Senker tempoet i den nye avisa Dipr.no

Studieturen til København ga Karianne Braathen og Knut Erik Friis bekreftelsen de trengte: Det finnes vilje til å betale for journalistikk som tar tid.

– Ingen har gjort akkurat dette her hjemme, men vi er overbevist om at det er rom for flere typer medier også lokalt. Da vi besøkte den danske redaksjonen Zetland.dk, sammenfalt mye av det de gjorde med det vi tenker. Dipr.no er kraftig inspirert av dem, sier Diprs ansvarlige redaktør Karianne Braathen til Dagsavisen Fremtiden.

Det var før pinse hun og tidligere Drammens Tidende-kollega Knut Erik Friis slapp nyheten om at de står bak et nettmagasin med dybdejournalistikk fra Drammen.

Med lyd, uten reklame

Langlesningsnettstedet Zetland er et av flere uavhengige nye journalistmiljøer som har tatt sitt eget grep om den transformasjonen medier over hele verden står oppe i, med utfasing av den tradisjonelle finansieringen som papiravishusene vokste fram gjennom. Med over 30 skribenter knyttet til seg, og artikler som publiseres både med tekst og innlest av journalistene selv, lykkes Zetland med å bli brukt av sine abonnenter – eller medlemmer, som de kaller dem – både som lesere, lyttere og delere. Sjefredaktør Lea Korsgaard har vunnet priser som featureskribent i Politiken og Berlingske Tidende, og opplyser på en introduksjonsside at hun tar oppdrag som taler, konferansier og debattmoderator.

Dipr.no lover på sin startside at man som medlem får dele artikler med venner som ikke er medlem, i motsetning til andre mediers «plussartikler». De vil fungere som et filter som sorterer nyhetsbildet, og forespeiler også sine betalende brukere en opplevelse fri for «forstyrrende reklame», heter det. I pressekretser vises det til en trend kalt «slow journalism»: Færre saker, men større perspektiv. De vil også tilby artikler som lydfiler man kan høre, på enten man er på farten eller bare vil hvile øynene.

– Det viktigste er ikke hva som skjedde for fem minutter siden. Flere ønsker mer innsikt og flere nyanser, sier Braathen, som inntil hun sa opp jobben i januar var politisk redaktør i DT, der Friis var fagredaktør for undersøkende journalistikk.

Et rom som ikke fylles

Hvorfor kunne dere ikke gjøre dette i Drammens Tidende?

– Det er et vanskelig spørsmål. Svaret er at det blir annerledes: Det er et rom, ikke bare i Drammen, men i lokalmedia, som egentlig ikke fylles opp i dag. Vi hadde lyst til å drive en annen type journalistikk.

– Luftet dere disse ideene i DT?

– Det er irrelevant; det var en lang prosess. Jeg sluttet i februar, og satte meg alene – jeg visste jeg ville starte noe for meg selv, uten å helt vite hva. Mens jeg gjorde research og kikket meg rundt, kom Knut Erik også ut – og da åpnet det seg et større rom. Det vil bli flere endringer også før august, men nå er vi der at vi har funnet vårt ståsted, sier Braathen.

Uten reklame eller et mediehus i ryggen, er gründerne avhengig av at medlemskontingenten på 100 kr. pr måned blir en stor nok inntektskilde.

Må ha 1.000 betalende

Braathen anslår at break even ligger på 1.000 medlemmer. I tillegg var et tilsagn på kr. 300.000 fra Fritt Ord til prosjektet som i april het «Plan d» en utløsende faktor. Friis sto som søker til fondet som deler ut penger til norsk journalistikk, selv om han har lenger erfaring som Kripos-etterforsker og korrupsjonsjeger i PwC, enn i journalistikken der han var et ubeskrevet blad til han ble ansatt i DT høsten 2017.

– Ambisjonen er å komme ganske raskt opp på 1.000, mens det langsiktige målet er 5.000 medlemmer, røper Braathen.

De to satser også både sparepenger og ferie, og ser for seg å jobbe gjennom sommeren fram til en større lansering 16. august.

Magasinet har som mål å gi leserne mer innflytelse enn det som er vanlig, blant annet gjennom deltakelse på redaksjonsmøter.

Det er også satt av en plass i styret til en leserrepresentant.