– Galskap! Dette er det umulig å forsvare

Etter at samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) sa at han forventer moderasjon i lederlønningene i jernbanesektoren, ble ny Vy-sjef ansatt på vilkår som kan sikre henne opp mot 5,5 millioner kroner i året.

– Galskap! Dette er det umulig å forsvare, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Om denne godtgjørelsen er i tråd med Hareides forventninger om moderasjon, har ikke Dagsavisen fått svar på.

I stedet skriver samferdselsministeren i en epost til Dagsavisen at «jeg er fortsatt opptatt av moderasjon i den videre utviklingen i lederlønninger, og det kommer jeg til å følge opp i årene som kommer.»

Les også: Bane Nor-ansatte på pinebenken

– 100-110 mill. per år

Av en De Facto-rapport som Dagsavisen nylig omtalte, går det fram at siden jernbanereformen ble iverksatt «har antallet direktører i toppledelsen for jernbaneselskapene blitt doblet, og utgiftene til lønn til disse er tredoblet, fra cirka 30-35 millioner kroner per år, til 100-110 millioner kroner per år».

4. mars var nettopp disse lederlønningene gjenstand for en heftig debatt under Stortingets spørretime med nettopp Vedum og Hareide som opponenter.

Vedum utfordret da Hareide på følgende måte:

– 19. juni i fjor avdekket NRK at antallet direktører i jernbaneselskapene er nesten femdoblet, fra 11 til 49, og at de seks toppsjefene tjener i snitt 3,2 millioner kroner. Hva vil statsråden gjøre med denne utingen, som er en direkte konsekvens av hans forgjengeres politikk?

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Foto: Foto: Fredrik Varfjell/NTB

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Fredrik Varfjell/NTB

 

– Me skal ha moderasjon

I ordvekslingen som deretter fulgte, responderte Hareide blant annet på følgende vis:

«Eg er veldig tydeleg og seier at me skal ha moderasjon. Staten skal ikkje vere lønsleiande.»

«Løn skal ikkje aleine vere motivasjon for den typen leiarjobbar – i så tilfelle er det ikkje riktig person for denne typen viktige leiarjobbar.»

«Det er mi oppfatning at enkelte leiarlønssaker har vore utfordrande for nettopp omdømet til sektoren, den sektoren som eg no er sett til å leie.»

Her kan det nevnes at tidligere konsernsjef Geir Isaksen i Vygruppen, fikk en samlet godtgjørelse på over 5,2 millioner kroner i fjor. Av det utgjorde grunnlønna nær 4 millioner kroner. I tillegg kom over 1 million kroner i «variabel lønn» og 186.000 kroner i «andre ytelser», ifølge Vygruppens årsregnskap for 2019.

Les også: Her er jernbanereform-millionærene

– Moderasjon må varetakast

Hareide uttalte også følgende om lederlønningene i jernbanesektoren, under ordvekslingen med Vedum:

«Det er min intensjon å ta opp dette når eg kjem til generalforsamling. Eg utfordrar styreleiaren, som har ansvar for løna til leiinga i selskapet, og seier nettopp at omsynet til moderasjon må varetakast.»

«Det er den ryddige måten for meg å gjere det på, og da forventar eg moderasjon i denne sektoren framover når det gjeld leiarløner.»

Drøyt tre måneder senere, den 15. juni, ble det avholdt ordinær generalforsamling i Vygruppen.

– Lønn og godtgjørelse til ledende ansatte er fast tema på generalforsamlingene, opplyser Elin Myrmel-Johansen,
direktør kommunikasjon og samfunnskontakt i Vygruppen, til Dagsavisen

– Lederlønninger er et viktig tema for konsernsjef og styret i Vy. Vi ønsker å tilby konkurransemessige, men ikke markedsledende vilkår for alle medarbeidere, Vy følger statens «Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel», påpeker hun.

Les også: Reform gjør rik

Både lønn og bonus

– Ønsket om moderasjon i lederlønnsutviklingen møtes først og fremst gjennom at lønnsutviklingen til ledelsen i Vy følger den årlige lønnsutviklingen som alle ansatte i Vygruppen får, fortsetter Myrmel-Johansen.

 – Snakker vi da om prosenter?

