Alle lurer på hva nedrykk vil bety for oss i Mjøndalen. Bortsett fra at det vil gjøre kjempevondt

Av Ronny Johnsen

Hansen ble nylig 50 år. Gitaren var nystemt. Vegard satt klar på en stol midt i salen. Mindre enn ti sekunder ut i sangen jeg hadde skrevet, så gråt han. Tårene rant nedover kinnene til den ellers så iskalde og kompromissløse trenerlegenden fra Vikersund. Ingen hadde sett Vegard sånn før. Den kvelden fortalte meg mer om Vegards kjærlighet til min klubb enn resultatet mot Vålerenga kommer til å gjøre.

Selv om han ikke har forstått at det faktisk er lov å bytte inntil tre spillere i løpet av en kamp, så er Vegard vår frelser. Selv om han kan drepe med blikket ved dårlige resultater, så elsker vi Vegard. Ubetinget kjærlighet er sjelden vare. For min egen del så håper jeg at vi klarer oss, fordi fotballfamilien Vegard har skapt, fortjener det.

Husker du Ælv Classico-oppgjøret i april?: De siste årene har unionistene brukt mer tid på å hate Mjøndalen enn å elske sitt eget lag

Jeg husker ikke helt når Jostein Flo sist ville snakke med en journalist, men jeg husker at han bød på vestlandsdialekten sin i april før vi farget Drammen brun. Han la vekt på at mjøndølinger var sleivkjefta, og at vi hadde en barnslig tro på seier nå som smurfene skulle rundjule oss på Marienlyst. Vi tok med oss tre poeng hjem, som forventet, og fotballhistorie ble skrevet. Allikevel så er ikke vi brune så opptatt av Godset lenger, dessverre. Vilsvik, Hove og Glesnes er de eneste som er igjen. Klubben er vandalisert, trenere har fått fyken og spillerne blir stemplet som udugelige i Drammen. Merkelig nok så lykkes de i andre klubber. Ælv-Classico kunne jo vært noe å glede seg til i 2020, men siden vi aldri taper de oppgjørene og siden det ikke er noe sjel igjen å skrape opp i Drammen, så er det ikke så viktig for oss lenger.

Alle lurer på hva nedrykk vil bety for oss i Mjøndalen. Bortsett fra at det vil gjøre kjempevondt, så betyr det ikke noe annet enn nye opprykksfester til neste år.

«Reisen til Julestjernen» i Drammens teater anmeldt : Heksas avkom promper så det durer – med et salig glis

Heldigvis trenger vi ikke å bekymre oss så mye for det. Hvis noen tror at Vålerenga tar oss på søndag, tar de skammelig feil. Oslo-laget ser helst at Lillestrøm rykker ned, ingen av spillerne tåler kuldegrader og de havner på tiende plass uansett resultat på søndag. Da er det godt å vite at når Kristiansund og Pellegrino vinner mot et panisk og heseblesende drammenslag, så er søndagen der den skal være. Skal vi feste? Nei! Vi skal møtes for å sy opp alle de flaggene vi trenger for å møte en ny sesong i 2020 som det eneste eliteserielaget i Buskerud. De fire poengene vi tok fra Godset i år, er våre. Marienlyst er vår. I april neste år skal vi markere kommunesammenslåingen med å overta bybrua med våre flagg. Da er den også vår.

LES OGSÅ: Én by, én klubb – mange bydeler

Når alt dette er sagt, så skulle jeg av hele mitt hjerte ønske at jeg ville Strømsgodset alt godt. For en uke siden var jeg på Nadderud, og der har Godset vært før. Toalettene var nedklistret med «anti-3050»-klistremerker. Med den fotballen Godset spiller om dagen, så skjønner jeg at supporterne heller sitter på do enn å se kamp, men det speiler egentlig hvorfor vi brune er lykkelige på søndag uansett resultat. Vi elsker at vår hovedmotstander er mer opptatt av at vi mislykkes, enn at deres eget lag lykkes.

Vi elsker klubben vår. Vi står sammen og blir sterkere for hvert eneste nederlag vi måtte møte, derfor er det ikke så viktig om Godset holder seg eller ikke for oss.

Årets siste seriekamp blir en fornøyelse. Vi har nemlig noe som ingen andre i Norge har. Vi har Gauseth. Han som slår i stykker reklameplakater og lager oppstyr så fort han åpner kjeften. Han som høyt og tydelig slakter sitt eget lag når vi ikke gjør som vi har blitt enige om. Han som på tross av eliteseriens tregeste returløp, har Mjøndalen skrevet i både hud og hjerte. Ingenting ville gledet meg mer enn å se Gauseth føre sin tropp til himmels på søndag.

Og for siste gang. Sånn egentlig er det helt ok om de blå rykker ned på søndag. Neida…Joda.

LES OGSÅ: Slik kan Mjøndalen berge plassen