Én by, én klubb – mange bydeler

Uansett hva som skjer søndag, er Strømsgodset Norges beste lag, og Mjøndalen bare en bydel i Drammen.

Av Kjetil Lyche

Mobilen med VGs direkteoppdateringer lå på venstre lår under bordet. Godset gikk rett i angrep, men Brann svarte med noen kjempesjanser. Ingenting er verre som fotballfan enn å følge en match på mobilen. Det ene sekundet står det at det er en sjanse til Godset, de neste to minuttene er det stille, så treffer Brann tverrliggeren.

Jeg hadde plukket opp foreldrene mine på vei opp til brodern, der vi skulle ha en lunsj fordi fattern fylte rundt år.

Det alle bortsett fra fattern visste, var at lunsjen var en overraskelsefest, og nærmere 20 venner og familie spratt frem da vi kom dit. Det alle inkludert fattern visste, var at det var kamp på Marer'n på kvelden. Man veit det når man er fra Drammen.

SUPPORTER FRODE FØR ÆLV CLASSICO: Innimellom har du rett og slett ikke noe valg

Ping! Godset ledet 1 – 0. Nå gadd jeg ikke lenger skjule mobilen på låret under bordet. Taler var holdt, mat fortært. Det er ikke hver dag det arrangeres overraskelsesfest for fattern, men det er heller ikke hver dag Godset spiller. Planen var å ofre første omgang for familien, og ofre familien for andre omgang.

Mobilen var i lomma de minuttene det tok å si takk for meg, og sette meg i bilen. NRK Sport ble skrudd på, og straks kom den velkjente jingelen som varslet scoring i en av kveldens kamper. «Ikke Brann, ikke Brann, ikke Brann», sa jeg høyt.

«Det er FIRE NULL til Strømsgodset», sa mannen på radioen.

Forrige gang jeg kom direkte til andreomgang på Marer'n, gikk man bare inn på stadion og fant plassen sin. Ingen sto i billettluka, og portene var åpne. Nå sto ingen i billettluka, men portene var låst.

Jeg pratet meg forbi den første vakta, gikk langs skøytebanen opp mot Klokketårnet. Ny inngang, ny låst port.

«Har du billett», spurte vakta.

«Nei, men jeg betaler gjerne».

«Du burde kjøpt billett på forhånd».

LES OGSÅ: Alle lurer på hva nedrykk vil bety for oss i Mjøndalen. Bortsett fra at det vil gjøre kjempevondt

Jeg visste det, jeg angret, men det var det med overraskelsesfesten og forrige gang da man bare gikk inn i pausen (som sikkert er over 20 år siden), og nå kom lagene utpå banen igjen, så jeg kunne ikke bruke tid på å forklare alt dette til vakta, det spilte ingen rolle at vi ledet 4 – 0 og at jeg trolig hadde mistet det meste av moroa; der inne sto kompisene mine, og kamper ser man med kompiser på stadion.

Og her var jeg utenfor, jeg løp til den andre enden av Klokkesvingen, en ny vakt, men ingen mulighet for å kjøpe billett. Jeg tilbød vakta å se en annen vei mens jeg smatt inn, det betød så lite for han og mye for meg, men han foreslo sesongkort.

Fordi jeg jobber slik at jeg ofte er i andre land under sesongen, kjøper jeg ikke sesongkort. I årevis strømmet jeg kampene direkte til lunsj eller frokost. Det var de eneste gangene jeg fikk snev av hjemlengsel. Hver gang kameraet sveipet over tribunene, så jeg et kjent fjes. Det er på stadion man skal være.

Godset scoret 5 – 0, på tribunene hoppet de opp og ned og skrek i pur glede, og jeg skjønte at man trenger ikke se et mål. Man kan høre det.

Kompisene mine sto der inne, jeg måtte bare løpe videre på utsiden av stadion, bak hovedtribunen, og kom endelig frem til billettlukene ved Drammenshallen, som selvsagt var låst og stengt. I mellomtiden hadde noen sendt meg en billett på sms, vakta hadde ikke billettleser, men leste meg lett, og slapp meg inn.

Inn dit vi hører hjemme.

PS! Et annet lokalt lag håper å unngå nedrykk. I likhet med blant andre DBK, Konnerud, Spa/Bra, Glassverket, Åssiden, Drafn, Skiold, er det laget om noen uker uansett også bare en bydelsklubb i Drammen.

LES OGSÅ: Dette er de ulike scenarioene Godset må forholde seg til før siste serierunde