Vektløfterfett som gnager

Hva legger du i å ha kunstnerisk forankring?

– At man selv er eller har vært utøvende kunstner, slik omtrent samtlige norske teatersjefer har vært.

Hvorfor er det så viktig for en teatersjef?

– Teateret er til for publikum, og kunstnerisk forankring er noe teateret må bygge opp. Da må naturlig nok også teaterets leder ha kunstnerisk forankring for å kunne skape dette teateret gjennom å legge opp til et strategisk repertoar. Da må det også være en fordel for Østfold kulturutvikling (ØKU) å skille ut teateret som egen avdeling, med eget styre og egen ledelse og økonomi. Store teater har alltid vært forankret i kunstneriske visjoner hos teatersjefen, det er så åpenbart. Jeg var selv med på å starte Norges første regionteater, da Hålogaland teater ble åpnet i 1971.

Hva synes du om hele ideen om et regionteater i Østfold?

– Ideen er veldig god, selv om det er et stykke fram. Det vil bety en styrket økonomi. På veien til et regionteater synes jeg vi skal gå tilbake til det som en gang var Østfold teater, da Ida Fredriksen var teatersjef.

Hva vil bli de største ulempene?

– Jeg kan ikke se noen i farta.

Og fordelene?

– At teateret får et langsiktig repertoar og dekker et stort område. Det må selvsagt være et turnéteater med profesjonelle utøvere, noe jeg ikke tror blir vanskelig å skaffe i Østfold.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Alice in Wonderland» av Lewis Carroll. Jeg har alltid vært opptatt av nonsens-litteratur, som du finner litt av også i mors barnedikt.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg husker en gang jeg var ute og gikk som 17-18-åring, da jeg plutselig fikk en intens følelse av å være i live. Slike øyeblikk.

Hvem var din barndomshelt?

– Det var «Hjallis», skøytelegenden, og cowboyhelten Kaptein Miki i bladet Vill Vest. Han tok alle skurker og ba om melk når han gikk på bar.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At hukommelsen blir dårligere med alderen, at jeg så gjerne vil bli likt og dermed kanskje er litt uærlig hyggelig til tider samt at jeg er hypokonder og jævlig rotete.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drikker vin. Mer enn jeg burde.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Mye, og jeg har gått i mange. Men nå – først og fremst for at vi skal ta imot flere med mer åpne armer enn vi gjør når folk ber oss om hjelp. «No man is an island».

Er det noe du angrer på?

– Jeg er skuespillerutdannet og har ofte lurt på om jeg angrer på at jeg ikke tok den retningen. Og at jeg drev med vektløfting i tenårene og la på meg ti kilo som ble fett da jeg sluttet.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Familien. Kona og døtrene. Og en heismontør.