Kokk og musiker i samme sjel

Lydopptaket fra underetasjen på Fredrikstad Internasjonale skole spraker i lyder fra oppvaskmaskin, prat, klirring og et generelt sus jeg ikke blir kvitt. Antageligvis det samme suset som virrer rundt i hodet mitt etter for mye kaffe og lite søvn. Slik er scenen min etter intervjuet. Før varden litt annerledes.

Kokken som kom gående gjennom kjøkkenet med en PC under armen og en kaffekopp i hånda, har akkurat gitt ut et soloalbum. Trond Andreassen, trykket meg i hånda, fremdeles med forkleet og kokkeuniformen på.

- Ja, er du sulten? Vi har nydelig laksesuppe i dag. Kaffe og wienerbrød? Hans primæroppgave som foredler av matvarer skinte igjennom, men også hans sekundære oppgave, som består i å foredle tanker og ideer til låter.

Albumet «Ingen ting hele tiden» er et akustisk prosjekt med tekster på norsk. Men selv om det lukter ny retning, har det fremdeles et lydbilde som stammer fra tidligere prosjekter.

- Jeg har jobbet med Christian (Bloom) på denne skiva, et samarbeidet vi har hatt helt siden Ricochets-tida. De fleste av tekstene mine har jeg skrevet selv, men Christian har etterhvert blitt mer og mer involvert underveis, forklarer Trond og begynner å rive wienerbrødet i to.

- Samarbeidet vårt er såpass bra at jeg synes det er gøy å holde på. Nå har han på mange måter tatt over roret helt på tekstfronten, mens jeg skriver melodiene. Det er utrolig spennende å sende over en melodi til ham og ha noen ideer på hva låta eventuelt skal handle om, og så få en tekst tilbake. Vi synes vel begge at det er noe av det morsomste med den kreative prosessen, at vi er to hoder om en låt.

Likeverdig kreativ prosess

Fra tiden som kokkelærling på Kunstnernes hus i Oslo for snart 20 år siden, har han hele tiden sjonglert kokkeyrket og musikken. I perioder da bandvirksomheten har vært stor, hoppet han av kokkejobben et år eller to, og i perioder da det har vært lite musikk dro han igjen på seg kokkeklærne. Men han har alltid vendt tilbake til musikken.

- Ja, jeg har jobbet av og på med musikk og kokkeyrket hele tiden. Nå som arbeidsleder på kjøkkenet her. Det fungerer veldig bra, for det ene tar og gir av det andre, og omvendt. Kokkeyrket er også en veldig kreativ prosess der du holder på med sansene dine hele tida. Og musikk er jo abstrakt, der du jobber mer med det åndelige, med lyd og toner og melodier. Så jeg er jo liksom i samme greia selv om jeg holder på med mat. Det er den samme prosessen, den samme fremgangsmåten. Samme måten å tenke på.

Ikke rart Trond Andreassen har et slikt, skal vi si, yin og yang- forhold til sine to jobber. Den ene holder liv i mannen når dragen slutter å puste, den andre holder liv i Le Grand Chef når dragen flyr over horisonten igjen.

I studio med en virtuos

Trond har vært gjennom en lang prosess med Ricochets og Navigators, og nå soloalbumet, men hva er grunnen til den nye retningen?

- Hverdagen har blitt annerledes. Jeg jobber mye mer, har barn og en hverdag. Sånn som tida er nå er det faktisk mulig å gå i studio og gjøre en plate med en produsent, på grunn av teknologien. Med en produsent som Freddy Holm, som er et multitalent og en gitarvirtuos, kan du gå i studio med bare en person. Jeg hadde sett meg ut Freddy for en stund tilbake og tenkt at det hadde vært gøy å prøvd å gjøre et soloalbum halvakustisk med en produsent som er veldig dyktig på strenginstrumentene.

Solodebuten

Hvordan står solodebuten opp mot tidligere prosjekter?

- Du hører fortsatt veldig tydelig at det er jeg som skriver låtene. Jeg føler at jeg har en signatur på det jeg driver med. Du hører at det er i det samme landskapet melodimessig, men uttrykket er annerledes. Christian har sin verden å skrive tekstene i og jeg har mitt landskap å skrive melodiene i, så sånn sett høres det ikke så veldig langt unna ut som det både Ricochets og Navigaters, bortsett fra at det er på norsk og er akustisk.

Albumet, som er ute på digitale kanaler i all sin skjønnhet, tenner i disse dager på det ene Sankthans-bålet etter det andre, med en varme som stammer fra en artist som henter sin inspirasjon fra 30- og 40-tallet, punk og garasjerock. Med «Ingen ting hele tiden» kaller Trond Andreassen frem dragen fra bak stekeovner og varmeskap, og snart dytter han musikkvogna ut blant folk igjen.