– Helgheim viser bare at han ikke har peiling nå heller

«At kommunen ikke kan kartlegge eller drive tilsyn med hva som foregår i kommunen er bare tull som kommer fra kommuneledelsen. De lukker øynene og nekter for at dette er et problem. Om de hadde lest aviser så ville de sett at det er mye bekymring rundt barnas beste og dette gir grunnlag for å undersøke saken nærmere», skriver Jon Helgheim (Frp) i en diskusjon om etterskole-tilbudet/koranskolene i Drammen på Facebook.

Som Aftenposten avslørte lørdag overnatter jevnlig en hel rekke tyrkiske barn i Det Islamske Kultursenters moskeer i både Drammen, Mjøndalen og Oslo. I Drammen har det i flere år vært kjent at enkelte barn og unge fra menigheten har overnattet i menighetens lokaler på Strømsø - men både representanter for trossamfunnet og kommunen har hevdet at dette har skjedd i svært begrenset omfang - og ikke utgjorde noe problem.

Når Aftenpostens granskning nå viser at saken har et langt større omfang enn antatt, sier kommuneadministrasjonen at de uansett ikke kan gjøre noe - siden bygget er godkjent for overnatting og det ikke har kommet noen formelle bekymringsmeldinger.

Les også: Kommunen har liten mulighet til å føre tilsyn med overnattings-SFO

Kunne stoppet det

Helgheim, som både er stortingsrepresentant og medlem av bystyret i Drammen, mener likevel at kommunen har hatt all mulig grunn og anledning til gå trossamfunnet nærmere etter i sømmene.

Hva kunne kommunen konkret ha gjort?

– Å skylde på manglende bekymringsmeldinger er i hvert fall meningsløst. Har de ikke fått med seg alle medieoppslagene om koranskolene i senere år? Det har jo haglet med bekymringer - selv om disse ikke har kommet som skriftlige meldinger via kommunens varslingssystem. Hvis dette hadde handlet om en høyreekstrem organisasjon, eller noen annen tvilsom gruppering, ville de ha kastet seg over det.

Helgheim mener at også kommunepolitikerne fint kunne ha stoppet menigheten i ha barn og unge boende i moskeen , ved å fremme sak i bystyret om å frata dem tillatelsen til overnatting. Han sier at Frps bystyremedlemmer flere ganger har forsøkt å ta opp saken, men at de ikke har kommet noen vei fordi de resterende partiene har trodd på administrasjonens påstander om at dette ikke var noe stort problem.

I mai skrev Dagsavisen Fremtiden at Stortinget allerede hadde vedtatt at regjeringen skulle «gjøre tilsyn og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunnsskoler til endel av betingelsene for å få statsstøtte». Da vi spurte deg hvorfor regjeringen ikke hadde fulgt opp saken, svarte du at du ikke visste hvor saken sto, men at du hadde purret på den - og ville gjøre det igjen. Har det blitt gjort?

Les også: Kjenner seg ikke igjen i Frps framstilling

– Ja, og i vårt utvalg har vi over lang tid jobbet med oppfølgingen av regjeringens forslag til ny tros- og livssynslov. Her ligger det inne noen vage formuleringer om tilsyn med trossamfunn, og at det kan kuttes i støtten om det for eksempel krenker barns frihet, men dette er langtfra konkret nok. Nå skal det sies at det er vanskelig å jobbe med miljøer som selv ønsker segregering. Så verken forskere eller politikere tør å ta fatt på denne problematikken; altså at mange ikke vil integreres, men her mener vi lovgivningen må bli mye tydeligere.

Men hvis man får på plass tilsyn - og så kommer fram til at det ikke er til barnas beste å delta på koranskolen - hvordan vil du få bukt med denne praksisen? Menigheten har godt med penger og eiendommer, så det vil vel kun ha en begrenset effekt å ta fra dem statsstøtten?

–  Ja, penger har de dessverre nok av. Det holder ikke å ta ifra dem statsstøtten - da går de bare under jorda, og vi står uten virkemidler. Jeg mener vi i tillegg må kunne knytte dette opp mot foreldrenes stønader, Nav-ytelser og hjelpetilbud, som det er utstrakt bruk av i disse innvandrermiljøene - ikke minst de muslimske. Hvis de heller sender ungene sine til lukkede koranskoler enn til SFO, AKS og andre fritidsaktiviteter, og lar dem bo der hele uka, må vi tørre å si at det er omsorgssvikt. Her behøves ny lovgivning - slik at det kan kuttes i ytelsene til foreldre som verken vil bidra til sin egen eller barnas integrering.

Etterspør handling

– Nå må Helgheim slutte å bortforklare og tåkelegge. Her har han ingen troverdighet. Det er på tide å ta ansvar, tordner Masud Gharahkhani (Ap), som også er stortingsrepresentant fra Drammen.

Han mener det er helt uvesentlig - hva både Helgheim og Frp som sådan måtte mene, siden de - ifølge Gharahkhani - har fint lite gjennomslag i egen regjering.

Gharahkhani minner om at det var Arbeiderpartiet som i 2018 fikk følgende forslag vedtatt i Stortinget: «Stortinget ber regjeringen gjøre tilsyn og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunnsskoler til endel av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av».

Les også: – Så lenge tilbudet er åpent og kommunen kjenner innholdet, ser jeg ikke noe problem med dette

– Men dette vedtaket er slett ikke fulgt opp i regjeringens nye lov om trossamfunn, fordi KrF ikke vil. Dette viser bare at Helgheim ikke har peiling nå heller - i sommer visste han jo ikke hvor saken sto engang. Dette er helt typisk for høyrepopulistiske partier, å være mer opptatt av oppmerksomhet enn problemløsning. FrP stemte da også ned Arbeiderpartiets forslag om å etablere samfunnskontrakt med alle trossamfunn, slik at de må bidra i integreringsarbeidet lokalt. Hvis et trossamfunn nekter, så blir det kutt i statsstøtte.

Gharahkhani sendte onsdag skriftlig spørsmål til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), der han etterspør oppfølging av stortingsvedtaket fra 2018. Ropstad har ikke svart ham ennå.