Gir hverandre skylden for høye lederlønninger

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum avviser at hans parti har skylden for at Vy-sjefen kan håve inn opp mot 5,5 millioner kroner i året, og slår tilbake mot Frp.

Tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) hevdet på Facebook at Sp kunne lastes for den høye godtgjørelsen, etter at Dagsavisen skrev om den gunstige arbeidsavtalen til den nye konsernsjefen i Vygruppen, Gro Bakstad.

Vedum omtalte hennes godtgjørelse som «galskap» i samme artikkel.

Les også: Her er jernbanereform-millionærene

– Da styrte Senterpartiet

– Det både Vedum og Dagsavisen «glemmer» er at lønnsnivået stammer fra tiden da ny NSB-sjef ble ansatt i 2011, skriver Solvik-Olsen på Facebook.

Han henviser med det til Geir Isaksen, som fratrådte som konsernsjef tidligere i høst.

– Da styrte Senterpartiet samferdselssektoren. Og da mente Senterpartiet dette var helt greit og hadde ingen problemer med å forsvare det, fortsetter Solvik-Olsen.

I 2011 var Magnhild Meltveit Kleppa samferdselsminister for Sp i Jens Stoltenbergs andre rødgrønne regjering. Dagsavisen har ikke lykkes med å komme i kontakt med Kleppa, for mulige kommentarer om ansettelsen av Isaksen.

Les også: Lønnsgalopp for jernbanedirektørene (+)

600.000 kroner mer

Isaksen fikk en samlet godtgjørelse på over 5,2 millioner kroner i fjor. Av det utgjorde grunnlønna nær 4 millioner kroner. I tillegg kom over 1 million kroner i bonus og 186.000 kroner i «andre ytelser», ifølge Vygruppens årsregnskap for 2019.

Det var en god del mer enn hva Isaksen kunne forvente å få da han ble ansatt for drøyt ni år siden.

– Fastlønn på 3,2 millioner, i tillegg til bonusordning og pensjon som vil kunne utgjøre cirka 4,6 millioner i året, opplyste Isaksen til VG i juni 2011, da han ble spurt om hvor mye han ville få i lønn som ny konsernsjef i NSB.

Isaksen fikk dermed om lag 600.000 kroner mer i fjor enn det han maksimalt kunne få da han ble ansatt.

For flere detaljer om Isaksens startlønn, se nederst i denne saken.

Les også: Reform gjør rik

– Lønningene har skutt i været

– Jeg er helt enig i at lønnsnivået fremstår som urimelig høyt, skriver Solvik-Olsen videre på Facebook.

– Men når media skal drive «kritisk journalistikk» så skader det ikke om de bestreber å fortelle hele bildet. Saken med Vedum fremstår som pyromanen som klager på at folk fyrer i peisen. Det blir bare tåpelig, fortsetter Solvik-Olsen.

Trygve Slagsvold Vedum føler seg ikke truffet av kritikken, tvert imot slår han hardt tilbake.

– Ketil Solvik-Olsen prøver å si fra seg ansvaret, konstaterer Vedum.

– Økningen i lederlønningene er noe som har skjedd over tid, men jernbanereformen til Solvik-Olsen har både ført til at lønningene har skutt i været og at antallet direktører i jernbanesektoren har eksplodert.

– Hvorfor gjorde han ikke noe?

En rapport fra De Facto gir Vedum rett i det. Av den går det fram av siden jernbanereformen ble iverksatt i 2017 «har antallet direktører i toppledelsen for jernbaneselskapene blitt doblet, og utgiftene til lønn til disse er tredoblet, fra cirka 30-35 millioner kroner per år, til 100-110 millioner kroner per år».

– Hvis Solvik-Olsen synes lønnsnivået framstår som urimelig høyt, hvorfor gjorde han da ikke noe med det i sin tid som samferdselsminister?

– Frp, som har styrt samferdselspolitikken fram til ganske nylig, burde jo ha gjort noe med lederlønningene hvis de er enige i at de er for høye, påpeker Vedum.

Frp styrte i over seks år

– Det er jo ingen naturlov som tilsier at arbeidsfolk skal få det dårligere, mens ledere får det bedre med stadig høyere lønninger, fortsetter Vedum.

Ketil Solvik-Olsen var samferdselsminister fra 16. oktober 2013 til 31. august 2018, ifølge Wikipedia.

Han ble etterfulgt av partifellen Jon Georg Dale som var samferdselsminister fram til 24. januar i år.

Frp styrte dermed Samferdselsdepartementet, og med det også jernbanesektoren, i godt over seks år.

Nåværende samferdselsminister, Knut Arild Hareide (KrF), har uttalt at han forventer moderasjon i jernbanesektoren framover «når det gjeld leiarløner.»

Isaksens avtale

Her er betingelsene som Geir Isaksen fikk da han ble ansatt som konsernsjef i NSB i 2011, ifølge Vygruppen:

* Fastlønn: 3.200.000 kroner.

* Bonusordning: Maksimalt fire månedslønner.

* Pensjon: Deltakelse i selskapets kollektive ordning samt egen innskuddsordning (årlig innskudd på 30 prosent av differansen mellom 12G og fastlønn).

* Retrettåpning: Mulighet for overgang til rådgiverstilling i selskapet etter fylte 64 år, hvis han eller selskapet ønsket det.

Isaksen informerte styret i Vy mot slutten av 2019 at han ønsket å gå over i en slik rådgiverstilling, og siden 20. september i år har han jobbet som det.

Isaksen mottar 80 prosent av fastlønna han hadde som konsernsjef i 2019 for denne jobben. Det er i tråd med ansettelsesavtalen fra 2011, får Dagsavisen opplyst.