Avslutter saken

Dagsavisen Fremtiden har forelagt sameienes historie for juridisk fagansvarlig i plan og byggesak, Christina Borthwick Vermelid. Men ettersom saken er flyttet fra juridisk avdeling til virksomhet byggesak, er det kommunalsjef for arealplan og miljø Heming Herdlevær som svarer – og han vil bare svare skriftlig. – I og med sakens kompleksitet, ønsker jeg å besvare eventuelle oppfølgingsspørsmål også skriftlig, fastslår han i en e-post etter at Dagsavisen Fremtiden ber om tid til en samtale.

NABOER FØLER SEG OVERKJØRT: – Kommunen driver maktmisbruk

Utbygger klandres ikke

Hvorfor avslutter kommunen ulovlighetsoppfølging, uten å ha ettergått det konkrete spørsmålet om BYA-prosenten på allerede eksisterende bygg er i tråd med dispensasjon til å fravike den maksimale utnyttelsesgrad på 25 prosent?

– Kommunen plikter i utgangspunktet å følge opp ulovlige forhold, men har ikke plikt til å følge opp alle anførsler fra private rettssubjekter dersom vi mener at dette ikke er nødvendig for å avgjøre om det foreligger et ulovlig forhold eller ikke.

I denne saken er det flere forhold på vedtakstidspunktet og i ettertid, som har medført at eiendomsgrensene har endret seg. Vi har konkludert med at det ikke er utbygger som har gitt feil opplysninger i søknaden, eller som i ettertid har bygd i strid med tillatelser, skriver Herdlevær, og fortsetter:

– Kommunen har ikke funnet grunn til å gjennomføre kontrollmålinger eller føre tilsyn i denne saken. Basert på de målingene vi har gjort i kommunens kartgrunnlag, vet vi at BYA er høyere enn det dispensasjonsvedtaket tillater på 28 prosent. Vi har imidlertid konkludert med at riktig forståelse av reguleringsplanen, er at det ikke er krav om at fradelt eiendom skal ha BYA på 25 prosent. Vi mener at planen angir grad av utnyttelse for hele utbyggingsområdet (før deling). Dette betyr at det ikke var behov for dispensasjon på vedtakstidspunktet.

– Vår tolkning

At dette har vært kommunens syn, er kjent. Men i brevet fra Fylkesmannen 12. april 2019 står det at «for planer vedtatt mellom 1987 og 1997 skulle grad av utnytting fastsettes i bestemmelsene til reguleringsplan eller bebyggelsesplan og angi tillatt bebygd areal, tillatt bruksareal eller tillatt tomteutnyttelse, jf. byggeforskrift av 1987 kapittel 22:1. (...) Tomteutnyttelse var definert som tillatt bruksareal i prosent av tomtas areal», altså at BYA måtte beregnes på egen tomt.

Hvordan kan Drammen kommune på egenhånd «mene» at en reguleringsplan fra denne perioden ikke krever dispensasjon for å gi høyere prosentandel?

– Kommunen finner ikke at vår konklusjon er i strid med det Fylkesmannen skriver. Det er riktig at reguleringsplanen angir grad av utnyttelse. Vår tolkning av planen er at denne bestemmer grad av utnyttelse for byggeområdet – altså på den opprinnelige tomta før deling, svarer Herdlevær i en oppfølgende e-post.

Kommunen varslet selv

Det er imidlertid på det rene at kommunen har snudd i synet på hva som har vært et ulovlig forhold. I 2017 la også juridisk saksbehandler Vermelid til grunn at kommunen hadde funnet et ulovlig forhold, noe Fylkesmannen minner om i samme brev fra april 2019: «Drammen kommune varslet den 20. mars 2017 om at de anså manglende tinglysing av erklæring i henhold til delingsvedtaket av 23. april 2010 som et ulovlig forhold og varslet om at det kan gis pålegg om retting av ulovlige forhold.»

Hvordan kan dere nå konkludere med at det ikke foreligger ulovlige forhold?

– Fordi vi etter grundig gjennomgang av sakens omfattende dokumentasjon, har funnet at det ikke er avvik mellom kommunens betingelse i tidligere tillatelse, etterfølgende presisering og den faktiske tinglyste erklæringen. Du henviser til et varsel, hvor kommunen i 2017 skriver at manglende tinglysning vil være et ulovlig forhold. Dette er før kommunen har tatt endelig standpunkt til omgjøring av tidligere vedtak i byggesaken, og før ulovlighetssaken ble opprettet og forholdene nærmere vurdert, svarer Herdlevær.

Vil ikke ta stilling

Siden kommunen mener at tiltakene ikke er i strid med krav til BYA, er det heller ikke noen ulovlige forhold å forfølge videre i saken, slik de ser det. Det betyr også at kommunen ikke vil ta stilling til oppmålingen sameiet har fått utført av reell utnyttelsesgrad, bekrefter Herdlevær.

– Vi har ikke tatt stilling til de helt presise målingene, da vi mener det ikke er nødvendig i denne saken. En sak skal være godt nok opplyst før kommunen fatter en avgjørelse, og vi finner det verken økonomisk hensiktsmessig eller forsvarlig å bruke ressurser på å kontrollberegne eksakt BYA med uavhengig og ekstern bistand i denne saken.

Går ikke kommunen da god for at det i praksis kan bli lov å bryte med en reguleringsplan, slik tilfellet kan ha vært her hvis Haugers oppmåling ikke bestrides?

– Det er ikke tillatt å bygge i strid med reguleringsplan eller en gitt tillatelse. Dersom kommunen finner at det foreligger slike brudd, skal kommunen normalt kreve retting i ettertid. Hvordan rettingen skal skje, beror på sakens art. I denne saken mener kommunen at det ikke foreligger et avvik mellom faktisk situasjon og det som er tillatt. Derimot inneholder opprinnelig byggetillatelse en feil, som vi mener ikke har påvirket resultatet.

«Positiv utvikling»

Sameiene Pettersvollen 25 og Gåserud terrasse og deres advokat Irene Kildebo er krystallklare på at konklusjonen innebærer tidligere feil og vedtak av Drammen kommune, skal kunne nulles ut uten ansvar eller korreksjon ved vedtaket om ny arealplan – noe Dagsavisen Fremtiden har utfordret administrasjonen til å svare på.

– Områdereguleringen for Konnerud sentrum har ingen bakgrunn og begrunnelse i denne saken. Områdereguleringen legger til rette for en positiv utvikling av sentrumsområdet på Konnerud, herunder legges også til rette for en utvikling av idrettsaktivitetene som er en av kommunedelens tydeligste bærebjelker. Ellers mener jeg at påstandene er svart ut gjennom det vi allerede har uttalt, skriver Herdlevær.

«Ved at forhold av mindre betydning kan unnlates oppfølging, får kommunen bedre kapasitet til å følge opp de mer alvorlige forholdene», heter det i brevet fra Drammen kommune.