– Ja, den prosentvise utviklingen i fastlønn for ledelsen i Vy, er den samme som lønnsutviklingen for alle andre ansatte, svarer Myrmel-Johansen.

Rammen for fjorårets lønnsoppgjør var 3,2 prosent, og Vys oppgjør var i tråd med den rammen, får Dagsavisen opplyst.

– I tillegg har konsernledelsen en bonusordning (variabel lønn) der størrelsen på den årlige utbetalingen avhenger av Vygruppens prestasjoner og avkastning på egenkapitalen, tilføyer Myrmel-Johansen.

Som det går fram av Geir Isaksens samlede godtgjørelse for 2019, kan denne bonusen eller variable lønnen, bli betydelig. Én million på toppen av vanlig lønn, er noe de aller fleste andre lønnsmottakere bare kan drømme om.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Lønn, bonus og kompensasjon

Snaut tre måneder etter Vygruppens generalforsamling , den 7. september, overtok så Gro Bakstad som ny konsernsjef i Vygruppen. Hun var fram til da konserndirektør i Posten Norge AS.

«Styret i Vy har gjennomført en omfattende prosess for å finne ny konsernsjef. Arbeidet startet før årsskiftet, og mange gode kandidater er vurdert», heter det i pressemeldingen som Vy sendte ut 29. mai om ansettelsen.

– Gro Bakstad får 3,7 millioner kroner i årslønn. Dette er et lønnsnivå som gjenspeiler stillingens ansvar og omfang, sier Myrmel-Johansen.

– I tillegg har konsernsjefen en bonusordning (variabel lønn) som kan gi en maksimal utbetaling på fem månedslønner i året, fortsetter hun.

Bakstad mottar dessuten en årlig lønnskompensasjon på 330.000 kroner «for bortfall av pensjon fra tidligere arbeidsgiver».

– Både fastlønn og variabellønnsordninger for konsernsjefen og konsernledelsen er i tråd med statens retningslinjer, understreker Myrmel-Johansen.

Gro Bakstad, ny konsernsjef i Vy-gruppen.
Foto: Foto: Heiko Junge/NTB

Gro Bakstad, ny konsernsjef i Vygruppen. Foto: Heiko Junge/NTB

Tre ganger mer enn Erna

Trygve Slagsvold Vedum finner like fullt god grunn til å sammenligne Bakstads samlede godtgjørelse med hva andre får.

– Landets statsminister tjener 1,7 millioner kroner. Vy-sjefen kan nå tjene tre ganger mer enn det. Samferdselsministeren har 1,4 millioner i lønn. Vy-sjefen kan få mer enn det, bare i bonus, stønner han oppgitt.

– Og så har vi renholderen Wenche Bye, som vi hørte om i vinter, som mistet jobben sin på Nordlandsbanen på grunn av konkurranseutsettingen. De sier altså opp vaskehjelper for å spare penger, samtidig som direktører i jernbaneselskapene tjener 10-12 ganger mer.

– Over tid vil dette skape enda større forskjeller i Norge. Jernbanereformen satte det hele i gang. Dette er Høyre- og Frp-politikk på sitt verste. Dette må vi stoppe, smeller det fra Vedum.

De ubesvarte spørsmålene

Om Knut Arild Hareide mener lønnsvilkårene til Gro Bakstad er i tråd med hans forventninger om moderasjon, har Dagsavisen altså ikke fått noe svar på. Vi har heller ikke fått svar på disse spørsmålene:

Hvordan reagerer statsråden på økningen i lønnsutgiftene til topplederne og Geir Isaksens godtgjørelse, med tanke på statsrådens forventninger om moderasjon?

Hva mener statsråden er en moderat lønnsutvikling i kroner og øre (eventuelt i prosent) for lederne?

Bør noen av topplederne i jernbaneselskapene redusere lønnen de har i dag?

Ett spørsmål har vi likevel fått svar på, nemlig følgende:

I Stortinget uttalte statsråden at utviklingen i lederlønningene har vært utfordrende for «sektoren sitt omdøme». Hva legger han helt konkret i det?

