NAF ønsker strengere utslippskrav for tungtransport

Tall fra Norsk institutt for luftforskning (NILU) viste at da første koronatiltakene kom 13. mars, og i løpet av de neste ukene sank trafikken på veiene raskt med 40 prosent.

Tunge utslipp

Men selv om trafikken har gått ned, viser beregningene at utslippsreduksjonene på grunn av koronaeffekten utgjør om lag to prosent av de forventede eksosutslippene for 2020.

– En ting som er viktig å tenke på er at tungtrafikk og lette biler fører til omtrent like store utslipp, selv om bare ett av 10 kjøretøy på veien er tungtrafikk, sa forsker Henrik Grythe til Dagsavisen i forrige uke.

Dette fikk NAF til å reagere.

– Åpenbart er det større utslipp fra en lastebil enn en personbil, mens det er personbilene som får skylda for utslippene, sier kommunikasjonsrådgiver i NAF, Ingunn Handagard til Dagsavisen.

NAF kommer nå med tre konkrete tiltak de mener vil redusere veistøv fra tungtransporten på Osloveiene.

– Differensierte fartsgrenser, hyppigere gatevask, en til to ganger i uka, og strengere krav ved transport av løs masse på lastebiler. Her det mye som transporteres uten tildekning, og som gir mye veistøv. Her må det også mer forskning til for å vite enda mer om hva som forårsaker de største problemene med veistøv, sier Handagard.

Trenger flere grep

Og de får støtte fra byråd for miljø og samferdsel, Arild Hermstad (MDG)

– Jeg er helt enig i at vi trenger flere grep for å redusere utslipp fra tungtransporten. Det gjelder spesielt eldre lastebiler, som har langt høyere utslipp enn nyere modeller. Jeg mener bransjen selv jobber godt med å bytte til mer miljøvennlige lastebiler, men vi er også opptatt av å få enda bedre insentiver for å bytte til miljøvennlige lastebiler i de pågående for- handlingene om bomtakster i Oslopakke 3. Det skal lønne seg å velge miljøvennlig, og det må koste for dem som forurenser mest, sier Hermstad til Dagsavisen.

Gjennom mange år har varetransporten på vei økt kraftig. Det ønsker Hermstad å gjøre noe med.

– Jeg er også derfor veldig opptatt av at vi må finne mer effektive måter å transportere varer på, så vi ikke fyller veiene og kveler byene våre med stadig mer tungtransport. Derfor legger vi i Oslo blant annet til rette for samlastingssentraler som er en slags kollektivtransport for varer, som kan redusere behovet for flere biler som kjører rundt i byene. Vi bruker også innkjøpsmakten vår i kommunen til å velge utslippsfri og effektiv varelevering, sier byråden.

– Vi er også avhengige av et godt samarbeid med staten for å få mer godstransport fra vei over på bane og sjø. Da bør vi slutte å investere i nye motorveier inn til byene, og heller bruke pengene på å investere mye mer i utbygging av jernbanen, til det beste for mennesker og miljø, avslutter byråd Arild Hermstad.

Bedre luft

Hermstad er glad for at målestasjonene rundt om i Oslo viser en bedre luftkvalitet år for år

– Det er gode nyheter at Oslolufta også i 2019 var under de lovpålagte grenseverdiene på alle målestasjonene. Men vi er ikke i mål, og det er behov for å styrke innsatsen også framover for å sørge for at alle skal kunne puste ren luft. Det viktigste vi kan gjøre er å fortsette å styrke kollektivtrafikk, sykkel og gange, og redusere biltrafikken, sa Arild Hermstad (MDG) til Dagsavisen i forrige uke.

Ikke for moro skyld

NLF (Norges Lastebileier-Forbund) er landets største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for godstransport på vei. De organiserer ca. 3.000 bedrifter og transportsentraler som igjen drifter i overkant av 20 000 vare- og lastebiler.

Administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo sier til Dagsavisen at de ikke er på veien for moro skyld.

– Vi sørger for varer til butikkene, bedriftene, pubene, restaurantene og kommunene. Vi kjører råvarer inn og ferdigprodukter ut. Vi kjører byggevarer og betong inn til byen og avfall og masser ut av byen. Vi kan ikke ta trikken, sykle eller ta T-banen. Derfor blir sammenligningen som NAF legger opp til likt søkt. Dette er en ikke en konkurranse mellom tunge og lette kjøretøyene. De aller fleste lette kjøretøyene i Oslos gater kan erstattes med kollektiv transport. Det kan ikke en lastebil, sier Geir A. Mo.

Ifølge Mo kjører ni av ti av deres lastebiler på Euro VI-motorer.

– Som i praksis renser luften den slipper ut. Lokal luftforurensing av tunge kjøretøyer i Oslo er så godt som eliminert som følge av denne revolusjoner. Stort sett de eneste som bruker gammel motorteknologi i Oslo er Oslo kommune gjennom at Ruter vel fremdeles har en del gamle busser (Euro III) i drift. Svevestøv håndteres gjennom utviklingen i dekkteknologi selvfølgelig, men først og fremst gjennom at gatene vaskes oftere. Der må Oslo kommune mer på banen enn det de er. Det hjelper ikke å gjøre noe med takstene i bomringen for å få ned svevestøvet fra godstransporten. Byråden snakker om samlasting av gods. Dette skjer allerede i stor skala – og de aller fleste lastebiler som kommer inn til Oslo på formiddagen har utnyttet kapasiteten sin fullt ut. «Løs-kjøring» med mindre kvanta etter «morgenrushet» kan i større grad løses med elvarebiler etc., så lenge kundene er villig til å betale merkostnaden og kommunen har lagt til rette for lastelommer slik at bilene slipper å kjøre rundt og rundt for å finne egnet sted å losse, sier direktøren i NLF.