Gutteskolens historie - del 4

Del 4 av 5

Av Egil Torgersen

I Del 1 av beretningen tok jeg for meg Gutteskolen, Almueskolene og Os Pikeskoles opprettelse, og videre fram til ferdigstillelse av Halden Gutteskole i Tordenskjoldsgate.

Del 2 handlet om innskrivning på skolen i 1939 og Halden Gutteskole under krigsårene 1940-45.

Del 3 handler om at vi fikk flytte tilbake til Gutteskolen, fortsatt flyalarmer, ingen "sprit" til å fyre opp dampmaskinen på fysikk-rommet, skoletannlegen, helsesøster, "Sunnhets-Karlsen" og tildeling av suppe og kålrot.

Gutteskolen Del 4

Etter klage fra foreldre til myndighetene  om at Gutteskolen måtte frigis på grunn av manglende skoletid ble dette innvilget , og vi kunne flytte tilbake til Guttskolen i  Tordenskjoldsgate.

Den tyske avdelingen, som hadde hatt tilhold i lokalene, flyttet over til Grønland i nyopprettet og utvidet  forlegning, men skolens gymsal tvers over skolegården var fortsatt okkupert.

Vaktmesteren fikk dog bo i  bygningens annen etasje.

Det begynte å bli dårlig med mat og klær, og grynsuppe og kålrot ble fortsatt delt ut i tredje skoletime hver torsdag.

Sydame etablerte  seg i skolens tredje etasje, for å sy om gamle klær  til å passe.

Støvler  og annet skotøy ble ofte benyttet til det var hull under skosålen, og det var ikke uvanlig at føttene måtte surres inn i filt for at man skulle holde varmen.

Illustrasjonsfoto: Tyske soldater ble flyttet fra Gutteskolen til en ny forlegning på Grønland. Foto: NTB Scanpix

Ny klasseforstander

Vi var nå kommet opp i fjerde skoleår og det er  høsten 1944.

Aanond Lie, som tidligere hadde vært på pikeskolen på Os og nå en stund hadde vært på arbeidsleir, var kommet tilbake. Han ble vår klasseforstander fram til og med avgangsklassen.

Lie var utdannet på Notodden lærerskole, og kom fra Hjartdal i Telemark, en bygd han fortalte mye og hjertelig om.

Han var ikke bare lærer, men også "psykolog".

Frøken Fredriksen entret også "manesjen" i enkelte fag. Hun hadde ikke glemt fordelen av å holde seg inne med de av elevene som kunne legge et stort rødt eple på hennes pult.

Hun sa stadig til bemerkning at "en lukket hånd har ingenting å gi". Hun forstod ikke at vi som ikke hadde frukthage, men samlet epler  av det vi fant utenfor hagegjerdene, ble delt i familien ofte med ett eple i fire biter.

Skolesparing til skoletur

Det fortsatte med skoleparing på bankbok i Fredrikshald Sparebank, hvor elevene satte inn 25- og 5o-ører en gang i uka, for de som hadde råd.

En ting skal hun ha ros for er at vi tross alt i vanskelige tider ble holdt sammen i klassen og arrangerte skiturer og hjemmeselskaper.

Juletegning Egil Torgersen fra 1943:

– Jeg var nok stolt over at jeg fikk tegne julemotiv på tavla, alle hadde vi våre evner og kunnskaper, og sånn er det vel i dag også. Til jul fikk vi tegne med fargekritt!

Religionsundervisning

Alltid en salme ved pulten før skoletimen begynte og lærerinne her var som før frøken Andresen.

Det gikk mest i  ”det å kunne mest mulig utenatt” i bibelhistorien, men det var også mange spørsmål til klassen, som for eksempel da hun spurte om noen hadde sett Gud.

Det var det ingen om hadde, men Leif på siste benk rakk hånden i været og frøken sa "fortell".

