Åpner opp for «Raymon» i skolen

– Mange krefter påvirker at dialekta vår vannes ut. Vi kan riktig nok ikke bestille Raymon gjennom avisa. Det er et prisverdig initiativ, men ikke noe vi kan «hive oss over», sier ordfører Jon-Ivar Nygård til lørdagens utspill fra Øivind Johannessen, bedre kjent som revykarakteren Raymon med den brede Fredrikstad-dialekta.

Johannessen meldte i lørdagens Dagsavisen Østfold at han gjerne stiller opp for å dialekt-oppdra byens elever. Det trengs, mener han, og er bekymret for hvordan det lokale talemålet gradvis dør ut med generasjonene.

Roser initiativ

Ordfører Nygård påpeker at mange gjør et stykke arbeid for å fremme bruk av dialekta, men avviser at det kan bli aktuelt å gjøre politikk av utspillet.

– Jeg ser ikke det som en kommunal oppgave, men er glad for at mange kjemper den kampen. Eksempelvis Visit Fredrikstad og Hvaler jobber aktivt for å fremme bruk av dialekta, det samme gjorde nynorskfestivalen vi hadde her i byen i fjor høst. Og lokalavisa Fredriksstad Blad bidro ved å lage en egen dialektavis.

Nygård forteller at det i stor grad er opp til den enkelte skole hvordan den disponerer nasjonal læreplan og bruker smutthull som finnes til å være kreativ innenfor rammene.

– Skolen har også en rolle i å snakke dialekta opp, sier han.

Lærers frihet

Skolesjef Marit Mundahl viser til at dialekt er et tema i læreplanen i ungdomsskolen, og sier det er opp til den enkelte skole hvordan den dekker læreplanens mål.

– Til det brukes ekskursjoner og eksempler, men også besøk. Slik er det mulig å levendegjøre temaet. Dette er også innenfor en lærers metodiske frihet, sier Mundahl.

Hun tror for øvrig det er viktig at lærere med dialekt – uansett hvor den kommer fra – bruker den når de underviser for å fremme et positivt syn på dialektbruk generelt.

– Jeg er enig i at barn i Fredrikstad bør ha en relasjon til den lokale dialekta, sier hun.

Normert ordfører

Ordføreren understreker at utvanning av dialekt ikke bare gjelder Fredrikstad.

– Det er jo det som kjennetegner dialekter og språk, at de utvikler seg. Vi lever nå i helt andre samfunn og med en mye tettere omgang med hverandre – både nasjonalt og internasjonalt – enn da dialektene oppsto. Også innad i Fredrikstad har vi flere nyanser av dialekt. En morsom ting å merke seg er jo at den tjukke l-en vår har spredt seg til Oslo.

– Det ser du lyst på?

– Det er i alle fall mulig det er noe de på Oslo Vest ser mørkt på, humrer Nygård.

– Du prater ikke selv særlig bredt i politiske møter?

– Nei, da er jeg litt normert. Det er mulig formalitetene påvirker det litt ubevisst. Jeg er stolt av dialekta mi, slutter ordføreren.