En treners ærlige ord om barnefotball

Jeg er så heldig at jeg har en av verdens vanskeligste jobb. Jeg har tatt på meg vervet med å være fotballtrener, en forhatt stilling – en elsket stilling. Nå skal jeg ikke gå så dypt inne i rollen min, men noe blir det nok. Fokuset i dette innlegget er nok mer over på enkeltindividet, men noe personlig blir det nok.

Jeg går inn i garderoben, faktisk går jeg inn i garderoben ca 2 ganger i dagen… mitt første møte med guttene. Til venstre sitter de høylytte guttene som fniser over at læreren glemte å lukke mailen sin på PC’en. Til høyre sitter de guttene som har alt å prate om, for det er jo faktisk slik at dette er første gang i dag at man kan møte kompisen sin å få snakket om hvordan dagen har vært. Også kommer de som sitter rett fram, et fokus – en drøm, bli best mulig i vår kjære ballidrett og å komme til La Liga. Ja, der hvor Lionel Messi og Ronaldo spiller, dit ja – der skal de, alle som en!

LES OGSÅ: Når du må varme opp hele kampen og ikke får spilletid

Jeg kjenner jeg får lyst til å smile, alltid fantastisk å møte spillerne mine igjen, slik er det hver gang… men denne gangen som alle andre ganger kommer også den tunge tanken i bakhodet. Hvem skal jeg skuffe i dag?

Du som faktisk velger å lese dette forstår nok ingenting akkurat nå, vel la meg forklare det slik… Jeg har nå skrevet om tre typer spillere jeg har på laget. Jeg innrømmer at dette er løgn, en underdrivelse… det sitter faktisk 34 typer spillere i garderoben min. Jeg legger sammen at alle 34 spillere har 68 foreldre. Nå, den neste timen skal jeg sørge for at 34 spillere drar hjem til sine 68 foreldre og forteller at i dag, ja i dag har Stian virkelig gjort det helt store;

- Han så meg hele treninga
- Han toppa ikke lag for jeg ville jo spille med blanda lag i dag
- Jo han toppa faktisk lag for jeg skal jo bli best så det er viktig. 
- Han sa vi skulle trene på første touch og det er bra for det trenger jeg, endelig 
- Vi hadde jo faktisk fokus på 3.bevegelse i lengderetning og persepsjon, perfekt!
- Det var smart av Stian å sette inn meg som joker, for jeg har vært syk og er ikke i like bra form som resten
- Stian forsto faktisk at jeg ikke har hatt det bra på skolen i dag, så jeg fikk ta det rolig og han forsto at jeg ikke traff på hver pasning.
- Jeg fikk faktisk dra 17 min før treninga i dag slik at jeg rakk bussen så jeg kommer meg på bursdagen til bestemor.
- Han hadde faktisk vaska vestene, fordi de lukter slik.

Poenget bør nok være innen rekkevidde nå. Les lista over en gang til, dette er kun ni gutter… 25 gutter gjenstår! For å ikke glemme reaksjonene til de 68 foreldrene! Mor syns ikke noe om at vi hadde toppa lag for sønnen er jo ikke på førstelaget. Far er jo veldig lite fornøyd med at vi trente første touch, det har jo sønnen lært når han var 6 år! Mor forstår ikke hvordan Stian skal ta ansvar for at noen rekker bussen, han skal jo ha fokus på treninga!

LES OGSÅ: Når du må varme opp hele kampen og ikke får spilletid

Jeg skriver dette av irritasjon over lengre tid, artikler spres som tørt ild i gress,

- vi må toppe lag for å nå toppen internasjonalt! 
- la alle 16 i troppen få spille like mye!
- Ikke stå å dirigere fra siden, spillerne lærer ingenting!
- Du må vise mer engasjement! 
- Da jeg var ung opplevde jeg en trener som ikke brydde seg!
- Da jeg var ung satt jeg på benken i alle første omgangene!

Jeg har fått nok av oppskriften på hvordan jeg skal gjøre jobben min, jeg har fått nok av nedverdige kommentarer på hvordan slike som meg driver laget sitt. Det fins ingen oppskrift som 34 spillere kan følge for å oppnå det perfekte.

Det er igjennom dialog, kjærlighet, vennskap, modenhet, lekenhet, bestemthet – justert inn i mot hvilken spiller du ser, prater med eller møter som avgjør om gutten kan nå helt opp. Jeg kan ikke gi noe mer til gutten som virkelig vil enn jeg gir til han som kommer fordi det er moro. Men jeg kan jo ikke gi mer til han som er her fordi kompisen spiller enn jeg gir til han som bruker x antall timer per dag på å bli best heller!

Jeg må justere stemmen, fokuset, taktikken og alt annet ut i fra hvilken tropp jeg stiller med. Det kjennes like godt innvendig å se han gutten som ikke er så begeistret for fotball komme på trening som det er å se den som er kommet langt dra av fem mann å banke ballen i krysset. Men jeg kan ikke stå å juble mer for at førstnevnte kommer på trening enn jeg gjør for han som setter ballen i krysset. Jeg kan ikke fokusere på kun de beste men jeg kan ikke fokusere på bare de svakeste heller.