– Jeg har ikke sett Gud, men mamma har det. Da ho skulle gå på do, og lukket opp døra, hørte jeg ho si: Å Herre Gud! Sitter du her! Unnskyld!

Mye ”hyss” i klassen

Disiplin i klassen var stikkord. Alle hadde respekt for lærerne, men en gang i mellom fant elevene på litt av hvert.

Papirlapper mellom pultene, papirsvaler utstyrt med hønsefjær.

Under pulten fantes også sprettert og  rognebær, til og med ugress-salt og lunter.

Pers far var ansatt på E-verket, og hadde med gatebelysningen å gjøre.

Flere av gatelyktene hadde fortsatt gasspærer. En stor sådan hadde Per med seg på skolen, og han la den inn i den store svarte ved- og koksovnen i hjørnet på klasserommet.

Da vaktmesteren kom om morgenen før skoletid for å fyre opp,  eksploderte  pæra  og vaktmesteren fikk store deler av ovnen over seg.

Sotete og skamslått fant vi han bak døra med ovnsdøra i hånden, da vi kom på skolen den morgenen.

Dør-rekka fikk skylda

De som satt på dør-rekka fikk alltid skylda for "hyss" begått i klassen.

Likeså da lærer Lie kom inn fra friminuttet, og Øystein hadde løftet inngangsdøra av hengslene.

Han rakk ikke å sette den på plass før Lie kom inn, og læreren fikk døra over seg.

Resultatet var ikke noe særlig lovende for stemningen i klassen resten av den dagen.

Skolestadion

Nå ble etter hvert skolestadioen åpnet for  aktiviteter, og badet på Os gjenåpnet for svømmeundervisning.

Det ble dannet skolelag i fotball, og idrettsaktiviteter ble tillatt i skolegården.

Potetinnhøsting

Om høsten var det mulig å få delta i potetopptaking hos bønder i distriktet.

Jeg hadde avisbudjobb, men klassen forøvrig deltok.

Her ble det også laget ”hyss”.

En av elevene lurte på om hønene på gården kunne fly. Gunnar tok med en av hønene til store protester fra fuglen opp på låven og slapp den ut gjennom glugg i låveveggens øverste etasje.

Den flakset vilt og havnet nede på gårdens hustak.

Dermed var denne bonden "mer enn fornøyd" med hjelpen, og elevene ble bedt om å gå hjem.

Her er navnene på jenteklassen Os skole 1945, 12 år

Første rekke fra venstre: May Karlsen, Åse Andersen, Anita Hansen, Reidun Labori, Anne-Lise Røyan, Reidun Johannesen, Lise Lindstrøm og Marit Larsen.
Andre rekke fra venstre:Berit Knutsen, Britt Johnsen, Bjørg Øfsdal, Unni Havenstrøm og Gunhild Karlsen.
Tredje rekke fra venstre: Birte Spangen, Sylvia Stang, Ragnhild Håkonsen, Laila Karlsen og Sonja Østling.

En takk til jenteklassen Os skole 1945

Takk for at vi fikk låne pultene deres i en vanskelig skoletid.

Takk til deg "ukjente" for alle papirlapper under pulten med påskrevet hjerte og pil.

Takk for det lange lyse håret festet med tyggegummi på en papirlapp. Jeg har tatt vare på dette og det finnes i min memoarsamling på Halden Bibliotek (Dammer og Haugfolk).

Takk for du delte brødskiva di med sukker på, som lå under pulten.

Takk for blyanten du hadde tygget på,  om det var spenning eller bekymring?

Håper du fikk en fin start i livet, og at du  fikk et vellykket voksenliv.

Er du fortsatt  blant oss har vi løpet av dette året  rukket å bli 83!

Neste gang i del 5

Fredsåret 1945
Hjelp fra svenska kyrkan
Alle lærerne vender hjem
Skolemusikken kommer i gang, og skoletur til København

Les også:

Gutteskolens historie - del 1
Gutteskolens historie - del 2
Gutteskolens historie - del 3
Gutteskolens historie - del 5