Halden

Vil videreføre arven

Dag Brandth (44) er klar med en forestilling i Brygga Kultursal i Halden 19. oktober, der han sammen med Eva Stømner hyller folkekjære og avdøde Erik Bye, som ville fylt 90 år i år. Bye døde i 2004, og er senere kåret til forrige århundres nordmann.

Av Martin Næss Kristiansen

Hvordan skal dere hylle Bye?
– Vi tar for oss de kjente og kjære visene og noen ikke fullt så kjente, som vi synes fortjener plass. I tillegg blir det beretninger fra Byes liv. Han gjorde jo så mange forskjellige ting, så vi føler det er en takknemlig oppgave å skulle lage denne forestillingen. Men det gjelder å holde tunga rett i munnen når man skal hylle en mann som så mange er så glade i, og sørge for å yte ham den respekt og rettferdighet han fortjener. Til det har vi fått med oss veldig proffe og dyktige musikere, for det er i all hovedsak det musikalske ved Erik Bye vi vier oppmerksomhet.

Hva blir den største utfordringen?
– Å sette seg inn i tekster og forstå hvor han var mentalt da han skrev de forskjellige, for ikke å trå feil.

Hvilket forhold har du selv til hans karriere og alt han etterlot seg?
– Jeg var en relativt liten pjokk da Erik Bye var en stor mann i NRK. Han var en kjent programleder på lørdagskveldene, kan jeg huske i det fjerne. Fra tidlig barndom husker jeg viser som Hildringstimen og Hovedøen, som er noe av det aller «norskeste» vi har. Men jeg er nesten for ung til å huske ham. At han ble kåret til århundrets nordmann forteller likevel alt om hvor stor han var.

Eva Stømner og du har samarbeidet før – hvorfor en gang til?
– Hun er en veldig belest dame, som dro meg inn i dette med visesangere, slik som med Prøysen-forestillingen vi har hatt før. Hun er en fin formidler av dikt og visekunst, og vi har en god kjemi.

Hva ønsker dere å oppnå?
– At det litt yngre publikummet kommer, og at de blir litt nysgjerrige på Erik Bye, slik at vi kan bidra til å videreføre en viktig del av norsk kultur.

Hvilken bok har betydd mest for deg?
– «Den lille prinsen» av Antoine de Saint-Exupéry – den eneste boka jeg tar fram igjen. Den viser vakre perspektiver på hva som egentlig er viktig her i livet.

Hva gjør deg lykkelig?
– Veldig små ting, som at jeg får lov til å jobbe med det jeg gjør, og kan vie all tid til musikk og være kreativ.

Hvem var din barndomshelt?
– David Bowie peker seg ut. Husker jeg så ham på TV – var vanskelig å se om det var en dame eller mann. Han var sminket i trynet og hadde illrødt hår. Det var helt fantastisk med en som turte å være så annerledes.

Hva misliker du mest ved deg selv?
– Har altfor ofte dårlig samvittighet.

Hva gjør du når du skeier ut?
– Reiser spontant og fort bort. Fortrinnsvis til Berlin eller London.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
– Oi, det er mye rart, det. Jeg ville gått definitivt først i toget for å hjelpe folk og for at vi skal kvitte oss med dårlige holdninger og intoleranse.

Er det noe du angrer på?
– Har lovet meg selv ikke å gjøre det. Anger er like destruktivt som sjalusi.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Benny Andersson (Abba), det hadde vært dritfett å snakke pop med ham, som var så viktig for popmusikken.

Mer fra Dagsavisen