– Lederlønn er styrets ansvar

– Når jeg sa at utviklingen i lederlønningene har vært utfordrende for «sektoren sitt omdøme», handler det om at det er viktig at styrene i disse selskapene sørger for at godtgjørelsesordningene ikke gir uheldige virkninger for selskapet eller svekker selskapets omdømme, skriver Hareide i eposten til Dagsavisen.

Han skriver også:

– Det er viktig å slå fast at fastsettelsen av lederlønn er styrets ansvar. Samferdselsdepartementet har som eier likevel tydelige forventninger til styrets arbeid på lederlønnsområdet.

– Dette skal selskapene følge, gjennom statens retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Min myndighet i disse selskapene er gjennom generalforsamlingen, som blant annet har ansvar for å behandle styrets lederlønnserklæring.

– Fremme verdiskapningen

Hareide deltok på de fleste generalforsamlingene i år, opplyser han.

– Der var vi tydelig på at departementet gjennomgår styrenes lederlønnserklæringer grundig med vekt på hvordan de ulike delene av lønnspakken (fastlønn, naturalytelser, eventuelt bonus og pensjonsytelser) er balansert og innrettet. I de selskapene som benytter bonusordninger, er jeg opptatt av at ordningene skal bidra til å fremme verdiskapningen i selskapet. 

– I de tilfeller hvor departementet vurderer at det er avvik fra statens retningslinjer, tas dette opp i eierdialogene og er et hensyn staten legger vekt på i styrevalget, påpeker Hareide også.

Han sier i tillegg at «vi kjenner oss ikke igjen i tallgrunnlaget rundt at det er blitt så mange direktører i jernbanesektoren.» Ifølge Samferdselsdepartemntet har antallet nye lederstillinger økt med 11, til totalt 37 «ledende ansatte, det vil si ledere som rapporterer direkte til toppleder.»

Hareide påpeker også at Samferdselsdepartementet har «myndighet eller direkte eierskap» til Jernbanedirektoratet, Vy, Bane Nor, Entur og Norske tog.

– Svært nøkternt oppgjør

Dagsavisen har vært i kontakt med alle de nevnte virksomhetene. Vi har blant annet spurt dem om de vil gjøre noe for å bremse lønnsveksten til sine ledere, i tråd med Hareides forventninger om moderasjon i tiden framover.

Entur gjennomførte generalforsamling 2. juni 2020. Der ble blant annet styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte behandlet, opplyser Even Kyseth, direktør kommunikasjon og service i Entur.

– Generalforsamlingen ga sin tilslutning til denne. I tillegg orienterte statsråden om at styrehonorar ble holdt uendret, fortsetter han.

– Administrasjonen tar styrets redegjørelse, som ble bekreftet av generalforsamlingen, til etterretning og praktiserer i henhold til denne. Vi forventer derfor et svært nøkternt oppgjør for 2020, sier Kyseth også.

Norske tog AS hadde generalforsamling i juni, opplyser administrerende direktør Øystein Risan.

– Det har hele tiden vært en generell føring om moderasjon i lederlønninger fra Samferdselsdepartementet. Dette er selvsagt en føring vi legger til grunn.

– Norske tog skal ikke være lønnsledende, men skal ha et lønnsnivå som gjør at vi kan rekruttere og beholde kompetente ledere, sier Risan.

– Ikke bonuser og goder

– Lederlønningene for konsernledelsen i Bane Nor har siden etableringen i 2017 fulgt standardoppgjøret for de ledere som har vært i systemet i samme stilling over årsskiftene, opplyser pressesjef Thor Erik Skarpen i Bane Nor.

– Vi skal verken ligge lavest eller høyest i avlønning av ledere og mener vi har moderate lederlønninger sammenlignet med andre statseide foretak og AS, fortsetter han.

– Etter omorganiseringen 1. oktober får en av konserndirektørene våre høyere lønn fordi han får en vesentlig tyngre stilling enn han har i dag. Vår lønnspolicy er ellers som følger:

– Våre ledere har fastlønn. Vi opererer ikke med bonuser, goder eller lignende incentivordninger. Ledelsens lønn offentliggjøres hvert år i årsrapporten.

– Spørsmålet er ikke relevant for Jernbanedirektoratet siden vi er en del av staten og ikke har styre, påpeker kommunikasjonssjef Svein Horrisland i Jernbanedirektoratet.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.