Da Trine så sykepleierne danse «Optimistdansen» hun laget med datteren, begynte hun å gråte

Hvem: Trine Ohrberg (43)

Hva: Bor på Øren i Drammen, sammen med datteren Nellie (snart 10) og sønnen Anton (13).

Hvorfor: Har laget «Optimistdansen» med datteren, som ble spredt for alle vinder på sosiale medier. Plutselig danset fremmede sykepleiere på korona-teststasjonen i Ålesund til Trine og Nellies optimistdans.

Hei, har jeg kommet til Optimisten?

– Ja, dette er Optimistkontoret AS!

Hvordan har morgenen din vært?

– Jeg har allerede rukket å hive i meg en yoghurt og kvittere ut noen møter.

Ja, du har jo hjemmekontor for tiden. Det bidro kanskje til fødselen av Optimistdansen, som du og datteren din har laget?

– Ja, jeg synes det er gøy å danse, men det pleier ikke å være så mye dansing på kontoret, hehe. Datteren min går i fjerde klasse på Øren skole, og har som de fleste andre hjemmeskole. De har fysisk aktivitet på timeplanen hver dag, og det skal gjerne gjøres sammen med en voksen. Mens vi skulle riste litt på oss, kom sangen «Optimist» av Jahn Teigen på radioen. Nellie kunne ikke sangen, så jeg foreslo å lage en dans til den. Målet var å gjøre den så enkel at alle vennene våre og familie kunne bli med, uansett om man orker å stå på beina eller ikke. Nellie var veldig opptatt av akkurat det. Så jeg la den ut på Facebook, og oppfordret folk til å slenge seg med.

– Så, svosj, så spredte den seg som ild i tørt gress. Både kjente og ukjente begynte å dele videoen. Plutselig spurte en fremmed dame i Laksevåg om det var greit at hun delte den på treningssenterets Facebook-side.

Så fantastisk. Så du har fått meldinger fra folk fra hele landet?

– Ja! På mandag fikk jeg melding fra en sykepleier i Ålesund som sa hun hadde sett dansen, og at de hadde laget sin egen video av den. Der danser sykepleiere på korona-teststasjonen i smittevernutstyr. Da jeg så videoen begynte jeg å grine. Dette skulle jo bare være en festlig greie hjemme, men så forteller sykepleierne at det hjelper dem å holde motet og humøret oppe.

Hva sa Nellie, da?

– Hun synes det var veldig stas. Nå er dansen til og med på timeplanen på Øren skole.

Se sykepleierne i smittevernutstyr danse Trine og Nellies optimistdans:

– Men er du såpass optimist som Jahn Teigen synger om?

– Ja, jeg er evig optimist.

Du har jo en sønn og datter med hjemmeskole, i tillegg til en travel jobb i Mediebedriftenes Landsforening. Hvordan klarer du å være en optimist for tiden?

– Det går veldig bra. Man får en rutine på det. Én er på gjesterommet, én annen på kjøkkenet. Jeg er imponert over at en 9-åring og en 13-åring har så god disiplin. I går fikk jeg lest meg opp på Fabergéegg til en skoleoppgave, så jeg utvider kunnskapen min jeg også, hehe.

Hva gjør du for å holde motet oppe, da, utenom å danse?

– Vi er mye ute, drar på sykkelturer, og går på beina til butikken, som jeg aldri rekker ellers. Vi har fått en mye større ro i hverdagen. Jeg har til og med produsert scrunchies sammen med datteren min.

Er det sånne hårstrikker?

– Ja, jeg dro frem de jeg laget på ungdomsskolen. Vi har også gått til anskaffelse av et fotballmål, og leker med tanken om å ta stretchlaken over fotballmålet, og lage utekino. Er det lov å invitere naboene, om de sitter to meter fra hverandre, og har med eget popcorn?

Ja, så lenge dere ikke er for mange, vel? Men «dansing, sykling og fotballmål». Dere har ikke vært noen skjermslaver de siste ukene, altså?

– Vi har jo funnet noen serier vi kan se på alle sammen. Med alle tre ser vi på «Verdens verste kanonballag». Og med 13-åringen ser jeg, kanskje ikke helt på merket med tanke på pandemien, men vi ser på Chernobyl. Han får også lov til å spille mer PlayStation enn vanlig, for der kan han snakke sammen med vennene sine.

– Jeg har også innført at vi skal se de første 10-15 minuttene av Dagsrevyen sammen. Jeg er sikkert yrkesskada, men jeg synes det er viktig at de får vite hva som skjer. De siste dagene har 13-åringen sagt at han har fulgt med på VG sikkert fem ganger i timen. «Har du sett hvor mange som er smittet i Italia» kan han plutselig si, og 9-åringen spurte meg om jeg hadde sett bildet av den blå himmelen over en by i Kina.

Her kan du lære Optimistdansen:

Wow. Som mor, som sønn og datter. Men vi har noen faste spørsmål også. Hva kan du bli mest oppgitt over i koronatiden?

– Hm… Jeg blir oppgitt over folk som ikke klarer å overholde de enkle reglene vi får utdelt. Jeg blir oppgitt over folk som ikke klarer å holde seg hjemme, og jeg blir oppgitt over folk som mener det er en menneskerett å reise på hytta i påsken. Jeg skjønner godt at det er kjipt å være hjemme, men når folk ligger med respirator på sykehuset, og helsearbeiderne kjemper for å ha nok folk og utstyr til å behandle alle, ja, da klarer vi å sitte hjemme i solveggen med en kaffe i påsken 2020, folkens.

Hva gjør deg lykkelig, da?

– Glade unger, gode venner, sol, jenteturer og rosévin. De to sistnevnte kan gjerne kombineres.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

Den rutete kokeboken av Ingrid Espelid Hovig. Det er den første kokeboka jeg fikk med meg da jeg flyttet hjemmefra, og der lærte jeg meg de grunnleggende oppskriftene, som hvit saus og brun saus, og å bake loff og boller.

Det er tydelig at jeg burde lese den boka, for sausene mine blir enten brent eller klumper seg.

– Årh, det som er så enkelt å lage.

Hvem ville du helst sittet isolert med, da?

– Foruten de jeg allerede sitter isolert med? De beste vennene mine. Vi har vært venner siden ungdomsskolen. I går hadde en venninne bursdag. Da sto vi andre utenfor med et langt skilt og sang bursdagssangen for henne.

Men da isolert sammen med rosévin?

– Ja, helst, haha.