– Vi er redde for å miste retten til å avgjøre hva som er best for barnet vårt

Pappa Geir Engdahl i Fredrikstad mener forslaget til ny opplæringslov begrenser foreldreretten.

Hjemme i Fredrikstad er pappa Geir Engdahl og hjemmeskoleeleven i friskt driv med skolebøkene. Det er fjerdeklassepensum matte, noen år mer avansert enn skoletrinnet tilsier.

Det er ikke på grunn av koronapandemien at de har valgt hjemmeundervisning.

– Den offentlige skolen passer ikke for alle. For vår del, merket vi at barnet mistrivdes. Det viste seg med adferdsendringer hjemme, frustrasjon, og motvilje mot å gå på skolen, forteller han.

Nå kan et lovendringsforslag gjøre det vanskeligere for foreldre å velge hjemmeundervisning.

Fikk ikke tilstrekkelig læring

Fredrikstad-husets yngste beboer hadde gledet seg til å begynne på skolen, men det gikk ikke som forventet. Undervisningen gikk for sakte. Og det var utfordringer sosialt.

Etter å ha forsøkt ulike løsninger i samarbeid med skolen uten at det bedret læremiljøet, bestemte de i fjor høst at det eneste forsvarlige var å ta barnet ut av skolen og gi hjemmeundervisning i stedet for tradisjonell skole.

– Det står i grunnloven at foreldre er ansvarlige for at barna mottar grunnskoleopplæring. Da vi ikke fikk tilstrekkelig opplæring på skolen, sendte vi melding til kommunen om at vi tok barnet ut av skolen, forteller Engdahl.

Kommunen svarte at de hadde mottatt søknaden hans, og at den var til behandling.

– Det var ingen søknad, det var en melding. Det er ikke søknadsplikt for å ta barna ut av skolen i Norge per i dag. Det er en rettighet foreldrene har. Likevel fikk vi etter en ukes tid svar om at nå var søknaden vår godkjent. Samarbeidet med Fredrikstad kommune i dag er bra, selv om vi fikk en litt skjev oppstart.

Han tror at lovendringsforslaget hadde fått liten oppmerksomhet hvis det ikke var for koronapandemien. Og han mener ordlyden rundt oppstart av skolen etter koronakrisen, er spesiell.

– Vi leser ting som at «nå er barna tilbake på skolen, der de hører hjemme». Og mange trekker fram at skolen er en sosial arena. Men det er ikke alle barn som har det bra sosialt sett, på skolen. Mange har det vanskelig med å bli presset til å forholde seg til barn de ikke kommer overens med. Nå som vi har hjemmeundervisning, er barnet vårt mer energi og overskudd. Det er lek med de barna som allerede er gode venner, og så er vi med i idrettslag og foreninger. Jeg kan ikke forstå at skolen skal være avgjørende for et barns sosiale fostring.

Ikke skoleplikt i Norge – per i dag

Familien mener det er en utbredt misforståelse at det er skoleplikt i Norge. I den dagens opplæringslov heter det at «Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring.» (§ 1-1).

Og at «§§ 1-1, 1-3, 2-3 og 2-4 i lova med forskrifter gjeld for innhaldet i privat grunnskoleopplæring i heimen så langt reglane ikkje kjem i strid med Noregs folkerettslege plikter.»

Kommunen skal føre tilsyn med den pliktige opplæringa for barn og unge som ikke går på skole, og kan kalle dem inn til særskilte prøver.

– Det er en omfattende misforståelse om at det er skoleplikt i Norge. Det er ikke skoleplikt, men det er opplæringsplikt. Det vil si at alle barn har krav på å få opplæring i grunnskolepensum, sier Engdahl.

Slik ordningen fungerer i dag, har altså norske barn plikt til å motta grunnskoleopplæring og rett til å gå på skolen. Det er valgfritt å benytte seg av skoleplassen eller ikke.

Foreldre som ønsker å ta barna ut av skolen, skal melde ifra til kommunen, slik som familien Engdahl gjorde.

Griper inn i foreldreretten

Et offentlig utvalg leverte sin utredning NOU 2019: 23 Ny opplæringslov til kunnskaps- og integreringsministeren 13. desember 2019.

Utvalget foreslår altså en ny opplæringslov som skal erstatte dagens opplæringslov. Utredningen er sendt på høring med høringsfrist 1. juli 2020.

