Svein Skahjem 75 år: – Griner over byutviklingen

– Jeg er som svært mange andre tvilsom til den såkalte byutviklingen vi har vært vitne til de siste tiårene og som nå fortsetter med full kraft, påpeker Skahjem som selv vokste opp i 50- og 60-tallets «Plankebyen» hvor toetasjes trehus fortsatt preget store deler av sentrum.

På kapitalkreftenes premisser

I byens lokalaviser har den profilerte lokalhistorikeren, læreren og politikeren Svein Skahjem utallige ganger stilt store spørsmålstegn ved transformasjonen «kjøpstaden ved Glommas munning» har vært gjennom:

– Det er jo et faktum at utviklingen skjer på kapitalkreftenes premisser. Høye boligblokker som nærmest gjemmer bort Vesterelva og trehus som erstattes av svære betongbygg blir jo til for at investorene skal tjene en masse penger. Ikke for noe annet, påpeker Skahjem som tidlig på 2000-tallet tok til orde for at Køla-tomta burde bli et sted for små basarer omkranset av et parkmessig anlegg hvor folk kunne møtes i hyggelige omgivelser.

I stedet for en slik møteplass ved elvebredden ble det boligblokk-komplekset Nygård Brygge og nå snart også den sjuetasjes høye «seilblokka» inn mot gamle Kråkerøy-brua

Mister tilhørigheten

Men det er noe langt mer enn bare den nye, futuristiske estetikken og utbyggernes jag etter gevinster som gjør Skahjem svært kritisk:

– Når viktige miljøer forsvinner, forsvinner også historier og minner. Vi mister en viktig tilhørighet. Når bestemora og barnebarnet er på tur i byen kan ikke bestemora vise fram trehuset hun vokste opp i i Nygårdsgata. For her finnes verken trehuset eller rester av gatemiljøet lenger. Alt, absolutt alt, er borte! forklarer Skahjem og utdyper:

– Historiker Ivo de Figueiredo har skrevet at livene våre setter avtrykk i på byen. «Murstein etter murstein formes byen etter menneskenes liv. Når stenene smuldrer, smuldrer minnene med dem. Først da er livet vi har levd virkelig borte», siterer Skahjem og fortsetter:

– I stedet for at politikerne, byråkratene og vernemyndighetene setter ned foten får vi overivrige utbyggere og investorer som kun er ute for å høste gevinst. Vi har mange grelle, pågående eksempler også i utkanten av sentrum. Se på hva som har skjedd med Kniple gård og Pay-gården i Nygårdsgata 1. Forståelsen for bevaring er satt på et lavmål. Mammon har fått overtaket! gestikulerer Skahjem.

– Hva tenker du om det nye dobbeltsporet med nytt stasjonsområde – og endringene av bybildet som vil komme?

– Med de nye planene for vei og jernbane vil et stort antall bygninger blir revet nær sentrum. Det snakkes om 150 hus. Tenk om man hadde vært så forutseende at man forsto at om noen år er Sarpsborg og Fredrikstad vokst sammen og at sentrum kanskje ble på Valle i Rolvsøy. Der burde stasjonen ligge, synes den samfunnsengasjerte forfatteren.

Gikk fra V til Ap

Svein Skahjem har også markert seg som lokalpolitiker, i blant annet Bystyret. Men for en tid tilbake vendte han sitt gamle Venstre ryggen. Han meldte seg inn i Ap i stedet.

– Venstres regjeringssamarbeid med Frp ble for mye for en som meg som er opptatt av fellesskapet og dets verdier. Derfor ble det å melde seg inn i Ap, noe jeg for så vidt har tenkt lenge på. Men jeg har på ingen måte planer om å gjøre karriere i Ap. Jeg vil nøye meg med å gå på møter. Og kanskje kan jeg bidra der, sier en beskjeden Svein før han utdyper sin tilnærming til nettopp fellesskapet:

– I vår tid opplever vi en utrolig snobbisme blant en del mennesker. Det er viktig å vise sin rikdom på ulike måter. Du må tilhøre det rette sosiale miljøet og være «inne» der de rette menneskene hører hjemme. Troen på at status, mammon og rikdom gir livet mening, er en stor misforståelse. Det er ikke for ingen ting at rikdom blir sett på i vår religion som en fare for å få falske verdier, poengterer Skahjem som selv betegner seg som en idealist i marg og bein. MITT Forlag – forlaget han har gitt ut alle sine – og andres bøker på står da også for «Med Idealisme Til Tusen».

Motstander av lekser

I nesten alle sine nærmere 50 år som forfatter og lokalhistoriker har Svein Skahjem jobbet i læreryrket, sist ved Frederik II videregående:

– Jeg skjønte fort at jeg måtte tenke nytt når det gjaldt lekser, ikke minst ut fra egen erfaring. I stedet fant jeg fram til andre arbeidsmåter, til stor glede for elevene. Med årene endret jeg også oppleggene for elevene på videregående. Hjemmelekser ble det mindre og mindre av. I stedet ble det oppgaver de skulle arbeide med over tid. Dette fungerte så godt at både jeg og elevene opplevde at dette var en riktig måte å arbeide på. I dag har flere og flere skoler innført leksefri for elevene. Dersom de fortsatt gir lekser, er det innført utstrakt bruk av leksehjelp i skoletiden. Heldigvis går verden framover! smiler jubilanten.