Runar fikk en idé som skaper lys i korona-mørket: – Fikk så gode tilbakemeldinger at jeg fortsatte

Hvem: Runar Myhre (69)

Hva: Forfatter og pensjonert lærer.

Hvorfor: Legger ut daglige snutter på Facebook hvor han leser dikt og historier.

I løpet av de siste åtte årene har du skrevet ultra-lokalhistoriske bøker fra oppvekst, fra et langt bandy-liv, og mye mer, og nå legger du ut videosnutter på Facebook. Hvordan fikk du ideen?

– Den dukka vel opp som noe jeg kanskje kunne gjøre nå i denne tida, å være et lite lys i mørket. Jeg har jo skrevet en del og har litt å komme med, og det er mest dikt jeg leser på Facebook. Jeg hadde sett andre legge ut ting, så tenkte jeg at jeg kunne prøve. Så ble det ett, og så to og så ble det nesten hver dag. Jeg har holdt 30, 40 foredrag de siste åra, på biblioteker og i foreninger, men det har vært mest på emner, enten fra oppvekst eller idrettsliv. Jeg hadde forresten lansering på Vagabond i Konnerudgata rett før alt stengte, med min siste bok «Nybyen – minnebok fra min tid 1950 – 1970».

Hva er tilbakemeldingene du får fra folk?

– Jeg fikk så gode tilbakemeldinger at jeg fortsatte. Det har vært fint og flott og hyggelig. I begynnelsen tenkte jeg at det ikke var noe vits i å fortsette, men så sa noen at de gleda seg til formiddagskaffen og til å høre dagens dikt fra meg på Facebook. Derfor har jeg fortsatt. Det er en fin liten plattform, dette. Og det er en fin hobby å skrive, det dukker stadig opp historier som er verd å ta vare på.

Er dette noe nytt du har startet med nå, eller har du lest opp på Facebook tidligere også?

– Jeg har lagt ut noen dikt og små historier som tekst tidligere. Det er ekstra morsomt med video for da kan jeg gjøre litt ut av det, som for eksempel da jeg leste et stykke fra Grand-kjelleren så hadde jeg på meg tversover og hvit skjorte. Og da jeg leste om samliv, så hadde jeg på Hawaii-skjorta, som kjæresten synes var fæl, hehe. Det er dessuten smart å skifte antrekk, så folk tydelig ser at det er forskjellige snutter som blir lagt ut.

Har du åpen facebookprofil så du eventuelt når ut til flere?

– Jada, det ligger ute offentlig, jeg har vært litt beskjeden, men nå er jeg også på Instagram, det ligger der også.

Hva betyr det for deg å lese opp fra det du selv har skrevet?

– Jeg synes det er morsomt, jeg har jo skrevet en del. Det er gøy å klare å fortelle en historie forholdsvis kort, i såkalt flash fiction, så de som leser og hører kan se på en måte. Og å ha en punchline til slutt er jo bra.

Er du i gang med enda flere dikt og historier?

– Ja, men dette er en hobby så jeg har ikke noe press, jeg skriver når jeg har lyst. Jeg kjenner forresten Ingvar Ambjørnsen lite grann, og jeg sa til han ved en anledning at jeg skriver litt som hobby. Fint at du sier hobby, sa Ambjørnsen.

Hvor mange bøker fra oppveksten har det blitt?

– 24, 25 har det vel blitt, men flere av dem er hefter, da. Jeg har blant annet skrevet til barnebarna, og de er ikke i så mange eksemplarer.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Både Ambjørnsen og Saabye Christensens forfatterskap, de har levd i min samtid og også skrevet om tida fra sin oppvekst.

Hva savner du mest akkurat nå?

– Sosial kontakt med de jeg vanligvis treffer. Jeg spiller litt fotball to, tre ganger i uka og vi tar en kopp kaffe en par ganger i uka, det savner jeg nå. Og ikke minst å holde rundt barnebarna. Jeg savner også å klemme mora mi på 94 år.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å ha det bra sammen med de nærmeste, med kjæresten, barn og barnebarn. Og hvis jeg klarer å skrive noe som andre liker. Det er forskjell på lykkelig å hyggelig, kanskje.

Hvem er din barndomshelt?

– Faren min. Han drev med idrett sjøl og fulgte meg opp bestandig, det var ikke alle som gjorde det. Idretten har prega livet mitt takket være ham.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drikker øl og spiser peanøtter. Høres ikke ut som å skeie ut, men.

Ditt beste karantenetips?

– De som kan holde seg for seg sjøl bør gjøre det, samt og holde avstand. Jeg er forresten imponert over norske myndigheter og det er jo viktig at alle følger rådene som blir gitt, selv om det er litt kjedelig.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke var ti prosent raskere på skøyter.

Hvem ville du helst sittet isolert med?

– Med kjæresten. Har vært isolert med henne nå, og det har gått fint.

Les om flere Navn i nyhetene:
Da Trine så sykepleierne danse «Optimistdansen» hun laget med datteren, begynte hun å gråte

Reagerer på at kunstnerne ikke er sikret betaling på Kulturaid: – Ikke en kulturkommune verdig

Bestillingene renner inn: Vegard (30) lager gratis smittevernutstyr