Leder Gjestebudet

– Det kan være lett å overse at flyktninger er mennesker og ressurser, sier Nasim Rizwi.

 

Hvem: Nasim Rizwi (45)

Hva: Leder for Drammens 12. Gjestebud som arrangerer dialogmiddag på Union søndag.

 

Årets samtaletema er flyktninger som ressurs. Fortell hvorfor dere har valgt dette som tema nå?

– Vi har hatt en flyktningstrøm, og sett at mannen i gata sine holdninger settes på prøve. Det kan være lett å overse at de er mennesker og ressurser, når vi fokuserer på det negative. For årets Gjestebud har vi valgt å si at problemene tas opp i andre fora, vi vil sette søkelyset på suksessfaktorer, hvordan du og jeg kan være med og integrere nye mennesker. Er vi gode veiledere i samfunnet, bidrar vi til å skape ressurser. Det er også verdt å huske at mange rundt oss er flyktninger, uten at vi engang tenker over det.

Gjestebudet kom i stand som samarbeid mellom Tahir Mehmood, Buskerud Innvandrerråd og Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL) etter bråket rundt Muhammedtegningene. Når kom du inn?

– Jeg kom med i styret for tre-fire år siden, gjennom Buskerud Innvandrerråds deleierskap. Ivar Flaten har alltid vært leder, og det har vært veldig behagelig, han er en dyktig leder med alt under kontroll. Selv ble jeg kastet ut i det da han trakk seg før årets årsmøte – jeg ble foreslått fordi jeg har erfaring. Jeg har tatt forbehold om at jeg sitter for ett år. Det er krevende og et stort ansvar – og heller ikke bare, bare å komme inn etter Ivar!

Dialogordet brukes flittig i Norge. Men hva kommer egentlig ut av dialog?

– I gjestebudet er alle med, det er ikke et panel som prater. Folk sitter sammen med en vert ved hvert bord, rundt et stort tre som skal skrives på. All dialog skrives ned og samles til en stor rapport som så overleveres politikere og andre interesserte, som et verktøy. Det er mye viktig informasjon som kommer fram. I år jobber vi med å gjøre dokumentet enda mer brukervennlig for senere bruk.

Og Ole Paus topper programmet?

– Vi spurte Ole Paus fordi han har et sterkt engasjement for flyktninger, og oppfordrer til det samme som vi ønsker. Han sa ja, og stilte opp gratis. Men sent torsdag fikk jeg beskjed om at han ikke kan komme likevel. Heldigvis har han en svært god venn, Jonas Fjeld, som kommer i stedet! Vi føler oss heldige og skal ta godt imot ham. Dessuten kommer dansere fra Mjøndalen Dansestudio, voksne og barn som skal danse en Flyktningdans. Og så er maten viktig – før har det vært tyrkisk, men i år er det indisk og pakistansk mat. Vi utvidet til 170 plasser i år, og har likevel mange på venteliste.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Koranen. For meg er det en brukerveiledning til hvordan jeg skal være et menneske, og jeg tolker den med hjertet.

Hva gjør deg lykkelig?

– Ikke så mye som skal til. En kompliment, et smil, at ting går som det skal, at jeg planlegger noe! Fint vær og familien rundt meg.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg elsket Pippi. Og Falk fra Sølvpilen – med fem brødre og en søster vokste jeg jo opp med mange gutter.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Akkurat hva jeg vil. Som å reise vekk!

Er det noe du angrer på?

– Ja, men det egner seg ikke på trykk.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Mohyeldin Mohammed – han ville jeg dratt i øra. Han utgir seg for å være en ambassadør for muslimer, men kommer med en islam 98 prosent av oss ikke kjenner seg igjen i. Han misbruker oppmerksomheten han får og blir likevel sittende igjen som bildet på en muslim – det er et enormt ansvar. Jeg ville brukt Koranen og utfordret ham på hans kunnskap.