Speiler forvandlingene på Byens Marker, Lundheim og Fjeldstad

– Nå har jeg jobbet døgnet rundt i et halvt år. Jeg føler for første gang at jeg er 76 og ikke 18, humrer lokalhistorikeren og forfatteren i det han åpner sin rykende ferske mursten av en bok utenfor villaen Breidablikk på Byens Marker.

Saken fortsetter under bildet. 

Østre Fredrikstad har de siste 70-80 åra fått mange nye boligstrøk, uten at utbyggingen har skjedd på bekostning av eksisterende bolighus. I den «gamle» Torsnesveien som ble stengt for noen år siden finnes f.eks «Breidablikk» som Skahjem her står foran. Foto: Arne Børresen

Byens Marker – forløperen til Gamlebyen

På bare få uker etter lanseringen av «Østsias historie» i fjor høst, solgte Skahjem 1000 eksemplarer av bokverket som i hovedsak omfattet Nabbetorp, Narnte og Nordby. I utgave to retter han fokuset mot Lundheim, Fjeldstad og Byens Marker.

Saken fortsetter under bildet. 

Om det ikke står nevnt eksplisitt i den nye Skahjem-boka så må dette bildet etter alt å dømme være tatt i Kløverveien. Firemanns-boligene datidens boligbyggelag fikk reist for nyetablererne tidlig på 1950-tallet er som man ser innflytningsklare, jevnfør utearealene som ennå ikke er opparbeidet. Foto: Fra boka «Mer om Østsias historie».

– Byens Marker, eller bymarka som vi vanligvis sier, er Fredrikstads vugge. Her slo nybyggerne seg ned på 14-1500-tallet etter at Staten og Kongen hadde bestemt seg for å kjøpe opp store deler av jordarealene mellom dagens Gamlebyen og Katrineborg og videre mot Nordby i nord av de adelige på Nes og Thorsø. Handelen ble utført som et makeskifte slik at de adelige fikk ny grunn i blant annet Vestfold og Buskerud. Dermed kunne innvandrere og andre med adskillig mindre ressurser enn de adelige etablere såkalte løkke-bruk for å få til livets opphold og til videresalg av korn, brød og så videre, forklarer Svein Skahjem.

Saken fortsetter under bildet. 

Flere kapitler i Svein Skahjems nye Østsiden-bok er viet Byens Marker – det vil si områdene staten kjøpte opp av 1400- og 1500-tallets adelige rikmenn slik at de langt mindre velholdne nybyggerne kunne etablere sine egne gårdsbruk. Her fra «Dyrenes søndag» på Bjerringløkka i 1934. Foto: Fra boka «Mer om Østsias historie»

Under forberedelsene til boka har han gått fra gård til for å grave fram historien om Fredrikstads vugge.

– Overraskende mange sitter på unike bildeskatter fra 1800-tallet opp mot vår egen tid. Kjell Øyvind Eriksen f.eks på Bjerringløkka og Vigdis Bøckmann i Oldenborgveien er to blant mange som har bidratt sterkt til at boka ble rikt illustrert. Eriksen er forøvrig barnebarn av Petter Eriksen som var en av det tidlige 1900-tallets mest samfunnsengasjerte mennesker på Østsiden. Han stiftet blant annet Kongsten Idrettslag, forteller Skahjem og tilføyer:

– Gode historier har jeg fått fram ved å intervjue Trond Berntsen, Anne Grete Andresen (født Larsen) og Herdis Ekvik (f. Andersen). De to sistnevnte er begge oppe i 90-åra, men har likevel en fantastisk hukommelse om Østre Fredrikstad langt tilbake i mellomkrigstida.

Saken fortsetter under bildet. 

I 2021 er det 50 år siden Kongstenhallen med de tilhørende bassengene ble innviet. Folk som har nådd livets middagshøyde glemmer neppe forløperen til dagens badeanlegg som lå kloss inntil Kongsten Fort – hvor nettopp fotografen for dette bildet har stått. Foto: Fra boka «Mer om Østsias historie»

Fjeldstad og Lundheim

Mens store deler av Byens Markers sørlige strøk framstår som nesten uforandret gjennom flere hundre år, har boligutbyggingen på «andre siden av elva» vært massiv vestover og nordover. Gjennom 1900-tallet ble så å si hver eneste kolle bygd ned.

– Tom H. Johnsen, som i barndommen var elev ved Nabbetorp skole, har lånt ut en rekke fotografier fra Fjeldstad og Lundheim som jeg tenker både eldre som husker forvandlingene og ikke minst innflytterne kan ha glede av. For selv de som er nye i denne byen vil gjerne vite hvordan det så ut her for bare noen generasjoner siden, poengterer Skahjem og henleder oppmerksomheten på et bilde av Johan Fr. Schous vei på Fjeldstad som før 1964 var veien inn til et camping-område.

– Her stod brakkene på hver sin side av gata som senere ble flyttet til Fredrikstad Motell og Camping ved Torsnesveien klare til å ta i mot turistene. Rart å tenke på i dag, sier Skahjem og blar over til neste side hvor dagens rekkehus i Kai Møllersvei 3 og 5 utgjorde Fjeldstad Gård med kuer, griser og høns til langt oppover i 1960-årene.

– Denne gården ble revet i 1972. Ikke veldig lenge siden, men dog, medgir en ettertenksom Svein Skahjem.

Navnet «Nabbetorp skole» gikk ut av tida da den nye Sagabakken skole ble innviet for noen år tilbake. Her et bilde tatt i 1958 fra gamle Nabbetorp skole (som ble erstattet med nye Nabbetorp skole i 1972). Bak fra venstre Ingar Pettersen, Svein Mathisen, Tore Uno Møller, Kjell Dahlin, Arne Andresen, Øivind Larsen, Bengt Sørensen, John S. Andersen, Knut Smith, Arild Berntsen, Torgeir Gilberg, Trond Bryntesen, Leif S. Jørgensen, Lars Ellertsen og Nils Bøaseter. I midten f.v.: Tove Andersen, Liv Ellertsen, Mildred Berg, Kari Thorvaldsen, Marit Johansen og Astrid Lund Andersen. Foran f.v. Jorun Hansen, Lisbeth Omberg, Brit Western, Liv Hauglin, Inger Molteberg, Turid Scott og Sidsel Kristiansen. Foto: Fra boka «Mer om Østsias historie».