Blir forslaget vedtatt, må foreldre søke kommunen om lov til å ta barnet ut av skolen. I søknaden må de blant annet legge fram læreplan, undervisningsmetoder og undervisningsmateriell, og vise til formell eller uformell kompetanse.

– De fjerner retten, og plikten, som norske foreldre har til å bestemme over sitt eget barn. Sånn paragrafen står nå, er det kommunen som skal bestemme hva som er barnets beste, og det mener jeg er feil, sier Engdahl.

Han mener det er en menneskerett å ta avgjørelser på vegne av sitt eget barn, og at denne retten vil bli begrenset med det nye lovforslaget.

– Det er nedfelt i Den europeiske menneskerettighetskommisjonen.

I utvalgets forslag om forhåndsgodkjenning, og det kreves at opplæringen må skje på folkeregistrert adresse.

Mistrivsel hovedårsak

Barnet i Fredrikstad-familien er ikke alene om å ha det vanskelig på skolen. Statistikken viser at det per oktober 2019 var 226 barn i Norge som hadde hjemmeundervisning.

– Nylig gjorde NRK Supernytt en undersøkelse blant sine seere, der barna ble spurt om de gledet seg til skolestart etter at den har vært korona-stengt. 12 prosent svarte «nei».

Det var ingen enkel avgjørelse å starte med hjemmeundervisning. Nå tror Engdahl at den nye loven vil føre til at enda færre vil utforske muligheten for å undervise barna hjemme, som et alternativ når ikke den offentlige skolen fungerer.

– Jeg sa opp jobben for å undervise. Det er krevende, men jeg gjør det jeg kan for barnet mitt. Nå avanserer vi i hjemmeundervisningen, i nesten alle fag.

Han har skrevet flere debattinnlegg om lovendringsforslaget, og sier han gjerne stikker hodet fram i debatten – på vegne av alle dem som ikke kan, eller tør, å si noe.

– Kanskje bidrar vi til å fjerne noen tabuer og rydde vekk noen misforståelser også. I motsetning til hva mange tror, er mange av de barna som undervises hjemme, skoleflinke elever. De som mister motivasjon og lærelyst fordi undervisningen ikke tilpasses godt nok. De får flere oppgaver av det samme, i stedet for å få lære i sitt tempo. Skolen blir en brems, i stedet for en læringsarena.

Det danske undervisningsministeriums rapport «Undersøgelse av hjemmeundervisning, fravær og børn uden for undervisningstilbud» viser at mistrivsel (51 %), konflikt mellom skolen og foreldrene (39 %) og mobbing (36 %) er de vanligste årsakene til at barn må undervises i hjemmet.

– Ingen vesentlig endring

Det er jurist Jon Christian Fløysvik Nordrum som har ledet utvalget som har arbeidet fram det nye lovforslaget. Han mener at de ikke har gjort vesentlige endringer i paragrafen om hjemmeundervisning.

– Vi har ikke foreslått endringer utover at man må ha en forhåndsgodkjenning. Barn har krav på forsvarlig opplæring, sier han.

– Har dere eksempler på barn som ikke har fått god nok undervisning hjemme?

– Nei, vi har ingen konkrete eksempler på det.

– Hvorfor mener dere at paragrafen må endres?

– For å sikre at foreldrene har satt seg inn i de krav som gjelder for hjemmeundervisning før de setter i gang. Det er uheldig om hjemmeundervisningen må avbrytes etter kort tid fordi det viser seg at opplegget ikke er forsvarlig. Jeg understreker at det er en liten endring at opplegget for hjemmeundervisning må forhåndsgodkjennes, kommunen skal også i dag føre tilsyn med undervisningen.

– Hvilke kompetansekrav skal ligge til grunn for å bli godkjent?

– Det foreslås ingen andre krav enn det er i dag. Hvis de ikke kan forhåndsgodkjennes, ville de heller ikke bestått et tilsyn.

Hjemme i Fredrikstad har de et helt annet syn på hvor store - eller små – endringene er. Og konsekvensene av dem.

– Forslaget om å innføre søknadsplikt for privat hjemmeundervisning må sees som et vesentlig brudd med norsk utdanningstradisjon slik den har vært siden den første skoleloven i 1739, mener Engdahl.

– Dette forslaget svekker foreldreretten, og skaper ytterligere problemer for familier som er i konflikt med skole eller kommune, og risikerer at det blir store lokale forskjeller i behandlingen av søknadene, mener han.