Drammenser tiltalt for å ha lurt kameraten: Skal ha tatt opp lån på over 800.000

Tiltalen gjelder grovt bedrageri, og rettssaken går i Drammen tingrett 18. og 19. januar.

Ifølge tiltalen skal mannen ha tatt opp forbrukslån på over 835.000 kroner i en annen persons navn. Pengene skal han ha brukt på «spill eller andre private utgifter», ifølge tiltalen.

– Lurt av kompisen

Det kommer fram av tiltalen at den fornærmede i saken skal ha oppgitt sin bankinformasjon til den tiltalte. Årsaken er at at de to var enige om å ta opp lån som kapital for en bedrift de skulle drive sammen, ifølge tiltalen.

«Fornærmede var i den tro at kapitalen fra lånene skulle brukes til etablering av virksomhet som i fellesskap skulle driftes av siktede og fornærmede», står det.

Politiadvokat og aktor Fredrik Krokaas har ikke så mye å si om saken på dette tidspunktet. Han kan blant annet ikke si hvorvidt de vil gå inn for at den tiltalte bør dømmes til fengsel, eller kun til å betale erstatning til fornærmede. Men han oppsummerer tiltalen slik:

– Det er en uheldig situasjon noen har havnet i. De har vært venner og han har blitt lurt, sier han.

Den tiltaltes advokat Elisabeth Hagen sier hun ikke har fått snakket med sin klient om tiltalen, og derfor har hun ingen kommentar til den eller hvordan han stiller seg til den.

Fornærmede får gjelda

Aktoratet går inn for at den tiltalte, hvis han blir dømt, skal betale erstatning til den fornærmede. Erstatningssummen er den samme som summen på lånet som er tatt opp i fornærmedes navn.

Professor Marte Kjørven ved Institutt for privatrett på Universitetet i Oslo sier at det likevel kan ende med at den fornærmede må betale hele summen selv. Hun uttaler seg på generelt grunnlag i denne saken.

– Det hjelper lite å ha en dom som sier at svindleren er ansvarlig hvis svindleren ikke har penger til å betale dette kravet. Hvis pengene man er svindlet for er lånte penger, må man likevel betale gjelden. Det gjelder de fleste typer svindel. Du kan ha dom på at du har krav på penger, men det er ikke sikkert du får dem likevel, sier Kjørven.

Det er alltid den som har lånet i sitt navn som er ansvarlig, hvis de har samtykket til at lånet skulle tas opp. Selv om det er tatt opp i god tro. Dermed kan den fornærmede uansett bli sittende med gjelden i slike tilfeller, forklarer hun.

Det er mange som har opplevd dette - blant annet de som er utsatt for såkalt kjærlighetssvindel, der noen gir seg ut for å ønske et romantisk forhold for å få dem til å overføre penger. Selv om du handler i god tro kan du som hovedregel ikke kreve å få tilbake disse pengene fra banken, ifølge Kjørven.

– Om jeg overfører 100.000 kroner til deg, og du bruker det på helt andre ting enn vi ble enige om, så kan jeg ikke kreve at banken skal dekke det tapet. Det gjelder uansett om de 100.000 kronene er sparepenger eller penger jeg har lånt av banken, sier hun.