Jeg velger å stille med blandede lag neste cup… jeg vet det kommer til å komme slengbemerkninger, jeg vet det på forhånd! Vel til du, din foresatt som vil slenge med leppa. Jeg gjør det for din sønn! Sønnen din er god? Vel, han har godt av å prøve å løfte de som er svakere rundt seg, være en ledertype, ta ansvar, gjøre de riktige valgene selv om medspillerne ikke helt følger med. Sønnen din er svak? Vel han har godt av å se/lære av de som er bedre, det er viktig for din sønn å oppleve mestring i samarbeid med venner og medspillere.

LES OGSÅ: Når du må varme opp hele kampen og ikke får spilletid

Jeg velger faktisk ikke blandede lag, jeg ombestemmer meg – jeg velger å toppe! Jeg vet det kommer til å komme slengbemerkninger, jeg vet det på forhånd nå også! Vel til du, din foresatt som vil slenge med leppa. Jeg gjør det for din sønn! Sønnen din er svak? Vel, din sønn trenger også å ta ansvar, hva gjør ham når han ikke kan gi ballen til en som kan gjøre alt på egenhånd? Er det moro å være med å vinne når sønnen din ikke får borti ballen? Er det morsomt å se sønnen din få alt i mot seg når han er den som slår feilpasninga som ender i mål i mot? Sønnen din er god? Er det ikke fortjent at han får spille med spillere som holder tilnærmet samme nivå? Er det ikke smart at din sønn kan slå de smarte pasningene og faktisk få resultat i pasninga fordi medspilleren forstår den? At din sønn kan ta lærdom av at den stikkeren faktisk var genial og ikke idiotisk? Er det ikke fortjent at sønnen din som bruker alle sine timer på fotball kan være med på å vinne?

Jeg ombestemmer meg igjen, jeg velger å sende de beste på en Elitecup og de litt svakere på en litt ”mindre” cup… jeg vet det kommer til å komme slengbemerkninger, jeg vet det på forhånd! Vel til du, din foresatt som vil slenge med leppa. Jeg gjør det for din sønn! Sønnen din er svak? Ja, det er kanskje synd at han ikke er med på samme cup som de ”beste”. Men se på fakta, han ville blitt ei rundingsbøye, slått tunnel på, mistet ball, stått fram i et svært dårlig lys! Han ville ikke fått mestringsfølelse over hodet og det kan kanskje være med å bikke gløden feil vei? Nå får han faktisk spille mot motstandere som er litt svakere og derfor kan han lykkes bedre! Så sønnen din er god? Vel gutten din har faktisk også godt av å møte motstand tilpasset sitt nivå, slik at din sønn også tar steg i riktig retning. Her vil han gjøre feil som straffer seg og så lære hva som må til for å ta nye steg som fotballspiller! Han vil også spille med spillere som holder godt nivå og derfor få enda mer glød for å bli en bedre fotballspiller!

Uansett hva jeg som trener (frivillig rolle) gjør så vil det bli sett negativt på. Når du nå har lest ned hit så tåler du vel avslutninga også. Vist du tror jeg gjør valgene mine for å ”skade” din sønn, så har du en vrangforestilling det bør gjøres noe med. Jeg vil og jeg gjentar gjerne, jeg vil aldri gjøre noe for å nedverdige mine spillere. Ikke alle valg jeg tar er skikkelig gjennomtenkte, noen er faktisk tatt på sparket. Ikke alle valgene er like godt gjennomførte og ikke alle gir det resultatet som var tanken. Men det er faktisk tanken som er det viktigste her, tanken vil alltid være å gjøre ting mest mulig positivt for hver eneste gutt! Jeg har 34 stk, 34 individer som har titusenvis av forskjellige egenskaper, en av de få felles egenskapene er at de alle har valgt å dra på denne fotballtreninga, de har nok forskjellige grunner til å komme. Jeg vil gjøre det jeg kan for at akkurat din gutt får like mye lyst å komme tilbake igjen i morgen også! Men husk, jeg er et menneske selv, jeg lever og puster av det her, jeg vil ha din sønn til å ha det best mulig. Jeg skal hjelpe ham igjennom den tunge tiden han har nå, jeg skal støtte opp å heie på ham slik at han fortsetter å ha det moro med vennene sine og jeg skal legge ned timer av egentrening med akkurat din sønn for at han skal nå målene sine om å komme til Real Madrid. En ting skal akkurat du vite, din sønn betyr mer enn ei datamaskin for meg, det er en venn, en som har stor betydning og en jeg vil gjøre mitt ytterste for – at skal kunne si at Stian, vel han gjorde noen feil her og der, men i hjertet hans var jeg alltid! Han gjorde alt han kunne for at jeg skulle lykkes med mine mål!

Oppnår jeg dette for de 34 guttene mine, så får det nesten bare være hva de 68 foreldrene gnager om. Det er sønnen din jeg er her for, ikke deg! Det riktige som breddetrener?

Bry deg, vær en til å stole på, vis engasjement, gjerne høylytt – men sett deg ned med han som føler du er litt skummel! Ta den ekstra timen med han som drømmer om Camp Nou og vær bli når foreldre kommer med forespørsler!

Målet mitt er å få en av mine spillere til La Liga og han andre til å spille bedriftsfotball på Eberg. Jeg jobber for å oppnå begge deler, hver dag!

Personlig har jeg det veldig bra :-) Heia fotballen!