ta ansvar, tenker jeg at slike priser kanskje er en av mange ting som hjelper litt.

Sist Bergen næringsråd ble omtalt nasjonalt var det såvidt jeg registrerte for å ha kjipe fester på eldre menns premisser – under tittelen "Pass den posjerte flyndrekjeften!" skrev Jette Christensen (Ap) i din avis at de var «en årlig oppvisning i fordums holdninger» og et problem for hele byen. Har du inntrykk av at de har tatt kjønnskritikken innover seg?

– Bergen Næringsråd har jobbet godt med dette i mange år, de har løftet menneskerettigheter og bærekraftmål, og jeg synes de gjør mye bra. Men da den årsmiddagen fant sted midt i #metoo-debatten i fjor, var det en del med den som kanskje satte det gode arbeidet i skyggen.

Du har selv deltatt på den middagen. Hvordan var den i år da?

– Den var fin, men det er noen spesielle seanser der, den er veldig tradisjonsrik. Men prisen er delt ut i 19 år, fordi de ser at det ikke går av seg selv, og det var faktisk nesten fifty-fifty kvinner og menn i år. Jeg synes ikke det var dumt at Jette skrev det hun skrev, men det er ikke et helt riktig bilde av alt de gjør. Faktisk synes jeg for eksempel Drammen har litt å lære av Bergen når det kommer til næringsorganisasjoner.

Du fikk altså pris for lederskap. Hva er din største aha-opplevelse som leder?

– Noe av det jeg synes var rart i begynnelsen, var at folk la så stor vekt på det jeg sa! Noen måtte si til meg at jeg måtte huske at «nå er du redaktør og det blir tolket slik at en redaktør som snakker». Den endringen skjer fra en dag til en annen, og det må man bare venne seg til. Og så tørre å bruke innflytelsen man får.

Hvem av dine ledere fikk deg på sporet av selv å ville bli leder?

– Jeg har hatt utrolig fine forbilder i Trine Eilertsen, Gard Steiro, Sjur Holsen og min nåværende sjef Øyulf Hjertenes.

Du har gjort bergenser av deg – hvordan påvirker det hvordan du feirer jul?

– Vi drar egentlig alltid til Østlandeti jula! I år skal vi på hytta i Sandefjord, og skal en tur innom Drammen også. Jeg liker veldig godt å være i Bragernes kirke på julaften, men sånn blir det ikke i år.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg var veldig stor fan av Morten Harket, han er den eneste som har vært et slags idol.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når barna min har det bra. Og å ligge på sofaen og se på julefilm!

Er det noe du angrer på?

– Jeg er egentlig ikke en person som angrer. Det betyr ikke at jeg har gjort alt rett, men jeg bruker ikke mye tid på det – jeg går videre og tenker at det går bedre neste gang.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drikker et glass vin eller to for mye.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jobben min er å skrive hva jeg mener hver uke, så jeg føler ikke jeg trenger å gå i demonstrasjonstog. Det er heller ikke min favorittuttrykksform.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Med noen gode venninner – da går tida fort.